- Ingen barn er et direkte resultat av hvordan foreldrene oppdrar dem, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk og forfatter av flere bøker om barneoppdragelse.

- Om alle hadde fulgt de samme rådene, noe som selvsagt er helt umulig, ville noen barn fortsatt blitt englebarn og andre mer krevende urokråker. Gener betyr mer enn mange tror, mener professoren.

Ulvund går hardt ut mot egne kolleger i sin nye bok Rakkerunger og englebarn. Der skriver han blant annet følgende:

«Ingen ser ut til å være opptatt av det mirakuløse faktum at de fleste barn blir helt normale selv om de vokser opp med foreldre som takler omsorgen og oppdragelsen av egne barn helt forskjellig. (...) Likevel kappes fagfolk og selvoppnevnte eksperter om å gi foreldre oppskriften på en lykkelig barndom og et bra utfall på lengre sikt. Den oppskriften finnes ikke!»

- Om småbarnsforeldre blir like forvirret av alle rådene om barneoppdragelse som jeg blir av kostholdsråd, er det grunn til bekymring, sier Ulvund til Foreldre & Barn.

- Men har ikke du selv, gjennom mange år, kommet med slike ekspertråd som du nå er så kritisk til?

- Ja, det er klart jeg møter meg selv i døra. Men jeg blir stadig mer forsiktig med å servere slike fikse løsninger, sier Ulvund.

Hjelp til å slutte å kjefte? Her er 12 råd til positiv barneoppdragelse.

Se barnets behov

  • Rotete barn kan trenge rutiner, grenser og belønning for å bli flinkere til å rydde, mens ryddige barn noen ganger bør trenes opp til å tåle rot og til ikke alltid å følge rutinene.
  • Dominerende barn må minnes på å slippe andre barn til, mens samarbeidsvillige barn kan trenge hjelp for ikke alltid å komme sist i køen.
  • Irritable barn kan trenge rutiner og eget rom for å få sove godt, mens mange harmoniske barn sover 12 timer i strekk nesten uansett hvor de ligger.
  • Sosiale barn kan være naturlige verdensmestere som blir ufordragelige om de roses for alt. Både sosiale og nysgjerrige barn kan takle utfordringer som er større enn det de egentlig mestrer.
  • Sjenerte og tilbaketrukne barn kan trenge ros for små fremskritt når de skal prøve en aktivitet de tror de ikke klarer.
  • Enkelte barn er så robuste at de tåler samlivsbrudd, flytting og andre stressituasjoner helt fint, mens mange tilbaketrukne barn og irritable barn er følsomme for den minste lille forandring.

Tre råd for alle

Professoren vil bare gi tre råd som kan gjelde for alle:

1. Det første og viktigste er å gi barna betingelsesløs kjærlighet, altså vise at du er glad i dem uansett oppførsel.

2. Deretter må du tilpasse oppdragelsen til hvert enkelt barn.

3. Det siste rådet er å være en tydelig voksen med klare grenser.

Kjærlighet er det viktigste i barneoppdragelsen. Her er åtte tegn på at barnet ditt elsker deg også.

Kan slå av genene

Barn er født med forskjellig temperament, så det som fungerer på ett barn, fungerer ikke i det hele tatt på andre.

Har du et barn med et aggressivt temperament, kan det hende du må bruke mye tid og energi på å «skru av» de aggressive genene.

Gener kan nemlig slås av eller på, og det gjør at noen foreldre må jobbe hardere med barneoppdragelsen enn andre.

Ulvund er opptatt av at verken tilknytningsomsorg, adferdsanalyse eller andre oppdragelsesretninger bør presenteres som en fasit for alle.

- Barn skal ikke ha samme oppdragelse, og det er du som er den beste eksperten på ditt eget barn. Alle barn tåler litt motgang, at foreldrene av og til har dårlige dager, og at foreldrene endrer oppdragelsen etter hvert som de får nye erfaringer. Vend det døve øret til når du får råd du er uenig i.

Søskenkjærlighet kan også være sterk. Her er ti gode grunner til å få et barn til.

- Ikke for mange råd

- Rådene kan ofte leses som en helgardering, akkurat som kostholdsråd. Det er ikke slik at det automatisk går galt dersom du ikke følger rådene mine, sier barnespykolog Elisabeth Gerhardsen.

Elisabeth Gerhardsen og psykologiprofessor Willy-Tore Mørch er blant dem som, ved siden av Stein Erik Ulvund, oftest gir råd om barneoppdragelse i norske medier. Begge er enige i at oppdragelsen må tilpasses hvert enkelt barn, og at det sjelden finnes en fasit.

5 hovedtrekk i personligheten

  1. Følelsesmessig stabilitet: Er barnet rolig og harmonisk eller irritabelt og stresset?
  2. Utadvendthet: Er barnet sosialt og imøtekommende eller sjenert og tilbaketrukket?
  3. Åpenhet: Er barnet nysgjerrig og søkende - eller forsiktig? Har han mye fantasi eller foretrekker han å gjøre det han kan fra før?
  4. Selvdisiplin: Er barnet tålmodig og ryddig eller utålmodig og rotete? Klarer hun å utsette behov for å nå langsiktige mål?
  5. Medmenneskelighet: Er barnet positivt og samarbeidsvillig eller egoistisk og konkurranseinnstilt?

Mørch mener ekspertene må klargjøre om rådene deres er akseptert barnepsykologisk kunnskap eller ikke.

- I dag gir utviklings- og barnepsykologien ganske entydige prinsipper for hensiktsmessig barneoppdragelse, selv om det er rom for individuell variasjon. Når man uttaler seg om et problem, må man ta forbehold om at det er detaljer man ikke kjenner til. Og finnes det andre måter å håndtere problemet på, bør det redegjøres for dem. På den måten vil ekspertene sjelden komme med fasiten, men med alternativer.

Mørch synes ikke det er for mange ekspertråd i media.

- Det verste som kan skje er at barneoppdragelse blir utviklet i lukkede, sosiale rom, der myter får leve i beste velgående, og kulturelle, religiøse og tradisjonsbundne praksiser får leve uten innsyn og debatt. Jo flere stemmer i media, dess bedre barneoppdragelse.

Verken Gerhardsen eller Mørch hadde lest boka til Ulvund da denne artikkelen ble skrevet.

Les også:

Ti tips til god oppdragelse

Streng oppdragelse gir utagerende barn

Ikke la kjeftingen bli en vane

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!