- På samme måte som mobiltelefoner trenger opplading for å få fullt batteri, trenger barn følelsesmessig påfyll for å ha overskudd til å mestre hverdagen. Dette påfyllet kan beskrives som følelsesmessig «lading» og er en god tilnærming når du ser at barnet ditt er sutrete, sier barnepsykolog Cathrine Hunstad–Ulriksen.

Du har hentet din toåring i barnehagen, og fra hun fikk øye på deg da du kom inn i barnehagen har hun smågrått. Det fortsetter i bilen og stopper heller ikke når dere kommer hjem.

Du skal i gang med å lage middag og blir litt irritert på den lille som står og trekker deg i buksene og smågråter. Du prøver å få henne i gang med å leke sånn du kan få fred til å lage middag, men uansett hva du foreslår så avviser hun det. Det eneste barnet ditt vil, er å sutre og klenge på deg.

Følelsesmessig lading

De fleste foreldre har vært i slike situasjoner. Mange har kjent på en skiftevis følelse av dårlig samvittighet og irritasjon. Irritasjon over at du ikke kan få fred til å lage middagen ferdig. Dårlig samvittighet fordi du er irritert på ditt eget barn og det kjennes ikke bra.

- Et godt råd i denne situasjonen er å sette seg ned på gulvet sammen med barnet. Bare sitt helt i ro og slapp av uten å gjøre noe. Hvis du er tålmodig og gir barnet den tiden det trenger, vil et barn som har savnet sin mor eller far hele dagen ikke bruke veldig lang tid på å samle seg, sier Hunstad-Ulriksen.

Denne typen følelsesmessig ”lading” kan gjøre ettermiddagene roligere og hyggeligere for alle, og er en god ting å gjennomføre etter en lang dag i barnehagen, råder Hunstad-Ulriksen.

- Slike stunder med nærhet er en investering som ofte gir avkastning resten av dagen, fordi barnet har mer overskudd. Ofte vil barnet selv forlate deg når hun har fått det hun hadde behov for. Vent til du er sikker på at barnet er kommet i gang med ett eller annet før du reiser deg. Hvis det ikke er noe annet i veien enn vanlig trøtthet og savn vil du nå kunne forlate barnet for å lage middag, sier Hunstad–Ulriksen.

To slags gråt

I blant annet Danmark er det vanlig å skille mellom to typer gråt: Kallegråt og slippegråt.

Hos små barn kjennetegnes kallegråt ved at tårene renner samtidig som barnet lager en mmmmmm- lyd. Dette er barnets måte å be om trøst og hjelp på. Det er denne gråten vi ofte kaller sutring.

Motsatt av kallegråt er slippegråt. Den er hulkende, ukontrollert og kommer helt nede fra magen. Den forløser dyp sorg eller smerte, og varer sjelden lenge. Små barn reagerer ofte med å bli trøtte etter slippegråt.

Barnet ber om trøst

Når barn smågråter kaller vi det ofte sutring. Ordet sutring er negativt og skaper irritasjon.

"Nå har du sutret lenge nok", eller "nå må det bli slutt på denne sutringen" kan vi finne på å si til barnet. Som om sutringen er noe barnet gjør for irritere oss.

Men små barn er ikke strategiske og legger ikke planer på den måten. De ber bare om oppmerksomhet.

Misvisende å kalle det sutring

- Vi voksne glemmer ofte hvor slitsomt det kan være for små barn å være i barnehage. Mange av oss voksne er slitne og trenger å slappe av når vi er ferdig på jobb. Barn har i enda større grad behov for dette, sier Cathrine Ask, førskolelærer, foreldreveileder og forfatter av boken Hverdagslæring i barnehagen – for både voksne og barn.

Sutring eller smågråting er egentlig ikke annet enn et uttrykk for barnets behov for å bli sett og hørt og bør derfor ikke møtes med irritasjon, påpeker Ask.

- Det er misvisende å kalle denne bønnen om kontakt for sutring. Kanskje vi gjør det for å slippe å forholde oss til det barnet ønsker, når vi selv er slitne og opptatt med noe annet. Uansett grunn resulterer denne irritasjon ofte i at vi gir barnet akkurat det motsatte av hva det har behov for, sier Ask.

Avvisning virker mot sin hensikt

Jo mer irritert du blir på barnet, desto lettere kan du ha for å avvise barnet. Men avvisning virker mot sin hensikt. Barn som føler seg avvist sutrer og kommer ikke i gang med lek. Sutringen forsterkes i stedet for å avta.

- Å bli avvist er det samme som ikke å bli forstått på sine behov. Særlig små barn som ennå ikke kan uttrykke sine behov verbalt har behov for å bli ”lest” av sine omsorgspersoner, sier Hunstad–Ulriksen.

Neste gang barnet ditt sutrer, bør du derfor gi det en følelsesmessig lading. Noen minutters ro og nærhet kan gi deg resten av ettermiddagen fri for sutring.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!