Det er først i nyere tid vi virkelig har forstått hvilken betydning barndommen har for voksenlivet.

Frem til 1960-tallet var det som regel nok at barnet var rent i tøyet, høflig og arbeidsomt.

De to siste foreldregenerasjonene har fått stadig flere krav rettet mot seg. Kostholdet skal være variert og sammensatt, og ungene skal følges til en rekke konstruktive aktiviteter, ikke bare holdes friske og sunne.

Lekselesing skal følges opp samen med stadig flere sommeravslutninger, fotballkamper og foreldrefrokoster.

Mange havner i tidsklemma, og oppfølgingen av barna legger beslag på nesten all vår fritid.

Selvstendig og sosial

- Den største og mest tyngende oppgaven er likevel å gi barna god psykisk helse og sørge for at de fungerer godt sammen med andre. Foreldrenes bidrag er det viktigste for at barna skal bli selvstendige personer som tør stole på seg selv, og som er imøtekommende og fleksible nok til å fungere godt sosialt, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Hun er aktuell med boka «Se på meg», som handler om nettopp barn og selvfølelse.

Slik oppdrar du barna til å bli selvstendige individer.

Ikke la din gamle drøm om å bli fotballspiller gå ut over sønnen din.

Gi barnet mestringsopplevelser

Psykolog Peder Kjøs, forfatter av pappaboka «God pappa», tror at mestringsopplevelser kan øke barnets selvfølelse.

  • Akkurat som voksne trives barn med å få ting til. Barnet kan bygge opp identiteten sin ved hjelp av gode opplevelser og erfaringer som foreldrene kan bidra til.
  • Ikke vær forutbestemt på hva barnet skal være flinkt til.
  • Ha høy toleranse for at barnet kan ha en annen personlighet enn deg. Ikke la din gamle drøm om å bli fotballspiller gå ut over sønnen din hvis han aller helst vil sitte inne og tegne.
  • Selvfølelsen til barnet blir styrket når det opplever at det blir satt pris på av foreldrene, uten at det nødvendigvis må briljere i en ferdighet.

Selvfølelse dannes av:

  • Hva vi gjør med og mot barnet
  • Hva vi sier til og om barnet
  • Hvilke følelser barnet vekker i oss
  • Jo nærmere du står barnet, dess mer vil du prege det.
  • Selvfølelsen forteller deg hva du er verdt, hvordan du er, og hvor godt du er likt.
  • Du trenger ikke være flink for å ha en god selvfølelse, men mestring hjelper.

Selvfølelse teller mest

- Mange foreldre føler seg usikre på hvordan barn skal håndteres for å få en levelig hverdag, og samtidig bringe fram et flott menneske på lang sikt, sier Gerhardsen, som mener at god selvfølelse er det vi først og fremst må prøve å bygge opp.

Les mer om barn og folkeskikk: Disse barna blir best likt av andre.

Selvfølelse handler om hvilken verdi barnet opplever at det har, ikke hvor flinkt det er. Selvfølelsen sier deg hvordan du er og hva du er verdt.

Selvtillit handler mer om hva du mestrer eller kan.

Begge deler er viktig!

Her får du barnepsykolog Elisabeth Gerhardsens tips til hvordan du kan styrke barns selvfølelse på de ulike alderstrinnene - uten at du ender opp med en selvopptatt diktator!

Spedbarnet: 0-12 måneder:

Å bli møtt med smil, kos og masse kjærtegn er viktig og nødvendig for babyen. Foreldrene må være fysisk nær barnet og vise ekte glede over å ha fått det.

Et lysende smil bør komme intuitivt hos mor og far når de ser barnet sitt.

Spedbarn får styrket sin selvfølelse ved at det får oppfylt sine primærbehov som mat, godt stell og nok søvn. Godt stell forteller babyen at han har rett til å få sine behov dekket, og at det nytter å si ifra. Babyen skjønner at andre bryr seg om hvordan han har det.

Å kose og kjærtegne babyen gir ham glede over egen kropp, og viser samtidig at du liker å være sammen med ham. Å prøve å lære en baby å vente ved å la ham skrike, virker mot sin hensikt. Foreldrene bør forsøke å være minst mulig borte fra de minste babyene. Barna blir trygge og rolige når de skjønner at du er tilgjengelig for dem.

1-åringen

Som hos spedbarnet formes ettåringens selvbilde av om hun føler seg ivaretatt, verdsatt og forstått. At du gir henne mat når hun trenger det, varme nok klær, at du sørger for å holde henne noenlunde skadefri er med på å gjøre at hun føler seg elsket og verdifull.

1-åringen går dit nesa peker, og river ned alt på sin vei, noe som kan være en utfordring.

Tenk på 1-åringen din som en forsker, ikke som en liten pøbel.

Stopp henne uten å virke sur for at hun prøver seg. Det beste du kan gjøre er å godta at barnet har ett mål: Å utforske verden.

Din oppgave er å sørge for at hun ikke skader seg eller gjør så mye skade på omgivelsene. Lag et hjem der det er mulig å være en aktiv ettåring uten at du må stoppe henne og hindre henne i å bevege seg rundt.

Du må følge med hva hun driver med, og avlede når det er nødvendig.

1-åringen får styrket sin selvfølelse og selvtillit ved å få lov til å prøve seg på ting, få trykke på lysbryteren, spise selv og klatre på en krakk (så lenge hun ikke skader seg).

Sliter barnet ditt med balansen, konsentrasjonen eller å sovne om kvelden? Da kan det være noe galt med barnets sanser.

Du bør godta hennes trang til å undersøke ting, uten å bli sint, og snakke med henne om det hun ser på, forklare og hjelpe henne. Gi trygghet og nærhet og være mest mulig til stede for henne.

2-3-åringen

Nå legges grunnlaget for barnets følelse av rett til egne meninger, og at det er greit å ville noe annet enn andre.

Viljen blir på mange måter sterkere og ønskene tydeligere. Barnet lar seg ikke like raskt avlede som tidligere. Lat som om du er leder i en bedrift når du må avslå urealistiske ønsker eller meninger: Gjør det på en akseptabel måte slik at barnet ikke knekker sammen.

Du kan vise at det er greit å ønske seg ting, men at det er du som bestemmer.

Skill selvtillit og selvfølelse

Familierådgiver Cecilie Hamm ved Framlab Norge holder kurs om barns selvtillit og selvfølelse.

  • Selvtillit får barnet når det presterer og er flinkt til noe. For eksempel sykle, spille fotball eller tegne. Foreldre kan styrke barnets selvtillit ved å gi ros og konstruktive tilbakemeldinger på barnets innsats.
  • Mens selvtillit er noe du får ved å prestere, handler selvfølelse om egenverdi.
  • Selvfølelse får man når man føler seg anerkjent for den man er, uavhengig av hva man er flink til.
  • Selvfølelse er jorden som selvtilliten vokser i. Det handler om hvordan det er å være meg. Har barnet en sunn selvfølelse, er det ikke så farlig om han eller hun ikke er så flink i fotball.
  • Et barn med en sunn selvfølelse vil ikke så lett falle utenfor i barnehagen eller i lek med andre barn, fordi det vil ha et nøkternt og aksepterende syn på seg selv.
  • Barnet vil kjenne det inni seg: Jeg er god nok som jeg er.
  • Man kan ha høy selvtillit, men dårlig selvfølelse.
  • Eksploderer barnet når det ikke mestrer noe, kan det handle om at barnet knytter sin eksistens til det å prestere.

Måten du løser konfliktene på, betyr mer for barnets selvfølelse enn hva det får lov til eller ikke.

La barnet forstå at det er greit å ha ulike følelser, men ikke alltid å vise dem slik det vil. La barnet få være med og bestemme litt, selv om du har kontrollen på hva det er.

Nå begynner arbeidet med å forme et barn som andre også ønsker å være sammen med. Hold på det du har bestemt, selv om barnet blir sint, og ikke la barnet skrike seg til å få viljen sin.

Å mestre gir god selvfølelse: La barnet klatre i trær og prøve seg på en trampoline. Del gleden med barnet i hverdagen. Si at det ser gøy ut hvis barnet husker ekstra høyt, ikke si at barnet er flinkt.

Vær litt gjerrig med ordet «flink». Alt barnet gjør bør ikke betraktes som en prestasjon. De er iikke bestandig flinke fordi de gjør noe. Kanskje har de det bare gøy!

Tomt skryt er like skadelig for barnet som tankeløs kritikk, og kan ødelegge selvtilliten, mener forsker.

Pass på å bruke et akseptabelt språk i nærheten av barna og tenk på måten du snakker til barnet og andre mennesker på. Barn oppfatter mer enn du tror.

3-6-åringen

Nå er selvtilliten og selvbildet i en rivende utvikling. Barna jobber intenst med å lære seg ting og forsøker å forstå omgivelsene og tolke sosiale koder og regler i lek og familieliv.

Pass på at barna mestrer det som er normalt for sin alder.

Det er viktig å beherske alt fra sykling til spising og etter hvert å tørke seg selv på do og kle på seg selv.

Bruk tid på å la barna trene på å få til enkle ting som å ta på seg strømpebuksa, dra opp glidelåsen og hoppe tau. Ta med barnet på hverdagslieg gjøremål.

La dem få skifte lyspærer, lage middag og skifte dekk på bilen sammen med deg.

Når du spør barn om hjelp til hverdagslige gjøremål, får det en følelse av å være ønsket og verdsatt. De skjønner at pappa og mamma vil være sammen med dem.

Barna trenger ikke gå på dyre idretts- og aktivitetskurs for å få styrket selvfølelsen. Det er ofte nok å la dem delta i dagliglivet hjemme og få oppgaver som de behersker.

Selvfølelsen styrkes klart av at barna forstår mer og mer av hva omgivelsene forventer av dem, og at de forstår hva som foregår.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!