Blir barn smartere av å spise fisk?

Genetikk, kosthold, miljø, psykisk helse og papparollen er noen av områdene som skal finkjemmes i det som blir tidenes største og mest dyptgående norske studie av spedbarnas utvikling.

Allerede fra uke 16 i mors mage skal circa 1000 norske barn under lupen i det landsomfattende prosjektet " Liten i Norge". Studien skal pågå over tre år fram til 2014.

Riktigere hjelp

Hovedhensikten er å finne ut mer om variasjonen i norske barns tidlige utvikling, og hvilke forhold som fører til gode utviklingsveier. I tillegg er det et mål å få mer kunnskap om de minste barnas helse, slik at de små som trenger det, skal få riktigere behandling på et tidligere tidspunkt.

Faktorer allerede tidlig i svangerskapet påvirker barnets utvikling. Men kunnskapen vi har om dette er ikke god nok, mener psykologene som leder studien.

- Vi vet for lite om hvordan barnas psykiske vansker viser seg tidlig i livet. Dette kan føre til en uheldig vente og se-holdning som gjør at for få barn i risikogrupper får hjelp tidlig nok, sier Vibeke Moe.

Hun er en av prosjektlederne for studien og psykologspesialist ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Helseregion Øst og Sør (r.BUP Øst og Sør).

Upresise diagnoser

Det kan bli for tilfeldig hva slags henvisning som gis av en helsesøster eller andre på helsestasjonen.

Beskrivelsen av vanskene blir for lite presis, og derfor trengs det mer kunnskap, oppsummerte helsesøstrene som er med i studien under et møte i Oslo i desember.

- Ofte blir det en vilkårlig magefølelse som avgjør om det iverksettes tiltak eller ikke. Det vi trenger er mer systematiske utredningsmetoder, sier Vibeke Moe.

Arv eller miljø?

Hun leder prosjektet sammen med psykologiprofessor Lars Smith ved rBup Øst. En viktig del av prosjektet er å undersøke forholdet mellom genetiske disposisjoner og miljøpåvirkninger.

Det skal tas spyttprøver av alle barna ved 6 måneders alder. Resultatene av genanalysen vil ikke kunne spores tilbake til hvert enkelt barn og skal anonymiseres overfor foreldrene, men vil gi viktige vitenskapelige data..

- Barn har en medfødt genetisk konstitusjon, men det er ulikt hvordan utviklingsveiene endres over tid, sier Lars Smith.

Om prognosen er god eller dårlig påvirkes av miljøet, men i ulik grad.

- Barn med plastisitetsgener er i større grad påvirkelige enn barn som mangler denne typen gener, sier Smith.

Det er ikke kartlagt hvor stor andel som har eller ikke har en slik genetisk disposisjon, men framskrittene på området kommer fort.

Kan skreddersy behandlingen

Allerede om et par år vil vite mye mer.

- Genanalysene skal gjøres av forskere ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærbiologi ved Haukeland sykehus. De bestemmer ikke den genetiske analysemetoden før alle dataene er samlet inn. Det blir stadig rimeligere å gjøre analysene, samtidig som vi får mer og mer kunnskap om dataene, sier Smith.

Noen barn er i høyere risiko enn andre. Det betyr at en type behandling kan ha effekt på noen, men ikke på andre.

- At noe virker på noen og ikke på andre, skyldes delvis den genetiske konsitusjonen. Med tiden vil man kunne skreddersy en behandling ut fra barnets genetiske disposisjon. Men så langt kommer vi ikke i dette prosjektet, forteller Lars Smith.

Sjømat er hjerneføde

En annen viktig del av studien blir å kartlegge kostholdet. Kan kostholdet påvirke mors mentale helse og barnets utvikling? Dette er noen av spørsmålene studien skal se nærmere på

- Vi ser også på kosthold fra gravide og hva det betyr. Vi vil ha med så mange som mulig fra uke 16, sier Vibeke Moe.

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) står for den delen av studien som omhandler kosthold.

- Hypotesen er at sjømat beskytter mot fødselsdepresjon. Dette har vi indikasjoner på fra befolkningsstudier. I tillegg skal vi se på betydningen av sjømat for barnets hjerneutvikling. Sjømat er en god kilde til marine omega 3-fettsyrer, vitamin D, jod og vitamin B12, sier Marian Malde, prosjektleder for sjømat-delstudien.