Publisert Oppdatert

Empati er en forutsetning for å fungere godt sosialt. Det handler om å kunne fange opp og leve seg inn i andres følelser. Allerede som barn må man lære og forstå at sine egne handlinger får en konsekvens for andre. Barn med empati har evnen til sympati, evnen til å ta hensyn og viljen til å støtte og hjelpe andre. – Empati må vekkes hos barn, selv om evnen til å utvikle empati ligger latent i de aller, aller fleste av oss. Det er vel bare autister som virker å mangle evnen til å fange opp andres følelser, selv om de til en viss grad kan lære det med tilpasset opplæring, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen, som har utgitt boken "Gode knep for småbarnsforeldre".

Empati hos barn

For å lære empati må barnet selv forstå sine egne følelser. Dette skjer allerede når barnet er nyfødt. Selv om barnet ikke forstår ord, så vil det gradvis fange opp den småpludringen om følelser som gode omsorgsgivere spontant bruker overfor en baby, når de skal trøste, stelle eller leke litt med den lille: "Uff da, ble du så lei deg?" "Var du så sulten du da, lille venn?" "Oj, var det vondt?" "Kilte det? Var det gøy?".

– Tydeligst begynner læringen av empati straks barnet begynner å gjøre noe som må stoppes, dvs rundt ettårsalder. Må du stoppe en liten tass fra å gjøre noe som går ut over andre er det best å begrunne det nettopp med den andres følelser, sier Gerhardsen.

"Slipp håret til storesøster, ikke lugge, det gjør vondt!" "Forsiktig, ellers blir det vondt for hunden!".

– Barn som har stor grad av empati, viser dette tidlig, allerede i 1-2 års alderen. Men vi ser at det kan være stor forskjell fra barn til barn, sier styrer Gunn Hamarsnes i Espira Dragerskogen barnehage. Et eksempel kan være et barn som gir smokk til et barn som gråter. – For å kunne utføre denne handlingen, tenker vi at barnet selv har erfart at det å få smokk når man er lei seg, gjør godt. Eller at man har sett en omsorgsperson som har gitt barnet smokk når det er lei seg, og at dette har hjulpet, kommenterer Hamarsnes.

Sette ord på følelser

- Enda mer effektiv blir opplæringen når barnet blir litt mer språkmektig, og du kan forklare hvordan andre barn blir lei seg når barnet ditt røsker fra dem spaden, at du får vondt i ørene når det brøler så høyt, at broren blir sint når noe ødelegges, etc., sier Gerhardsen.

I Espira Dragerskogen barnehage legges det stor vekt på trening av empati.

– Allerede i tilvenningsperioden i barnehagen, lærer og erfarer barna omsorg og trygghet, noe som er viktige forutsetninger for å lære empati. For småbarn har vi tema meg selv og følelser. Vi jobber med følelsene glad, lei seg, trist, sint og redd, forteller Hamarsnes.

Når det oppstår konflikter, blir evnen til empati temmelig synlig. Ofte må de voksne gripe inn, men noen ganger kan den voksne avvente litt og vurdere om barna klarer å løse konflikten på en god måte selv.

– Etterpå samler den voksne barna og setter ord på hva hun har sett. Så blir barna bedt om å fortelle hva som har skjedd og sette ord på følelsene sine. Den voksne må tydeliggjøre ovenfor barna konsekvensen av handlingen de har gjort, hvis barnet ikke forstår det selv, sier Hamarsnes.

Les også: Slik takler du sinte barn

De voksnes viktige rolle

Den voksne bør være en støttespiller som prater mye med barnet. De voksne må vise forståelse for hva barnet føler. Samtidig må den voksne også være en "tolk og brobygger", som forklarer for barnet hvordan andre barn tenker og føler, og hvordan man kan oppføre seg slik at man blir likt og får beholde venner.

– Det er viktig at foreldre er gode forbilder og har et bevisst forhold til sine egne holdninger og følelser. Det er viktig å snakke med barna om følelser i hverdagen og møte barna på deres følelser. Være tilstede ovenfor barna i enhver situasjon, sier Hamarsnes.

Barn som for eksempel vokser opp med følelseskalde voksne, voksne som er svært følelsesmessig ustabile, eller svært selvsentrerte, vil gjerne være gode til å lese de voksnes reaksjoner, og tilpasse seg dem, men har i liten grad innsikt i egne følelser, har ikke selv blitt møtt med forståelse og trøst, og har derfor ofte vanskelig for å føle ekte medlidenhet med andre.

– Foreldrene og barnehagen er vel de viktigste arenaene for å lære empati. Foreldrene fordi de har nærkontakt med barna fra de er født, barnehagen fordi det er en arena med masse sosial kontakt samtidig som barna er så små at de må læres opp. De viktigste årene for å trene for empatiutvikling er før skolestart, sier Gerhardsen.

Les også: 10 tips til god barneoppdragelse

Manglende empati hos barn

Gerhardsen sier at noen barn ser ut til å lære empati lett, mens andre strever mer med å fange opp hva andre mennesker føler. Dersom et barn ikke reagerer på et annet barns følelser jevnt over, og ikke bare knyttet til enkelte episoder, er det grunn til bekymring.

– Når vi ser at barnet har svak utvikling gjennomfører vi samtaler med foreldre for å dele våre observasjoner og erfaringer. Sammen bli enige om veien videre, sier Hamarsnes.

Foreldre kan også selv ta kontakt med helsepersonell og også barnevern, for å gi barnet støtte til å fungere bedre sosialt.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning