Den lille har rundet ett år, og det er nå livet til nysgjerrigperen virkelig starter!

Den skjøre bylten som lå i vuggen og pludret har plutselig begynt å krabbe seg fremover på parketten i en imponerende fart. Kanskje veslegullet til og med har begynt å gå!

Ettåringen kan sammenlignes med fersk modellkitt; klar til å formes i alle retninger, noe som sier sitt om jobben foreldrene har foran seg.

Det kan virke stressende og skremmende; vil ettåringen utvikle seg i korrekt tempo uten å henge etter andre på samme alder?

- Vær oppmerksom på milepælene

Noe av det viktigste foreldre bør notere seg, er at utvikling generelt kjennetegnes med store individuelle forskjeller, og grensene for det som kalles "normalutvikling" er vide.

Det mener Tamar Kalandadze, stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo;

- Noen barn sier for eksempel flere ord allerede ved ettårsalderen, mens andre barn kan ha begrenset ordforråd når de fyller to år, og likevel utvikle språk normalt. Husk at forsinkelse ikke er ensbetydende med avvik, sier Kalandadze til Foreldre.no.

Selv om det er store variasjoner når det gjelder utvikling av de ulike ferdighetene hos ettåringer, er det viktig at foreldrene og omsorgspersoner er oppmerksomme og har kunnskap om milepælene i barnets liv, understreker forskeren.

Utviklingen av motoriske, kognitive, språklige og kommunikative ferdigheter er nemlig nært knyttet til hverandre, i følge Kalandadze;

- Dette innebærer også at vansker i en av disse ferdighetene ofte vil påvirke andre ferdigheter, og omvendt, forklarer hun.

"Jeg er meg"

Tidsrommet mellom ett- og toårsalderen handler om økende grad av selvstendighet, ifølge Elisabet Solheim, psykologspesialist og forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

- Barn mellom ett og to år kjennetegnes av aktiv utforskning og mestring av omgivelsene, og en tydeliggjøring av en tidlig selvoppfatning. Barnet er mer mobilt, og kan i større grad bevege seg vekk fra omsorgsgiveren for å utforske omgivelsene på egenhånd, sier Solheim til Foreldre.no.

Føler barnet seg trygt fordi det er en kjent voksen tilstede, vil barnet utforske fritt på egenhånd over lengre tid.

- Barnet blir fra ett til to år stadig mer klar over at "jeg er meg" - atskilt fra andre. Barnet kan gjenkjenne sitt eget speilbilde, begynner å bruke sitt eget navn eller pronomen som "jeg", "meg", "min" og peker på seg selv på bilder, sier Solheim.

Ettåringen begynner også å vise stolthet over hva han/hun har fått til og vil gjerne vise andre hva han/hun gjør, ifølge forskeren.

- I alderen fra ett til to år blir det i økende grad viktig for barnet å teste grenser og øve seg på å være selvstendig. Dette kan gi seg utslag i at barnet for eksempel gjør det det blir bedt om ikke å gjøre, forteller Solheim.

Grunnleggende for språket

Selv om spedbarn i den førspråklige perioden ikke har lært å uttrykke seg med ord, lærer de ganske tidlig å følge noen samspillregler når de kommuniserer med voksne.

- I dag vet man at barn er sosiale fra fødselen av, og sosial kompetanse er grunnlaget for utvikling av kommunikative og språklige ferdigheter, sier Kalandadze.

Solheim fremhever foreldrenes rolle når ettåringen skal utvikle språket:

- Foreldre bør "bade" barna i språk, og ha samtaler med barna også lenge før barna selv kan ha samtaler med ord. Gjenta det barnet sier, og utvid det barnet sier. Hvis barnet sier "buss" når dere er på bussen, si for eksempel "ja, vi kjører buss, bussen er stor, den har plass til mange mennesker, vi skal kjøre bussen til barnehagen".

Solheim råder foreldre å bruke hele setninger når de snakker med barna.

- Foreldre bør beskrive hva de selv gjør når de er sammen med barna, og også beskrive hva de ser barnet gjør, beskrive lekene de leker med og ting de er opptatt av, men samtidig være sensitive for og støtte opp om barnets egen fortelling uten å overta. La barnet fylle inn fortellingen med de ordene han/hun kan. Det å synge, lese bøker med rim og regler er gode måter å stimulere barnets språkutvikling på, sier forskeren.

I følge Kalandadze er variasjonen stor når barn sier sine første ord, det skjer en gang mellom åtte og 17 måneder.

Forskeren mener at språkutviklingen er avhenging av felles oppmerksomhet;

- Felles oppmerksomhet forekommer når to eller flere personer har oppmerksomhet rettet mot det samme, og at de er bevisste på at de deler fokus for oppmerksomheten, sier Kalandadze.

Emosjonell utvikling

Frem mot to års alder vil barnet i økende grad uttrykke sterke følelser i sinneutbrudd eller høylytt protest, det som ofte kalles "trass".

- Dette er en måte å utforske egen selvstendighet på. Fra rundt atten måneders alder kan barnet begynne å uttrykke og eksperimentere med følelser i lek, og gjennom lek i større grad forstå ulike følelser både i seg selv og andre. Fra 12 til 18 måneder kan barnet gi uttrykk for og skille mellom både frustrasjon som sinne, reservasjon og frykt og glede, sier Solheim.

Foreldre er viktige rollemodeller også når det gjelder barnets emosjonelle utvikling. Barn får deres første erfaringer med hva som fører til ulike emosjoner, og måter å håndtere emosjonelle situasjoner på i familien, i følge Kalandadze.

- Det ser ut til at barn som får hjelp til å for eksempel regulere negative emosjoner, viser mindre slike emosjoner i samspill med andre barn, forteller Kalandadze.

Foretar valg

Solheim forteller at barn mellom ett og to år fortsatt er veldig avhengige av hjelp og støtte fra voksne i samspill med andre barn. De synes fortsatt det er vanskelig å dele på lekene og vente på tur.

- Barn i denne alderen ønsker og oppsøker også aktivt voksnes oppmerksomhet. De leker fortsatt mest side om side med barn på samme alder, i parallellek, sier forskeren.

Ettåringene kan imitere det andre barn gjør, men lærer fortsatt mest gjennom lek med voksne.

- I alderen ett til to år begynner barn å inkludere andre barn i lek, for eksempel å løpe etter hverandre for å ta hverandre, forklarer Solheim.

Når det gjelder kognitiv utvikling vil ettåringen klare å foreta valg, som hvilke leker han/hun vil leke med.

-  Ettåringen vil også kunne handle ut fra tidligere erfaringer. For eksempel hvis omsorgsgiver blåser på maten før barnet skal spise den vil barnet selv blåse på maten ved neste måltid, sier Solheim

Når barnet er mellom ett og to år, vil det i følge Solheim også utforske og like å se at det barnet gjør får en effekt på andre personer eller ting.

- Det er dette barnet utforsker når han/hun slipper en gjenstand i gulvet, omsorgsgiver plukker opp, og barnet slipper den i gulvet igjen, sier forskeren.

 

Ved slutten av perioden ett til to år kan mange barn:

  1. Kjenne forskjellen mellom ulike former (rundinger, firkanter, trekanter).
  2. Vise sitt temperament i form av aktivitetsnivå, sosiale ferdigheter og oppmerksomhetsspenn.
  3. Ønske å gjøre flere ting alene etter som selvtilliten blir større.
  4. Utvikle en forkjærlighet for spesielle typer leker.
  5. Uttale og gjenta ord.
  6. Bruke rundt femti ord.
  7. Svare på spørsmål med ja eller nei.
  8. Gå alene.
  9. Spise selv og drikke av kopp.
  10. Kaste en ball forover.
  11. Følge enkle oppfordringer som “bla til neste side”.
  12. Bli mindre engstelig for fremmede.
  13. Vise interesse for bestemte bøker og bilder.
  14. Vise forskjellige følelser.
  15. Elske å leke og “hjelpe til i huset”.
  16. Hente ting når en ber om det.

(Kilde: Familieverdens foreldreveilederserie.)

- Ikke ta over for barnet

For å hjelpe ettåringen til å utvikle seg i riktig retning, mener Solheim at foreldre først og fremst bør møte barnets behov for trygghet, tilknytning, trøst og hjelp til regulering av følelser, og støtte til selvstendig utforskning og lek, og stimulere læring.

- Dette klarer foreldre som er sensitive på barnets tilstand og behov. Det vil si at de leser barnets indre tilstand godt, også når barnet ikke greier å sette ord på hva han/hun ønsker, forklarer forskeren.

Hun mener at barn har behov for at foreldrene legger til rette for og tar ansvar for at barnet får oppleve mestring, prøve selv og utforske.

- Det er også viktig at foreldrene gir passe med hjelp, og ikke tar over eller gjør tingen for barna, når barna ikke får det til selv. Forelderen bør legge til rette for at barnet får nok hjelp til at han/hun greier det selv, råder Solheim.

Her er det samtidig nødvendig at foreldrene er var på barnets signaler om at det trenger en pause i kontakten, trenger å utforske på egenhånd uten at den voksne går etter, og lar barnet få lede leken og ta initiativ, i følge forskeren;

- Hvis foreldre ikke respekterer barnets signaler på at de trenger litt avstand, oppfattes foreldrene som invaderende, og det kan gå på bekostning av barnets selvstendighetsutvikling.

 

Utvikling av motorikk og sansing frem mot 2 års alder:

Grovmotorikk:

  • Frem mot to års alder blir barna stødigere på bena, begynner å gå, kan etter hvert løpe og hoppe. Kan endre retning og hastighet på bevegelsene.
  • Blir stadig mer koordinerte i bevegelsene. De kan klatre opp og ned fra en stol, gå ett og ett trinn i trappen uten å falle etc.
  • De fleste toåringer kan sparke en ball hvis den ikke er i fart.

Finmotorikk:

  • Griper leker og slipper dem med mer kontroll enn tidligere.
  • Koordinerer øye-hånd-bevegelse i større grad. Dette gjør det mulig å spise med skje, gaffel, holde rundt en blyant og tegne med den.
  • Barnet bruker mer og mer pinsettgrep (ta ting mellom tommel og pekefinger). Pinsettgrepet finjusteres og blir mer nøyaktig utover i andre leveår.
  • I alderen 1 til 2 år blir barnet i større grad klar over hvor hun/han har sin egen kropp i forhold til andre ting. Noe som gjør barnet i stand til å gå rundt et bord uten å støte borti kantene.

(Kilde: Elisabet Solheim, psykologspesialist og forsker ved RBUP.)

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!