- Et stygt språk med mange skjellsord forsurer klimaet i barnehagen og i klasserommet, det skaper en negativ spiral, sier Anne Nielsen til klikk.no.

Nielsen er utdannet førskolelærer og psykosynteseterapeut og har jobbet med barn med spesielle behov og som SFO-leder. Hun har skrevet bøkene "Han b'ynte", om barn og konflikter, og "Fra snill til englevill", om de usynlige barna.

- Foreldre vil gjerne at barna skal snakke fint og ordentlig til hverandre, men bruk av nedsettende skjellsord er blitt mer vanlig de siste årene. Jeg har møtt mange bekymrede skoleledere som opplever at dagens foreldre er for ettergivende. De observerer at barna bruker mye stygt språk som man tidligere ville slått ned på, sier Nielsen i Foreldrepraxis, som tilbyr kurs for lærere og foreldre i konflikthåndtering.

Tafatte foreldre

Etter Nielsens mening er dagens foreldre altfor tafatte til å sette grenser for barna.

- Av redsel for å virke for autoritære, går det for langt i motsatt retning. En utbredt bruk av skjellsord og banneord skaper ikke noe hyggelig samfunn, verken for barn eller voksne, sier hun, og mener at det er et verdispørsmål.

- Nylig hørte jeg Anne Kat. Hærland bruke ordet "kødd" i et tv-program, og det virker som det har blitt et normalisert ord, som er godtatt å bruke. Men ønsker vi at barna skal kalle forbanne hverandre og si ting som "hore" og "jævla kødd"?

Selv om vi ikke lenger mener at bruk av skjellsord er syndig, så kan det ligge en vond intensjon bak, som ikke er godt ment. Å forbanne noen betyr at du vil den andre vondt, selv om du ikke er det bevisst, minner Nielsen om.

Sex- og avføringsord fra engelsk

Tradisjonell norsk banning er fra gammelt av knyttet til det religiøse og viser til onde makter, med "faen" og "helvete" som de aller mest typiske norske banneordene.

Gjennom påvirkning fra engelsk har banneord fra sex og avføring kommet inn, som "fuck" og "shit".

Det er ikke bare banneord som kan virke støtende på andre. Også blasfemiske, homofobiske, rasistiske og sexistiske uttrykk kan oppleves som krenkende.

Ord som "drittsekk" og "kødd" er kraftige skjellsord, som foreldre ikke bør godta at barna bruker om hverandre, mener Anne Nielsen.

- Jeg mener ikke at man skal straffe barna, men at man skal si tydelig fra om at man ikke godtar at de bruker tabuord eller nedsettende skjellsord. Foreldre gjør barna en bjørnetjeneste ved ikke å slå ned på stygt språk, sier hun.

Blir egobarn

Når fokuset kun er å bygge opp barnets positive selvbilde gjennom ros, kan det i verste fall bli så ensidig at ungene blir umodne og selvopptatte, mener Nielsen.

- Men tidsånden er i ferd med å svinge. Mange av dagens foreldre ønsker å være tydeligere, men de strever med det, og vet ikke helt hvor de skal sette grensene, sier hun.

Nielsen understreker at det er stor forskjell på hvordan man takler banning og skjellsord fra en treåring, sammenlignet med større barn.

- Når treåringen banker klossen i gulvet og gjentatte ganger sier "faen, faen", gjør du best i å overhøre banningen. Ikke gjør noe nummer ut av det, da risikerer du bare å gjøre vondt verre, mener Nielsen.

Når småbarn sier fy-ord i barnehagen, har de sjelden noen formening om hva ordene betyr. Det blir den voksnes reaksjon på tabu-ordene som gjør det morsomt, forklarer Nielsen.

Barna avslører deg på kroppsspråket

Til større barn, som banner for å provosere eller erte deg, bør du reagere spontant og si klart fra om at du ikke tillater slik språkbruk, synes Nilesen, som råder foreldre til å stole på magefølelsen.

- Barnet bryr seg ikke så mye om hva du sier, som hvordan du reagerer. De leser kroppsspråket, og tar seg til rette om ikke foreldre reagerer spontant. Det er de voksnes ansvar, mener Nielsen.

De fleste foreldre ønsker at barna skal ha et "ordentlig" språk, uten såkalte tabuord, banneord og skjellsord. Det ligger sjelden religiøse årsaker bak, men handler mer om alminnelig skikk og bruk.

Hun råder foreldre til å være klare på hva de mener, uten at man nødvendigvis trenger å forfølge banningen spesielt.

Språkprofessor: Banning gir futt i språket

En av våre fremste norskfilologer, professor Finn-Erik Vinje, har tatt til orde for at barn bør få banne i skolegården "fordi banneord er en veldig interessant del av språket vårt og det uttrykksregisteret vi har".

- Positivt fører spontanitet og sterke ord til et friskt engasjement i talen vår. Det gir en futt og farge og kraft som vi mister ved å kle om utsagn til departemental prosa, sier Vinje i et intervju med Aftenbladet.

- Banneordene har en viktig, emosjonell funksjon i språket. Vi får uttrykk for det som buldrer inni oss. Det er i hvert fall bedre å banne litt enn å gå løs på møblementet, sier Vinje til TV3.

Han legger til at banning selvsagt må brukes med omhu, og at man må ta hensyn til tid og sted.

Gå foran som et godt eksempel

- I mine øyne viktigere å slå ned på at unger kaller hverandre stygge ting enn at de slipper en glose i et opphetet øyeblikk, sier førskolelærer Anne Nielsen.

Her er hennes forslag til god språklig oppdragelse:

- Forklar barnet at skjellsord og banning kan gjøre andre sure og lei seg, og si at du ønsker at dere snakker ordentlig til hverandre i deres familie. Ellers trenger du ikke gjøre noe stort nummer av det. Si hva du mener og gå foran med et godt eksempel. Det holder vanligvis.

- Har barnet et stort behov for å kjefte og smelle, så si at hun kan gå inn på rommet sitt og skrike og si mange stygge ord hun bare vil. Men ikke la det gå ut over andre, råder Nielsen.

Lov å være sint

Hun understreker at barn må få lov til å være sinte og frustrerte innimellom, på samme måte som voksne.

- I gamle dager hadde ikke barn lov til å være sinte. Men også barn har rett til å uttrykke frustrasjon. Det betyr ikke at det er greit å slenge rundt seg med nedsettende skjellsord. Forklar at det kan være bedre å fortelle hvorfor man har blitt sint eller skuffet over noe, i stedet for å kalle hverandre stygge ting.

Les mer om barns bruk av tabu-ord: Derfor ler barn av bæsjehumor

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!