Hvor mye skrik og krangel er normalt i en familie?

Når blir det så mye hyl og skrik i en familie at det grunn til bekymring?

Minsten hyler. Den mellomste maser om å få se på mer skjerm. Storesøster hysjer høylytt for å få fred til lekser. Så hyler minsten enda mer fordi den mellomste lugger ham i håret, sikkert fordi han er lei av hylingen. Storesøster smeller bøkene i bordet for å få fred.

Mamma kjenner det bruser, men ikke av glede. Et stort «hysj» bygger seg opp i kroppen, og kommer ut som et ukontrollert skrik som overdøver alt i rommet.

Det blir stille tre sekunder mens alle ser overrasket bort på mamma. Så begynner minsten å hyle igjen, mellomste spør på ny om skjerm og storesøster går ut og smeller døren igjen med et brak.

Mamma setter seg sliten ned på en stol og tenker: «Skal det egentlig være så mye hyl og skrik? Er dette normalt?»

Svaret er ja. Familielivet byr ofte, gjerne daglig, på følelsesutbrudd for både store og små.

Familien er nemlig hovedarenaen for følelses­utfoldelse. Men hvorfor er det slik?

Følelseshjernen dominerer

Vi er født med alle våre grunnfølelser, men kun med begynnende evne til å regulere disse selv.

Alle våre følelser har viktige funksjoner for oss, som for eksempel redsel, som holder oss trygge, sinne, som hjelper med å forsvare og sette grenser for oss selv, eller tristhet, som gjør at vi vet å verdsette mennesker og ting.

«Følelseshjernen» vår er en viktig del av vårt biologiske opphav, og den har utviklet seg sakte gjennom millioner av år med evolusjon. Vår evne til tenkning har utviklet seg som en siste «oppgradering» av vår hjerne de siste hundretusener av år.

«Tenkehjernen» vår har lagt seg litt utenpå «følelseshjernen», og er lokalisert bak pannen, det som kalles frontallapp (litt forenklet).

Selv om vi har utviklet en «tenkehjerne», er det likevel den eldre delen av hjernen, «følelseshjernen», som dominerer i hodet vårt når vi blir født. Det er som om evolusjonen gjentar seg i miniatyr i barnets utvikling. Barnet domineres først av instinkter og følelser, så utvikler tankeevnene seg etter hvert.

Dette innebærer at evne til selvregulering av følelser ved hjelp av tanker er en evne som barnet først begynner å utvikle fra skolealder av, og som det fortsatt vil ta mange år før er ferdig utviklet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Dele og anerkjenne

Det er sikkert mange foreldre som har erfart at det er nytteløst å appellere til barnets «tenkehjerne» i situasjoner der «følelseshjernen» er aktivert. Likevel fortsetter vi ofte med det, kanskje av og til i mangel på en bedre strategi.

Men når «følelseshjernen» er aktivert, hjelper det barnet best ved å møte det med på en rolig og følelsesanerkjennende måte: «Huff da, jeg ser du ble lei deg nå som tegningen ble ødelagt. Det skjønner jeg godt du ble». Slik tillater du barnet å vise sine følelser og lærer det at det å dele følelser er noe av det viktigste vi gjør i en god relasjon.

Les også: Derfor blir noen barn oftere sinte

Følelseskompass

Ved å anerkjenne barnets følelser lærer det gradvis mer om sine følelser etter hvert som det vokser til, hva de ulike følelsene heter, hvordan de skal regulere og dele dem. Og sist, men ikke minst, at det ikke er farlig, men faktisk bra å dele følelser med hverandre.

Alle disse erfaringene blir til barnets indre følelseskompass som det tar med seg ut i den store verden. Dette kompasset vil hjelpe dem med å navigere i sosiale situasjoner, og det vil hjelpe dem med å danne nye, nære relasjoner.

Et sunnhetstegn

Det er derfor veldig smart at familien fungerer som treningsplassen for alle typer følelser i barnet, selve arenaen der barnet bruker og tester ut følelser for å skaffe seg nødvendig erfaring med å forstå og regulere følelser. Familielivet skal med andre ord være ganske kaotisk med mye hyl og skrik, med mye følelser. Det er faktisk et sunnhetstegn, selv om det ofte kan føles litt motsatt.

Snakk med en god venn

I perioder er det tøft å være forelder, ofte med mange sterke følelser aktivert i løpet av en dag, som sinne og frustrasjon, bekymringer og redsler. Dette kan komme mer eller mindre ukontrollert ut, slik som med mammaen fra begynnelsen på denne episoden.

Det kan likevel være en tommelfingerregel at det i hovedsak ikke skal være dine sterke følelser som dominerer familielivet, men barnas.