Forskning tyder på at høytlesning kan gjøre barn flest bedre rustet til å begynne på skolen. Men hva med de barna som er så lærenemme at de knapt trenger noen til å lese for seg?

Foreldrenettverk

Noen barn lærer seg alle bokstavene i alfabetet før de er to år og kan gangetabellen mange år før de lærer den på skolen. Men det er ikke alltid like lett å slå fast om man har med et spesielt velutviklet intellekt å gjøre.

For å gjøre det enklere har en gruppe foreldre med høyt begavede barn satt opp en liste med 20 kjennetegn som går igjen hos slike barn:

1. Bevisst og årvåken gjennom barndommen

2. Oppmerksom på mange fenomener

3. Høyt aktivitetsnivå

4. Lite søvnbehov

5. Ekstremt nysgjerrig

6. God hukommelse

7. Tidlig og velutviklet ordforråd

8. Lærer hurtig

9. Kan tenke og resonnere abstrakt

10. Følsom og empatisk

11. Perfeksjonistisk

12. Leker med puslespill, tall og labyrinter forut for sin alder

13. Ser løsninger andre ikke ser

14. Stor allmennkunnskap

15. Velutviklet humoristisk sans

16. Forstår ironi

17. Mange interesser

18. Kreativ og fantasirik

19. Intens og sta

20. Evne til å konsentrere seg over lang tid

(Kilde: Lykkeligebarn.no)

OBS: Egenskapene er individuelt fordelt, de aller færreste vil kjenne igjen alle kriteriene hos sine barn.

PRØV NÅ: Foreldre & Barn 3til7 - trygge og morsomme dataspill

Godteritesten

- Hvorfor blir folk så sure fordi man vil skryte litt av at ungen er tidlig ute? spør "Min fineste skatt" i Din Baby-forumet Begavede barn.

For litt mindre intellektuelt velutrustede barn kan den såkalte marsmallow-testen gi en pekepinn om hvordan barnet vil klare seg på skolen og i arbeidslivet.

Smarte barn - en utsatt gruppe

En ny masteroppgave viser at det ikke alltid er lett å være et eller flere hoder foran jevnaldrende når man begynne i barnehagen eller på skolen.

Høyt begavede barn og deres foreldre ofte blir dårlig mottatt i barnehager og på skolen. Det finnes ingen rutiner for hvordan slike barn skal møtes.

Janteloven står i veien

- Årsakene er kunnskapsmangel, jantelov og en likhetstankegang som sitter i ryggmargen vår. Barna holdes tilbake, og ytterst få får tilbud om tilrettelagt undervisning. Noen skolebarn får ekstraoppgaver og bøker for høyere trinn, men må undervise seg selv, sier Tove Hagenes, som behandler temaet i sin masteroppgave «Skolens møte med høyt begavede barn».

Hun er også foreldrekontakt i foreningen Lykkelige Barn, og har til nå snakket med langt over 100 foreldre. I tillegg har hun dybdeintervjuet ti foreldre, og snakket med noen lærere.

Dysses ned

- Fokuset på sosial kompetanse overskygger behovet for faglige stimuli, sier Tove Hagenes.

Barn som har skyhøy IQ tenker ofte annerledes enn gjennomsnittseleven, men som alle barn trenger de aksept, respekt og forståelse for sine behov.

I barnehagen får foreldrene ofte tilbakemelding om at barnet ikke leker tilstrekkelig med jevngamle, men heller søker voksenkontakt.

Kjeder seg

At de ofte kan lese, skrive og regne, blir som regel dysset ned og bagatellisert, ifølge Hagenes.

Enda lever det Hagenes kaller myten om at en ikke må la barna få lov til å lære å lese før skolestart, fordi de i så fall kan kjede seg.

Hun peker på at disse barna da lærer seg det på egen hånd, og har et så stort vitebegjær at man ikke kan stoppe dem. Og skulle man klare å stoppe dem, er det svært uheldig både for lærelyst og nysgjerrighet.

Tåler vi hjerneflukt?

- Foreldre med skolebarn får i stor grad tilbakemelding først og fremst om hva barna ikke presterer. Også her blir gode prestasjoner bagatellisert, det er som om skolen frykter for at tilbakemeldingene skal gå til hodet på foreldrene. Fordommene mot rangering sitter godt i oss alle, sier Hagenes.

Hun synes at det er betenekelig at landets skolepolitikere godtar at disse barnas behov blir ignorert.

- Kan vi sitte stille og se på at andre land, som lenge har ivaretatt slike barns behov gjennom differensiert undervisning, stikker av med vår fremtidige hjernekraft? Dette dreier seg verken om elitetenkning eller ambisiøse foreldre med store forventningskrav til sine barn.

Kan miste lærelysten

- Det er snakk om familier fra alle samfunnslag, og foreldre som bekymrer seg for barnas fremtid, fordi mange av dem mister lærelysten og den kreative gnisten i møtet med skolen, slår hun fast.

Hagenes understreker at det ofte går veldig bra med de høyt intelligente barna senere i livet, men at noen dessverre blir tapere i skolesystemet.

Slik får du slutt på sengevæting

Her kan du sette deg inn i hvordan barn egentlig tenker

Les mer på Klikk Foreldre

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!