På Det Norske Teatret har Geir Kvarme spilt den moderne versjonen av bjørnen Baloo, som tar på seg oppfostringen av en foreldreløs gutt i asfalt-jungelen. Privat kjemper den populære skuespilleren for å få beholde de juridiske rettighetene til sine egne barn.

Sammen med ektemannen Sebastian Kvarme fikk han tvillingjentene Nola og Anna ved hjelp av en eggdonor og en surrogatmor i USA for vel fem år siden. Men for halvannet år siden kom det et brev fra Skattedirektoratet som fortalte at de begge ikke kan være foreldre til døtrene. Dermed ble tvillingene erklært foreldreløse av norske myndigheter - til tross for at Geir og Sebastian ble folkeregistrert som foreldre både i Norge og i California etter fødselen.

Ugyldige foreldre

For ifølge norsk lov kan ikke et barn ha to fedre.

Den ene må stebarnadoptere, men i Kvarmes tilfelle er det ingen å adoptere fra. Hun som fødte barnet, som etter norsk lov er moren, har frasagt seg alt ansvar. Derfor er tvillingjentene i dag ikke sikret med juridisk gyldige foreldre.

De to fedrene er lite imponert over norske myndigheter i denne saken.

- De vil splitte farskapet til to tvillinger. Vi er jo foreldrene. Tilfeldigvis er vi begge menn. Mer komplisert er det ikke, sier Geir Kvarme og lener seg engasjert over kjøkkenbordet hjemme i Oslo.

- Dette er ikke en debatt for eller mot surrogati. Dette er levende barn som kom til oss før Norge fikk retningslinjer i slike saker.

- Jeg tenker jo på dette hver dag, hele dagen, sier Geir Kvarme ærlig.

- Vi holder trykket oppe og krever svar fra politikere, statsråder og nøkkelpersoner. Vi får svar med mange ord som ikke betyr noe - NM i tåkelegging, konstaterer han nøkternt.

- Det er horror for meg å tenke på at Nola og Anna skal begynne på skolen uten at dette er avklart, sier Geir.

Det er ikke utenkelig at saken havner i retten.

- Ingen drømmesituasjon, bemerker Sebastian.

=

VET ALT: De to tvillingjentene vet godt hvordan de kom til verden.

=

FORSKJELLIGE: Med ett A- og ett B-barn blir det lite tid til søvn for fedrene.

Fant eggdonor i USA

Dagen er i ferd med å bli ettermiddag. Kaffen er hjemmebrygget. Kakene er utekjøpt. Geir har allerede vært våken siden lenge før NRK Super begynte sine morgensendinger.

- Jeg har ett A- og ett B-barn. Anna er våken om kvelden og sover om morgenen. Nola sover om kvelden og er våken om morgenen. Jeg får aldri fri, sukker han smilende mens han retter på hårbøylen til Anna.

Om natta er det ikke sjelden at jentene vil sove sammen med pappaene. Og mang en morgen begynner med at Sebastian våkner av at han holder på å falle ut av senga. Så utbryter han oppgitt: «Dette går ikke lenger».

Men neste natt skjer det samme igjen.

Hvordan de to jentene kom til verden, har aldri vært noen hemmelighet.

- Nola forteller det gjerne med egne ord, sier pappa Geir.

Prosessen startet i 2006 etter at Geir og Sebastian, som har vært sammen i 14 år, lenge hadde hatt et brennende ønske om å bli fedre. Det var i USA de fant egg-donoren Kim via en felles venn.

Surrogatmoren på besøk

Ett egg ble befruktet av Geir og ett av Sebastian, som hele tiden var åpne med det de kaller «evighetsperspektivet».

- Kim er temperamentsfull, sterk, generøs og et helt fantastisk menneske, sier de to pappaene overbevisende.

- Vi falt for henne begge to, sier de nesten i kor.

- Vi vil at jentene våre skal kjenne kvinnen som eggene kommer fra og henne som har båret dem fram. Vi har allerede vært i USA og besøkt Kim og familien flere ganger. Eggene ble båret fram av surrogatmoren Miranda, som frasa seg morskapet gjennom amerikansk rett. Hun fikk flybilletter i julepresang fra familien Kvarme og kom til Norge på besøk i fjor sommer med sin egen familie.

- Dette virker jo nesten for godt til å være sant. Er det virkelig sånn?

- Ja, svarer Geir enkelt. - Men vi har vært heldige. Det er hele 16 barn i vår omgangskrets som er blitt til på denne måten. Barna våre føler seg på ingen måte veldig spesielle.

- Vi var tidlig ute i Norge. Vi føler at vi har vært et eksempel for mange homofile og heterofile. Vi har vist at det går an, og nå tar vi kampen offentlig også.

=

FORDOMSFRI: - Barn er fordomsfri. De synes ikke ting er rart før samfunnet rundt forteller dem det, sier Geir Kvarme.

Lite samkjørte

- Å få tvillinger er teppebombing av inntrykk. Anna hadde kolikk i 3 ½ måned, og ikke på noe tidspunkt har jentene vært samkjørte med soving og spising. Det er de fremdeles ikke, sukker far Sebastian. Han er opprinnelig dansk, og barna kaller ham derfor «far».

Klokka halv seks i dag, som alle andre dager, ble Geir vekket av datteren Nola, som befalte «grønne eplebiter i en skål, takk». Og nåde pappa om det ikke finnes grønne epler i huset... Den lyshårede 5-åringen ligner påfallende på pappa Geir. Også temperamentet har hun arvet. Hun tar alle diskusjoner på strak arm og krever svar - nå. Det er Geir som er den biologiske pappaen hennes.

Den mørke Anna er roligere og trøttere om morgenen, akkurat som den biologiske faren, Sebastian.

Mens Nola snakker på inn- og utpust, forteller historier, synger høyt og har breakdanceshow i morgentimene, sliter resten av familien seg opp til frokostbordet. Når Sebastian går på jobb som leder av kundeservice i treningskjeden Sats, tar de tre andre det med ro.

- Det er fordelen med å være skuespiller. Jeg har det sjelden travelt om morgenen. Jentene blir levert i 10-tiden i barnehagen, og hentet før gjennomsnittet. Jeg gruer meg til jentene begynner på skolen. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal komme oss så tidlig ut av huset om morgenen, sier Geir, oppriktig bekymret.

«Hanefedre» begge to

Han er ofte bekymret. Han uroer seg over alt som kan skje med jentene.

- Det er mange grunner til bekymring når du er blitt pappa. Det er ingen selvfølge at disse to små jentene vi skal sjøsette, skal få seg en jobb, ha penger nok til å kjøpe seg en leilighet eller bli lykkelige. Vi forsøker å gi dem frihet under ansvar, men det er vanskelig for oss. Vi er to hanefedre. Da jentene var på overnattingstur med barnehagen, var Sebastian den første som sendte sms for å høre om de var kommet vel fram. Den tiden da vi hadde kontroll på dem til alle døgnets tider, er i ferd med å forsvinne. Likevel tror jeg at barna vet at vi alltid vil være der. At vi er deres trygge havn når de skal ut på åpent hav.

Både Geir og Sebastian tror på å ha både kvalitets- og kvantitetstid med barna.

- Du vet ikke når de fine, unike øyeblikkene dukker opp. De kommer definitivt ikke når du planlegger det. Vi vil være mest mulig sammen med barna. Det nytter ikke å jobbe lange dager og tro at barna snakker og deler livet sitt med deg akkurat den timen du har satt av, sier Geir.

=

ENERGISK OG ROLIG: Nola og Anna har forskjellige personligheter. Den blode Nola er energisk og rett fram, mens Anna er roligere og mer følsom.

Halverte inntekten

Etter at han ble pappa, er inntekten nærmest halvert fordi han har takket nei til så mange oppdrag.

- Småbarnstiden er jo bare en kort periode av livet. Det kan ikke måles i kroner og øre - selv om det helt klart synes godt på kontoen, smiler han.

Pappaene har så smått begynt å snakke om de skal få flere barn. Foreløpig er det kun et ønske og på tankestadiet, selv om befruktede embryoer ligger nedfrosset i USA. En surrogatmor er klar. Bare et «GO»-signal mangler.

- Jeg kjenner en stor lykkefølelse når jeg tenker på at vi hører sammen alle fire. Hverdagslykken er når tannhjulene går i hverandre, alle er fornøyde og vi får logistikken til å gå opp nok en uke. Å bli flere i familien betyr jo også mer logistikk og enda høyere utgifter.

=

LYKKELIG FAMILIE: Til tross for at begge ikke kan være fedre i myndighetenes øyne, er den lille familien lykkelige.

Barn er fordomsfrie

- Vi har faste rutiner: Hver tirsdag kl. 17 spiser vi middag sammen med ti andre personer. En 78 år gammel kvinne, opprinnelig en venn av Sebastians besteforeldre, står for maten.

- Det et en hyggelig tradisjon for oss alle.

Geir og Sebastian får kun positive tilbakemeldinger fra folk de møter til hverdags på sitt valg om å få barn.

- Det er ikke så uvanlig lenger.

Spørsmål fra jentene om hvorfor de ikke har noen mamma, frykter de ikke.

- Vi har vært åpne om hvordan de kom til verden fra første dag. Anna og Nola vet hvordan det henger sammen, at de rett og slett har to pappaer som elsker dem. Jentene har selvfølgelig mange kvinner i sitt liv også. Jeg tror det tradisjonelle familiebegrepet er i endring.

- Barn er født fordomsfrie. De synes ikke slikt er så rart før samfunnet rundt forteller dem det, sier Geir.

Føler seg sårbar

Han er opptatt av å gi jentene gode verdier. Som å være fordomsfri og sjenerøs.

- Fordommer er et gjerde mot erfaring og innsikt. Man fratar seg selv mange muligheter dersom man dømmer andre mennesker for noe annet enn det de er. Noe annet som er viktig, er å lære barna å ta konsekvensene av valgene sine.

- Å velge har en verdi. Men barna tar jo ikke bestandig de riktige valgene, eller de angrer og vil ha det andre godteriet i butikken likevel. Da er det min jobb som far å fortelle dem at de må stå for de valgene de tar. De får selvtillit av å gjøre riktige valg, og å stå for dem - selv om det er tøft for en myk far å se jentene gråte sine modige tårer over feil valg.

Geir har tatt foreldreansvaret på dypeste alvor. Han føler seg sårbar.

- Forholdet til barna skal vare livet ut. Jeg kan bli helt satt ut av alt ansvaret som følger med foreldrerollen. Jeg satte meg veldig inn i den såkalte Sigrid-saken i fjor sommer og tenkte mye på foreldrene. Tenk hvordan det må føles når barnet ditt forsvinner på den måten. Jeg kan nesten ikke snakke om det, selv om det er et halvt år siden.

Jeg skjønner ikke hvordan vi skal komme oss så tidlig ut av huset om morgenen.

Dårlige på hårfletting

Nola og Anna er hverandres riddere. Pappa Geir har prentet inn at de, som har ligget i magen sammen, må gå foran som gode eksempler på at det går an å dele og være snille med hverandre. Og det er de. Får den ene kjeft hjemme, kommer den andre til fedrene for å rydde opp etterpå og forklare hva som egentlig skjedde.

De er verken like av utseende eller i adferd. Nola er energisk og er veldig rett fram, Anna er roligere og mer følsom. Derfor behandles de også ulikt. Forslag og planer legges fram for dem på ulike måter for å få det samme resultatet. Anna er størrelsen større enn Nola. Derfor kan Nola også arve klær fra søsteren. Hårfletting er ikke pappaenes sterkeste side, og klærne kjøpes gjerne inn i blåtoner for at det meste skal kunne vaskes sammen!

Familien har ingen planer om å flytte fra Vestkanttorget. Å bo sentralt er viktig for dem.

- Jeg liker at jeg kan komme hjem fra jobben på ti minutter. Jeg kan være hjemme på ettermiddagen selv om jeg skal spille teater om kvelden. Vi sykler og går overalt. Det kunne jeg ikke ha gjort hvis jeg hadde bodd utenfor byen. Geir og Sebastian har også kjøpt naboleiligheten, og ønsker etter hvert å slå sammen de to leilighetene. Somrene tilbringer de på et landsted på Tjøme.

Luksusfelle for foreldre

Ekteparet kommenterer at mange barn i dag er blitt et utstillingsvindu for foreldrene.

- Spesielt her på Frogner. Små, elegante skapninger går rundt i klær de ikke kan leke eller bevege seg naturlig i, sier Geir.

Han og Sebastian er vel vitende om at også deres barn er privilegerte. De har reist verden rundt i en alder av 5 år.

- Det er en utfordring for mange foreldre i dag. Vi har god råd og tar med barna på så mye at de ikke får sjansen til å kjede seg. Kanskje de vil savne å savne noe? Vi forsøker å ikke oppfylle hvert minste ønske og vink fra dem hele tiden. De må lære seg å bli selvstendige. Barna våre skal nok få en nøkkel rundt halsen og klare seg litt selv etter hvert, de også.

- Bare ikke riktig ennå, smiler de to pappaene.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!