Enebarn går for å være bortskjemte, egoistiske og lite flinke sosialt.

- Ingenting tyder på at man kan sette enebarn i bås, men likevel gjør vi det stadig vekk, sier psykolog og forfatter Egil Launes.

Han mener vi altfor lett klistrer merkelapper på barn og forklarer oppførselen deres ut fra det. Dermed får både enebarn, skilsmissebarn og barn med ADHD passet sitt påskrevet.

Noble barn

  • Flest nobelprisvinnere er enebarn, ifølge svenske Aftonbladet.
  • Hvis det er mer enn seks års aldersforskjell mellom søsken, blir de for enebarn å regne.
  • Kjendiser som er enebarn: Alexander Rybak, Maria Bonnevie, Linn Skåber, Tiger Woods, Vladimir Putin og Björn Borg.
  • Det er ca. 100 millioner enebarn i Kina, etter at Deng Xiaoping innførte ettbarnspolitikken i 1979.
  • USAs ledende barnepsykolog på slutten av 1800-tallet, G. Stanley Hall, mente at det å være enebarn kunne betraktes som en sykdom. Enebarn kunne ikke vente å være like tilpasningsdyktige som barn med søsken.

Bare myter

Men forskning viser at enebarn skiller seg lite fra andre barn.

Psykologiprofessor Toni Falbo ved universitetet i Texas er en av dem som har studert enebarn.

Falbo har forsket på enebarn og enebarnfamilier siden 1970-tallet, og den entydige konklusjonen er at de negative forestillingene om enebarn bare er myter.

Enebarn kan derimot ha en tendens til noe høyere intelligens og være litt bedre utdannet enn barn med søsken, men ellers er det ingen forskjell.

- Ingen har noen gang publisert forskning som beviser forestillingene om at enebarnet er ensomt, egoistisk og mistilpasset, sier hun til Psychology Today.

Eldst og yngst

I 2009 var 204 444 norske barn uten søsken, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Mange av de yngste vil etter hvert slutte å være enebarn, siden hele 90 prosent av alle 9-åringer bor sammen med søsken.

Å være enebarn kan sammenlignes med å være både eldst og yngst i en søskenflokk, mener psykolog Launes.

Mange foreldre har store ambisjoner for det første barnet, og foreldrene bruker mye tid sammen med førstefødte.

Men enebarn har også en del felles med den yngste i en søskenflokk. Uten søsken vil jo barnet alltid være yngst i familien.

Sistemann får ofte friere tøyler.

- Det er selvsagt mindre kostbart å skjemme bort ett barn med materielle goder, enn om man har fire. Men det finnes ingenting som tyder på at enebarn er mer bortskjemte enn andre. Enebarn får selvsagt mer tid og oppmerksomhet fra foreldrene, men det har aldri vært skadelig, sier Launes.

SØSKEN ELLER ENEBARN

MÅ LÆRE Å INNRETTE SEG: Enebarnet slipper å krangle med søsken. for noen enebarn kan derfor møtet med verden bli tøff, når man skal innrette seg etter andre og må kjempe om godene. © Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Trygge av å bli sett

Enebarn er ikke mindre sosiale eller mindre veltilpasset i samfunnet, mener Kirsten Hofgaard Lycke, professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo.

Hun har skrevet en doktoravhandling om søskenforhold, og i fjor ga hun ut boka «Søsken for livet», som blant annet handler om hvordan og hvorfor søsken blir forskjellige.

Fra barna er små tilbringer de fleste mye tid i barnehagen, senere på skole og SFO.

Dette gjør at barna fort lærer de sosiale spillereglene.

Hofgaard Lycke opplever dessuten at foreldre med bare ett barn er flinke til å sørge for at barnet får være sammen med andre.

- Foreldre som har ett barn, er ofte mer sammen med det ene barnet, finner på aktiviteter og kommuniserer mer med barnet, sier Hofgaard Lycke.

Hun tror at mye oppmerksomhet fra foreldrene gjør at barnet blir trygt og føler at de nærmeste virkelig bryr seg.

- Det kan jo selvsagt ta overhånd, men jeg er ikke bekymret for det, sier Hofgaard Lycke.

Enebarn blir likemenn

Pedagogikkprofessoren opplever at enebarn får være med i samtalen mer som en likesinnet, og at barnet i større grad får ta del i den voksnes tenkning.

Er det flere barn i familien, venter gjerne foreldrene med voksenprat til barna har lagt seg.

Hun tror det kan være fare for at foreldre til enebarn alltid vil ta parti for sitt eget barn.

De ser ikke at deres eget barn kan være den som starter en konflikt.

- Har man flere barn, vil man som regel se at de starter krangler etter tur, sier Hofgaard Lycke.

Hun tror at enebarn kan virke mer avhengige av foreldrene enn barn med søsken når de er små.

Men dette vokser de vanligvis av seg innen skolealder, særlig dersom foreldrene oppmuntrer dem til å leke med andre barn.

Naturlig med maktkamp

Enebarn er ofte mer beskyttet enn barn med søsken, tror psykolog Egil Launes.

Foreldrene har bare det ene barnet, og de føler seg mer sårbare. Skjer det noe med det ene barnet, vil de stå tomhendte tilbake.

- Dette avhenger selvsagt også av foreldrenes personlighet. Ikke alle er like bekymret, sier Launes.

For dem som prøver å få flere barn uten å lykkes, kan det føles tungt at barnet ikke får søsken.

Og barnet selv vil gå glipp av det positive ved å være knyttet så nært til andre barn.

Uten søsken vil man gå glipp av kampen om posisjon i søskenflokken, og det har både positive og negative sider.

Kan savne familieidentiteten

Enebarnet slipper å kjempe fordi det har sin ubestridte posisjon. Men for noen kan møtet med verden bli tøff, når man skal innrette seg etter andre og må kjempe om godene.

- Men å være enebarn vil ikke ha betydning for hvordan barnet klarer seg senere i livet, understreker Launes.

Han tror enebarn kan savne litt av den familieidentiteten søsken er en del av.

Disse kan imidlertid erstattes av gode venner.

- Mange som vokser opp med søsken, velger uansett å knytte bånd til venner, mens søskenforholdet nedtones i voksen alder. Her er vi svært ulike.

Les også:

Perfekt timing for søsken

10 bøker for storesøsken

Slik takler du søskenkranglingen

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!