«Jeg er tørst!» «Jeg får ikke sove!» «Jeg må tisse!»

Noen barn gjør alt de kan for å utsette leggetiden.

- Å legge seg kan være skummelt. Alt som er trygt og gøy avsluttes ved at lyset slukkes og døra lukkes. Det er helt naturlig at barna prøver alle strategier de tidligere har hatt suksess med.  Og foreldrene bør etterkomme disse ønskene en periode, sier Willy-Tore Mørch, norsk psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø.

Han får støtte av Belinda Ekornås, psykologspesialist, RVTS Øst.

- Barn synes det er trygt og godt å ha en voksen hos seg når de skal sove, og det er helt naturlig at de søker trygghet hos sine foreldre. I en leggesituasjon vil derfor mange barn prøve å få foreldre til å være hos dem lengst mulig, sier hun.

Gi tydelige alternativer

Når barnet ser på deg med bedende blikk og spør om bare «én kos til» er det ekstra vanskelig å si nei.

- I slike situasjoner er det lett som forelder å tenke at en enten skal være veldig konsekvent og ikke gi barnet verken klem eller drikke, eller at en er slem og få dårlig samvittighet dersom en ikke gir både klem og drikke, sier Ekornås.

Hun forteller at foreldrenes oppgave verken er å være «knallhard» og ikke gi etter, eller å være «snill» og gjøre alt barnet ber om.

- Oppgaven til foreldre er å lære barnet å roe seg ned selv, klare å bli trygg og falle til ro alene. Dette er en viktig oppgave alle barn må lære, sier Ekornås.

I stedet for å forhandle kan du komme med tydelige alternativer. Vil barnet for eksempel ha døra åpen eller nattlyset på?

Snakk om gode minner

Er det noe som har vært vanskelig i løpet av dagen anbefaler ekspertene at man snakker om det på ettermiddagen, ikke rett før leggetid.

- En kveldshistorie er nedroende. Fortell minner fra ferien som inkluderer bølger, sandstrand, fly med flygende teppe, og si god natt til besta og besten, tanter og onkler, tipser Ekornås.

Dette skaper trygghet og kan gjøre barnet roligere, som igjen kan redusere at barnet drar ut leggetiden.

På soverommet bør lyset være dempet. La gjerne barnet ha et spesielt teppe eller kosebamse. Det kan også være en trygghet.

- Den som legger barnet må være rolig og trygg, spesielt når barnet blir urolig. Barn merker fort om foreldre blir urolig, og dette gjør at barnet også blir urolig. Snakk rolig, og hjelp barnet ditt å finne trygghet selv, sier Ekornås.

Hun tipser om å bruke nattlys, eller en åpen dør for de barna som er redd for mørket.

Ha et fast leggerituale

Et fast leggerituale og en god leggerutine hjelper barnet å forberede seg på at det er tid for å sove. Når rutinen gjentar seg hver kveld føles det beroligende.

- Ha en rutine som er enkel og rolig. Unngå det som er aktiverende. Dette gir forutsigbarhet og trygghet for barnet og gjør det lettere å roe seg, sier Ekornås.

Det er viktig å forberede barnet på at det nærmer seg leggetid og på hva det kan forvente seg. Snakk gjerne om leggetiden og fortell at dere skal lese en bok eller synge nattasang.

- Leggerutinene kan inneholde å lese i ei bok i 10 minutter, gi en kos, si at «nå slukker jeg lyset og du skal sove». Hvis barnet sier det er tørst, ha en klem til, må tisse eller lignende er det helt greit én gang. Hvis det gjentar seg kan man gå inn til barnet, si at det er natta nå og at barnet må sove, sier Mørch.

Når rutinene er innarbeidet kan man tillate seg å si til barnet etter at det har fått et glass vann og en siste klem, at det må sove nå og ikke spørre mer om å komme opp.

Gi trygghet framfør trøst

Hvis barnet ber om oppmerksomhet, er nødt til å si deg noe eller begynner å gråte er det sannsynligvis fordi barnet føler seg utrygg.

- Gi trygghet framfor trøst. Ved å trøste vil beskjeden du gir til barnet være at det å ligge alene i senga er noe å være redd for. Si heller:«Rommet ditt er helt trygt, og døra kan være åpen slik at du kan høre oss». Eller minn barnet på at det har kosebamsen hos seg og kan kose med den, sier Ekornås.

Enkelte barn synes det er trygt og sovner godt hvis de vet at mamma eller pappa kommer innom en tur senere, mens andre barn da vil ligge lys våken å vente til en av foreldrene kommer tilbake.

- Det er du som forelder som vet best hva som vil gjøre at ditt barn blir trygg nok til å falle til ro. Prøv deg frem, anbefaler Ekornås.

Mørch poengterer at dette også er avhengig av barnets alder.

- Små barn under 3-4 år har ikke forutsetning for å regulere egne emosjoner, men er avhengig av at omsorgspersonene regulerer følelsene for dem. Derfor bør man aldri ignorere småbarnsgråt i forsøk på å lære at det ikke nytter å mase om kontakt. De har kort og godt ikke forutsetning for å forstå det, sier Mørch.

Også eldre barn over 3-4 år kan fremdeles ha behov for å få bekreftet at foreldrene er en trygg base.

- Hvis barnet skulle bli skremt av noe, har hatt en skummel drøm, at det har vært en uvanlig lyd i huset eller lignende, skal barnet selvfølgelig roes ned og trøstes, sier Mørch. ​

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!