Foreldre gir barna sine 20-30 beskjeder i timen. Barna følger kanskje halvparten av dem. "Normal ulydighet," sier ekspertene - og ber deg skjerpe språkbruken din.

For det er ikke sikkert at 6-åringen tar poenget hvis du er frustrert og skriker, fra entreen og opp til stua: "MÅ du alltid slenge fra deg jakka på gulvet? Mamma er lei av å henge den opp etter deg!"

Tvang til ingen nytte

- Prøv å unngå å virke tvingende. Si "du kan" i stedet for "du må," råder Linda Munkvold, spesialist i barne og ungdomspsykologi ved Universitetet i Bergen.

- Da unngår du som voksen å virke tvingende i måten å snakke på. Dette gjør sannsynligheten mindre for å trigge opposisjon og motstand hos barnet, sier Munkvold til Foreldre.no.

"Skal", ikke "kan"

Et annet triks er å formulere seg i setninger som sier "Jeg skal, du kan".

For eksempel: "Kom, nå skal jeg finne fram pysjen din, og så kan du legge deg".

Eller: "Nå skal jeg ta opp matteboken din og vise deg hvilken side du kan starte på".

- Barnet opplever deg som forutsigbar hvis du sier noe om hva du skal gjøre, og barnet samtidig får vite noe konkret om hva det kan gjøre.

Lederegenskaper

Ifølge Munkvold starter mange maktkamper med at foreldre ikke får etablert gode samarbeidsrelasjoner med barna sine.

- Å være en god forelder, handler ofte om å være en god leder. Og ledelse bygger på relasjon, poengterer hun.

- Dersom relasjonen er dårlig, vil barnet gi deg masse motstand når du vil ha det til å følge beskjeder.

Vær tydelig!

Det bør være samsvar mellom det du uttrykker med ord og non-verbalt, altså med kroppsspråk, tonefall og ansiktsuttrykk. Hvis du sier "ja", bør du late som du mener det, selv om du ikke nødvendigvis gjør det. Kroppsspråk og tonefall bør være positivt eller nøytralt, sier Munkvold.

- Slik beholder du den nødvendige autoriteten. Og barnet skjønner tydelig hva som er budskapet ditt.

Beskjedene må følges opp

Det er avgjørende at du klarer å fange barnets oppmerksomhet før du gir en beskjed.

Møt barnet der barnet er. Bøy deg ned i samme høyde når du snakker.

- En viktig forutsetning for hyggelig samspill mellom foreldre og barn, er at barna lærer å høre på de voksne, sier atferdanalytiker og forsker Jørn Isaksen.

- Hvis barnet ikke gjør som du sier, bør du se nærmere på hva du sier, når det blir sagt og hva som skjer når barnet ikke hører etter. Foreldre kan ofte gi veldig mange beskjeder uten å kreve av barnet at beskjedene blir fulgt opp, forklarer Isaksen.

- Barnets lærdom er da at det ikke er så farlig om det hører etter eller ei.

Over barnets fatteevne

Isaksen synes at barn i mange tilfeller blir overvurdert. Det er viktig å tilpasse språket sitt etter barnets alder og språkforståelse, ikke gi beskjeder som er for kompliserte.

- For eksempel er det ikke uvanlig å høre foreldre si til en 2-åring: "Nå må du gå og legge deg lille venn, for du skal tidlig opp i morgen, og om det blir for sent i kveld, så blir du veldig trett i morgen."

Kort og greit

- Beskjeder skal være korte, presise og om mulig atferdsbeskrivende, sier Isaksen.

- En god tommelfingerregel å la 1-åringer forholde seg til ett- og to-ordssetninger, 2-åringer til to- til treordsytringer, mens 3-åringen tåler beskjeder på tre-fire ord, mener Isaksen.

- Men selvsagt finnes det mange unntak.

Litt om gangen

Willy-Tore Mørch, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord), anbefaler foreldre å tenke nøye gjennom hvilke beskjeder de vil at barnet skal følge.

- Ikke alle beskjeder er like viktige. Velg et par-tre viktige handlinger du vil at barnet skal gjøre når det blir bedt om det, sier Mørch.

- Dette kan for eksempel være å vaske hendene etter toalettbesøk, å rydde opp lekene før leggetid og å henge på plass jakka når han kommer inn, foreslår Mørch.

- Og når barna har lært seg dette, kan du gi dem nye rutiner å jobbe med.

Eksempler på uklare beskjeder:

  • Slutt med det der!
  • Pass deg - vær forsiktig!
  • Vær snill med lillebror!
  • Ikke løp!
  • Ikke gris så fælt!
  • Sitt fint!
  • Spis skikkelig!

Eksempler på tydelige beskjeder:

  • La Anne få tilbake leken sin!
  • Vi går rolig i trafikken!
  • Slutt å løpe etter lillebror!
  • Vi løper ikke inne i stua!
  • Tørk deg på hendene når du griser, er du snill!
  • Vi sitter på rumpa på stolen!
  • Spis med gaffel!

Kilde: Carolyn Webster Stratton, De Utrolige Årene

Ingen valgmulighet

Mørch poengterer hvor viktig det er - i tilfeller der barnet ikke skal få ta valget - å unngå formuleringer som gir dem en opplevd valgmulighet.

- Unngå spørsmålsform, fordi barnet opplever en mulighet til å si nei. I stedet for å spørre "Kan du rydde opp lekene dine før vi skal spise?", bør du si tydelig hva som skal skje: "Nå vil jeg at du rydder opp lekene dine i lekekassa. Vi skal snart spise."

La barnet rase fra seg

- Men hva om barnet ikke følger beskjeden som er gitt på oppskriftsmessig måte?

- Da må du gi beskjeden en gang til. Legg til "Jeg vil at... ", og gjenta begrunnelsen. Dersom barnet begynner å protestere, rope og trasse - ignorér dette ved å snu deg vekk og unngå å kommentere det. La barnet rase fra seg. Når det har roet seg, gir du beskjeden på nytt.

Så snart barnet begynner å følge beskjeden, fortjener det umiddelbar ros.

- Da oppmuntrer du barnet til å fortsette.

Frata barnet et privilegium

En siste mulighet, hvis barnet fortsatt ikke etterkommer beskjeden, er å si ganske rolig:

"Hvis du ikke legger lekene dine i lekekassa nå, vil jeg låse inn sykkelen din i garasjen i én time."

Ifølge Mørch er det viktig å gi en eller annen tidsangivelse, som for eksempel "til barne-TV begynner". Da fratar du barnet et privilegium.

- Velg et privilegium som barnet vanligvis har fri tilgang til. Ikke et ekstremt viktig privilegium - som et kinobesøk du har lovet barnet - men heller sykkelen, barne-TV, data-tid eller ute-tid, tipser Mørch.

Same procedure

- Og dersom barnet fortsatt ikke vil rydde lekene sine - og kanskje sier "Det gjør ikke noe, jeg skal ikke bruke den likevel" - så unngå å kommentere det. Gå og lås inn sykkelen. Situasjonen er avsluttet og du rydder bort lekene.

Men ved neste naturlige anledning gir du beskjeden på nytt og følger samme rutine.

- Etter et par-tre slike erfaringer vil normale barn forstå at foreldrene mener alvor. Da gir de etter og følger beskjeden.

Skeptisk til trusler

Jørn Isaksen har et annet syn enn Mørch på å komme med trusler og frata barnet goder.

- Det virker mot sin hensikt å straffe barn på denne måten, mener Isaksen.

- De lærer hurtigst, best - og mest varig - hvis de mottar positive tilbakemeldinger.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!