Hva skal man si, og hva skal man absolutt ikke si, når barna bråker, roter og maser? Og hvordan bør man egentlig respondere når 4-åringen stolt viser fram krusedulltegning nummer fem tusen? Får barnets selvtillit en knekk om man ikke skryter like mye hver gang?

Spør deg selv

- De ordene som er riktige for én forelder, er ikke nødvendigvis rett for en annen. Men nå og da kan det være klokt å sjekke om ordene våre stemmer med hjertet. Spør deg selv: er dette en ok måte å snakke til barnet mitt på? Ville jeg likt at noen snakket slik til meg? sier familierådgiver fra Cecilie Hamm ved Famlab Norge.

Cecilie Hamm og førskolelærer og forfatter Anne Nielsen ved Foreldrepraxis.no deler her noen av sine kjøreregler for hvordan foreldre best kommuniserer med sine barn.

Dette bør du ikke si til barna:

1. Nei!

Det er egentlig ikke noe feil med å si «nei», så lenge det ikke brukes i alle sammenhenger.

- Men det er bedre å si hva du ønsker at barnet skal gjøre, i stedet for å si hva det ikke skal gjøre, mener Anne Nielsen, som i flere år jobbet med barn med spesielle behov og som SFO-leder.

Hun har også skrevet bøkene "Han b'ynte", om barn og konflikter, og "Fra snill til englevill", om de usynlige barna.

Barn må få lov til å være helt vanlige, og vite at det er helt greit.

- Si heller: "Sitt stille på stolen" i en rolig og bestemt tone, enn å brøle: "ikke vipp på stolen". Det er enklere for barnet å forstå, sier Nielsen.

De strenge nei-ene bør du spare til de gangene du virkelig vil stoppe barnet fra å gjøre noe, fordi det er farlig eller fordi det holder på å ødelegge noe.

Men ikke skrik "nei" fra andre enden av stua om toåringen står med hodet oppi en av potteplantene og graver. Gå bort til barnet, si "nei, dette får du ikke lov til" med bestemt stemme, og ta det bort.

- Kanskje må du si "nei" og følge barnet bort fjorten ganger etter hverandre, men da får du heller gjøre det. Du må være staere enn barnet. Noe som ikke alltid er like lett, for en toåring kan være veldig sta, ler Nielsen.

- Men har du først sagt "nei", bør du forsøke å holde det.

Det vil automatisk bli mye "nei" når barnet er i den alderen at det vil undersøke verden. Men samtidig ønsker foreldre gjerne at barnet også beholder vitebegjæret og nysgjerrigheten.

Her er anerkjennende kommunikasjon et viktig stikkord, mener Nielsen.

- Det som kjennetegner denne måte å snakke med barn på, er en vilje til å lytte til hva barnet faktisk sier, og så gi et svar som ikke er fordømmende eller nedlatende, forklarer hun.

For eksempel når barnet maser om mer sjokolade, kan du si: "Jeg skjønner at du har lyst på mer sjokolade, men det er ikke godt for kroppen din, så derfor kan du ikke få mer".

- Da svarer du på det konkrete i barnets henvendelse, holder fast ved nei-et, men anerkjenner også de underliggende følelsene - lysten, sinnet, gleden, sorgen - som finnes i situasjonen, sier Nielsen.

Les mer om barneoppdragelse: Slik får du selvstendige barn

2. "Mamma blir lei seg"

- Det bør ringe noen bjeller når du omtaler deg selv i tredje person. Bruk "jeg" når du snakker om deg selv. Det er mer personlig, og er lettere for små barn å forstå, oppfordrer familierådgiver Cecilie Hamm.

- Omtaler du deg selv i tredje person når du snakker med barnet, og for eksempel sier: " Mamma liker ikke at du hopper i sofaen " i stedet for "jeg liker ikke at du hopper i sofaen", blir det et mer generelt og svevende utsagn.

Det blir vanskeligere for barnet å oppfatte budskapet, mener Hamm.

Familierådgiveren mener også at det kan være lurt å unngå å begynne setningen med "du" når man snakker til barnet.

- Når man sier:"du er rampete", definerer man barnet, forteller det hva det er. Start heller setningen med "jeg", som i: "jeg liker ikke at du kaster mat på gulvet" tipser Hamm.

- Da blir det noe du synes og mener, noe personlig, og du unngår å stemple barnet.

3. Så flink du er!

Ukritisk ros kan enten gå barnet til hodet og gjøre det egosentrisk og selvsentrert eller - enda verre - skape en følelse av krav om perfeksjon.

- Barn må lov å være vanlige, gjennomsnittlige , og vite at det er helt greit, sier Anne Nielsen.

Målet til foreldre må være å gi barna et realistisk selvbilde, ikke et fantastisk, mener hun.

- I stedet for å rose hver eneste tegning barnet lager som det skulle vært malt av Da Vinci, kan du være nysgjerrig på hva det faktisk forsøker å få til, oppfordrer hun.

Si for eksempel: "Her ser jeg at du har tegnet en sol og brukt masse gult, det er en fin farge, den liker jeg også".

Da viser du interesse for det barnet har forsøkt å uttrykke.

- Du kan også spørre barnet hva det har tegnet og la det få lov til å fortelle deg om innholdet i tegningen. Det er dette som er å se og høre barn, sier Nielsen.

4. Vi får se...

Det er lett å svare "vi får se" når barnet spør om noe som innebærer at du må treffe en beslutning du ikke orker å ta stilling til der og da.

Et slikt svar virker gjerne mot sin hensikt, fordi barnet sannsynligvis vil bli enda mer motivert for å stille det samme spørsmålet om igjen helt til du gir et ordentlig svar.

- "Vi får se" og: "kanskje, om du er snill", er svar foreldre lett lirer av seg, men som gjør barna usikre. Vet du ikke helt hva du skal svare, så vær ærlig og si at du trenger tid til å tenke over det. Si at du vil ha svaret klart etter barne-tv, for eksempel, så unngår du å gi løfter du ikke kan holde, anbefaler Hamm.

Slik blir du også et godt forbilde for barnet.

- Barnet lærer at ingen kan forventes å ha alle svar på sekundet, og at det er bedre å si at man ikke kan svare enn å si noe man ikke kan stå inne for, eller som ikke er sant, sier Hamm.

5. "Aldri" og "alltid"

Unngå å skjenne på barnet ved stadig å si ting som: "Alltid skal du være så treg", "eller : "Aldri kan du være blid når tante kommer på besøk".

- Vi foreldre har en tendens til å gjenta oss selv, men å bruke ord som "alltid" og "aldri" når vi kjefter på barn, eller voksne, går de som regel bare i forsvar og så ender det med krangel, sier Anne Nielsen.

Reagerer du instinktivt på noe barnet gjør, så har du som regel rett til å reagere, men tenk over hvordan du uttrykker deg, anbefaler hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!