kommunikasjon med barn

Hvordan kommunisere godt med barn?

Slik får du til den gode samtalen med barnet ditt.

KOMMUNIKASJON MED BARN: Hvordan kommuniserer du egentlig med barn? Her er rådene du trenger for å lære alt om barn og kommunikasjon. FOTO: Getty Images.

KOMMUNIKASJON MED BARN: Hvordan kommuniserer du egentlig med barn? Her er rådene du trenger for å lære alt om barn og kommunikasjon. FOTO: Getty Images.

Publisert Oppdatert

- Det er viktig å huske på at barn er forskjellige allerede fra fødsel av. Ingen er like, og man oppdager etter hvert at noen barn liker å skravle og spørre masse, mens andre er mer stille, innadvendte og forsiktige, sier Hege Paulsen, som er utdannet helsesøster og gestaltterapeut.

Barn skifter fokus og temaer ofte, og er ikke alltid like interessert i å ha en samtale slik som voksne. En samtale med barn kan vare i kort tid før barnet mister interessen og heller vil gjøre noe annet.

Vit at du kommuniserer med et barn

- Det kan være nyttig å være bevisst på hvem samtalen er for. Er det barnet eller den voksne som har behov for å snakke om hvordan dagen har vært i barnehagen eller på skolen? Barnet ser ikke nødvendigvis viktigheten eller nytten av denne samtalen, sier Paulsen.

Hun påpeker at barn er veldig mye flinkere enn voksne til å være ”her og nå”, og de er ikke alltid like opptatt av å snakke om det som har vært. Det gjelder å følge med og oppdage når barnet er klar for en samtale.

Hvordan kommunisere med barn?

- Skap rom, ro og tid for den gode samtalen

- Vær tilstede med kroppen, hjertet og hodet

- Ikke tving barnet til å snakke, men lær deg å gjenkjenne og gripe øyeblikket når du opplever at barnet gir tegn til og er klar for å snakke

- Prøv å dele noe om deg. Det er vanskelig å la være å snakke når en annen deler noe fra sin dag, sine følelser eller sine erfaringer

- Vær åpen for det som kommer. Anerkjenne og bekrefte i stedet for å irettesette og dømme

- Vis at du er interessert og still åpne spørsmål som inviterer til mer enn et ja eller nei

- Fortell hvor mye du setter pris på at barnet forteller deg ting og deler med deg, og hvor glad og takknemlig du blir for det

- Ikke kuppe eller ta over samtalen ved å prate bare om deg selv

- Tenk dialog og deling, ikke intervju

- Gi barnet tid og vær tålmodig

- Vær oppriktig og engasjert, barn skjønner når du later som og ikke følger med

- Legg bort mobiltelefonen

Kilde: Helsesøster og gestalterapeut, Hege Paulsen.

- Foreldre kjenner barnet sitt og vil kunne gjenkjenne når barnet er åpen for en samtale. Dette kan sammenlignes med en dør som kan være lukket eller stå litt på gløtt, og det er når døren står litt på gløtt at du har muligheten til å få til den gode samtalen, forteller Paulsen, og utdyper:

- Når døren er lukket nytter det ikke å banke på, røske i håndtaket og forsøke å komme seg inn. Dette kan skape irritasjon og motstand, og ha motsatt effekt av det du ønsker.

Hun får støtte av psykolog Tine Helen Fjeldstad.

- Barn og voksne koder kognitivt dagen på ulike måter. Voksne bearbeider dagen sin i et helhetlig inntrykk, og ned til detaljer til hvor du ønsker å være prestasjonsmessig og sosialt på slutten av en dag og uke, forklarer hun.

Psykologen forteller videre at barn havner i ulike verdener av lek, og har ingen spesiell tidsoppfatning. Dette gjør at barnet koder episoder og ikke et helhetsbilde, og på den måten kan det være vanskelig for barnet å forstå hva forelderen spør etter.

Tilpass deg barnets kommunikasjon

Først og fremst; Ikke tving barnet til å snakke hvis det ikke har lyst, og ikke gi barnet en følelse av at det må snakke eller at barnet er ”slemt” hvis det ikke gjør det.

Vis med kroppsspråk og ord at det er greit at det kanskje ikke passer så bra for barnet å ha en samtale akkurat nå.

- Det er den voksne som må tilpasse seg barnet, ikke omvendt, og det er den voksne som må legge til rette for den gode samtalen. Det kan man gjøre ved å sørge for ro og at man selv er tilstede, sier Paulsen.

Når du er på ditt mest stressede i løpet av dagen mellom henting i barnehage eller skole, på vei til butikken for å handle inn til middag eller på vei hjem i bilen, er det kanskje ikke det beste tidspunktet for og stedet for den gode samtalen.

Må øve på kommunikasjon med barn

- Når det er sagt, så kan aktiviteter som middagslaging sammen, og leking hvor både barnet og den voksne er med, være gode arenaer for å få til den gode samtalen. Det kan også være fint å bruke litt ekstra tid ved legging, og ikke løpe ut av soverommet så fort du har sunget eller lest ferdig. Bli gjerne sittende litt på sengekanten og vis at du har tid og er tilgjengelig for det som eventuelt måtte komme fra barnet, råder Paulsen, og legger til:

- Det er viktig å bruke tid og være tålmodig, da barn kan trenge tid til å uttrykke seg og kan gå mange omveier før det kommer til poenget.

Dette gjeldet særlig hvis det er noe vanskelig eller plagsomt barnet har å fortelle.

Ifølge psykolog Fjeldstad er en god samtale en treningssak for barnet.

- Språk er ikke bare en sammensetning av ord, men også en forståelse av hvorfor vi samtaler for tilknytning. Vi lærer barna dialogforståelse på best mulig måte ved å stille korte og situasjonsbetingede spørsmål fra dagen. Vi må huske på at barn er svært dykige på kommunikasjon, men at dialog og samtale krever øvelse og tålmodighet, forklarer hun.

La barnet føle seg sett og hørt

Fokus og tema kan endre seg raskt i samtalen med barn, og det er viktig å møte barnet der det er og følge det dit det går i samtalen. La barnet føre an samtalen og ikke forsøk å ”kuppe” den med egne ting, eller å styre den i en bestemt retning.

- Vis interesse og tilstedeværelse ved å være henvendt mot barnet med hele kroppen. Forsøk å være åpen og interessert, og ikke nysgjerrig og masete. Direkte spørsmål som ”Hva er det som plager deg?”, kan være vanskelig for barn å svare på, og gjøre dem usikre og svarskyldig, sier Paulsen.

Pedagogen forklarer videre at du kan heller ta fatt i noe du ser, hører eller legger merke til hos barnet, og spør ut i fra det. Da vil barnet kunne oppleve seg selv som virkelig sett og hørt av deg, og dette kan bidra til at barnet får lyst til å fortelle og åpne seg.

Det å dele egne erfaringer, følelser og opplevelser som barnet kan kjenne seg igjen i kan også være en god måte å vise interesse og stille spørsmål på.

- Vær også oppriktig interessert når du svarer barnet. Barn gjennomskuer raskt om du bare jatter med og svarer et eller annet. Gjenta gjerne innimellom det barnet sier og oppmuntre det til å fortelle mer. Da viser du barnet at du følger med og er interessert i å vite enda mer, råder Paulsen.

Skaper en god og nær relasjon

For barnet vil den gode samtalen være viktig for å vite og ha en opplevelse av at det blir anerkjent, bekreftet og tatt på alvor av foreldrene som er dets viktigste omsorgspersoner. Det kan gi barnet en visshet om at foreldrene er der når det trenger dem.

- For foreldrene er den gode samtalen viktig for å vite hvordan barnet har det og hva som foregår i dets liv, slik at de kan gi støtte og være der for barnet sitt. Den gode samtalen bidrar til å skape en nær relasjon mellom foreldre og barn, og gjør at de blir kjent med hverandre og hverandres livsverden, sier Paulsen.

Hun forteller at den gode samtalen gir dem en mulighet til å få et innblikk i den andres måte å se og være i verden på, og at dette i sin tur kan gi økt forståelse og empati.

- Den gode samtalen gjør det også mulig å snakke om dypere, og kanskje vanskeligere ting, enn det rent dagligdagse. Den kan gjøre det lettere å rydde opp i diskusjoner, krangler og misforståelser. Foreldrene er barnets rollemodeller, og gjennom den gode samtalen kan barnet lære seg god kommunikasjon og viktigheten av å skape gode relasjoner, avslutter Paulsen.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning