I en spørreundersøkelse gjennomført av analysebyrået Visendi for Klikk.no kommer det fram at nesten en femtedel av de spurte har straffet sine barn fysisk i løpet av de siste to årene.

Spørsmålet de ble stilt var følgende:

Har du i løpet av de to siste årene opplevd én eller flere konfliktsituasjoner med ditt/dine barn som har medført at du reagerte mer fysisk enn du hadde trodd du kunne gjøre?

18,1 prosent av de spurte svarer ja. Hele 19,7 prosent av fedrene hadde vært i en fysisk konfliktsituasjon med sine barn, mens kun 16,6 prosent av mødrene hadde gjort det samme.

Er du barn i Nord-Norge er sjansen minst for at du skal bli utsatt for fysisk avstraffelse, skal vi tro undersøkelsen. Kun 6,6 prosent av foreldrene i nord hadde fysisk straffet sine barn de to siste årene. Verre var det i Trøndelag, hvor 29,4 prosent av foreldrene hadde blitt fysiske i når konfliktene toppet seg.

Tallene stemmer

Tallene i Visende-undersøkelsen er ganske samsvarende med en undersøkelse gjennomført av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Den viser at i overkant av 80 prosent av barn og unge aldri hadde opplevd at en voksen i familien hadde slått dem med vilje. Undersøkelsen viser likevel at mild vold og milde overgrep rammer et betydelig antall barn og unge i løpet av oppveksten.

- Det er selvfølgelig vanskelig å sette opp helt sylskarpe skillelinjer for hva som er uakseptabelt overfor barn, for eksempel når treåringen slår seg vrang i butikken og man har behov for å ta hardt i barnet og kanskje løfte det opp, men mye tyder på at de fleste former for fysisk avstraffelse overfor barn virker mot sin hensikt, sier Geir Øyvind Borgen, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

- Generelt er det nok slik at vi i Norge, og de nordiske landene, har en ganske høy terskel for å straffe barna våre fysisk, men man skal ikke lenger enn til England for å finne en større aksept for klapsing og dasking, tilføyer Borgen.

I stedet for å slå

  • Sett tydelige grenser.
  • Frata barn privilegier, men som en konsekvens av handlinger. Eks: Er regelen at barnet skal ha på hjelp i slalåmbakken, og barnet likevel tar den av, så dra inn heiskortet og reis hjem, i stedet for å true med at barnet ikke får lommepenger, eller lørdagsgodt.
  • Begrens antallet valg til noen få områder. Eks: Legg fram to bukser til barnet om morgen, og be det velge, i stedet for å la det plukke fra klesskapet sitt.
  • Har du problemer med trassige barn, så ha å regler som du klarer å gjennomføre. Maks inntil fem regler.
  • Eks: Regelen om at barnet må spise opp maten er tøvete, særlig dersom foreldrene har forsynt barnet. Hva hvis barnet faktisk er mett? En god regel er derimot at barnet skal sitte ved bordet å spise maten sin.

Kilde: Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund, og forfatter av en rekker bøker om barn - blant annet Forstå barnet ditt 2- 5 år.

Absolutt nulltolleranse

- Det vi alltid har sagt er at all form for vold mot barn er uakseptabelt, sier nestleder hos Barneombudet, Knut Haanes.

- Vi ønsker ikke å gå inn på noen som helst diskusjon om hva som kan være tillatt overfor barn. Hos oss er det absolutt nulltolleranse for enhver form for fysisk irettesettelse av barn. Vi forstår at barneoppdragelse er vanskelig, men vi kan aldri tillate oss å komme i en situasjon hvor vi diskuterer hva som er tillatt.

Les også: Forbudt å klapse barn

Barnet glemmer ikke

Undersøkelsen som Visendi gjennomførte for Klikk Foreldre viser at nesten alle dem som erkjente sin skyld, raskt ble fyllt med anger. 95 prosent av dem som innrømmet fysisk avstraffelse av sine barn sa at dette skulle de gjerne sett ugjort.

- De fleste vet jo at det de har gjort er feil og ber om unnskyldning, men det sletter likevel ikke helt ut slaget eller dasken i barnets erindring. Det er litt som å slå inn en spiker i et hvitt gjerde. For selv om du trekker spikeren ut igjen, vil det likevel stå igjen et merke, sier spesialist i barne- og ungdomspsykologi Elisabeth Gerhardsen, og forfatter av boken Gode knep for småbarnforeldre.

- De aller fleste, antagelig alle foreldre, kommer en eller flere ganger i løpet av barnets oppvekst til å kjenne på trangen til å fike til ungen, riste, dytte eller liknende. Men det betyr ikke at det er greit, ufarlig eller hensiktsmessig, utdyper Gerhardsen.

- Fysisk straff gir uønskede bivirkninger som at barnet lærer at det er greit å bruke makt for å få viljen sin, at barnet kan utvikle en engstelig og aggressiv adferd og at barnet i voksen alder ville kunne ha vanskelig for å forlate en eventuell voldelig partner.

Les også: Barnet rammes av vold mot mor

Høyesterett tillater klaps

I 2005 avsa Høyesterett en kjennelse som sendte sjokkbølger innover blant annet Barneombudets korridorer. Rett nok dømte landets viseste jurister en far for å ha slått sitt barn, men likevl sa de i domspremissene at det å klapse sitt barn måtte være lovlig.

- Vi reagerte veldig på denne dommen og har i etterkant jobbet for å få paragraf 30 i Barneloven endret, sier Haanes.

- Endringen er nå ute på høring, og vi har grunn til å tro at den vil gå igjennom.

Det vil bety at enhver form for fysisk avstraffelse av barn vil bli forbudt, eller slik som lovmakerne formulerer seg: "All bruk av vald mot barn, både fysisk og psykisk, er forbode. Dette gjeld òg når den fysiske og/eller psykiske valden brukast som straff av barn i oppsedinga."

Les også:

Ikke prøv å være superforeldre

Røyker hasj og ammer barn

ADHD-jenter usynlige

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!