Unngå søskensjalusi

Det finnes mer eller mindre smarte måter å håndtere søsken på.

SØSKEN: Ikke alltid en dans på roser.
SØSKEN: Ikke alltid en dans på roser. Foto: FOTO: Colourbox
Sist oppdatert

Foreldre som vil fremme gode relasjoner mellom søsken, bør unngå å sammenligne barna med hverandre, mener psykolog Lisbeth Holter Brudal. Hun har lang erfaring som psykoterapeut, forsker og fagbokforfatter. Hun har blant annet skrevet boken Kunsten å være foreldre, som handler om hvordan vi kan bruke empati for å forstå og kommunisere med barna våre.

Les også: De forguder hverandre

- Mange foreldre lager en profil på sine barn og sammenligner dem med hverandre, ofte når både andre voksne og barna selv hører på, sier Brudal.

Hun beskriver hvordan foreldre kan finne på si at den eldste gjorde slik, mens den yngste gjorde sånn. Det ene barnet er flinkest på skolen, mens det andre er tøffest, og så videre.

- Å bli gjenstand for slike vurderinger kan skape vanskeligheter for barna, og det kan også være skadelig for søskenforholdet, sier Brudal.

Les også:Slik takler du søskensjalusi

Usunn rivalisering

Når søsken settes opp mot hverandre og sammenlignes, skapes en usunn konkurranse.

- Søsknene kan komme i et forhold til hverandre hvor de rivaliseres om mors og fars anerkjennelse. Om foreldrene for eksempel roser det ene barnet og sier at det er så robust, vil det andre også tenke at det bør være minst like robust, enda det kanskje ikke er en naturlig egenskap for barnet i det hele tatt.

Dette betyr ikke at foreldre ikke skal se og anerkjenne barnets gode egenskaper og kvaliteter, men at det må gjøres uten vurderende sammenligninger.

- La heller barna selv oppdage hvem de selv er, og hvem den andre er. Husk at barnets store prosjekt er å få kjærlighet fra mor og far. Se hvert enkelt barn og forsøk å speile det på en måte som gjør at det føler seg sett på en empatisk måte, men uten å sammenligne dem med hverandre, påpeker Brudal.

Les også: Ferie: Høysesong for krangling

Unngår man å skape rivalisering mellom søsken, har man i det minste ryddet vekk én alvorlig hindring for at et godt og varig forhold kan utvikle seg mellom dem. Men det er ikke dermed sagt at de nødvendigvis kommer til å stå hverandre nær livet ut. Søskenforhold forekommer i alle grader av nærhet og avstand. Graden av likhet og ulikhet spiller inn.

Undervurderte søskenforhold

Lisbeth Holter Brudal tror også at søskenrelasjoner noen ganger kan dreie seg om noe tillært.

- Vi kan være opplært til å tenke at dersom man er i samme familie, skal man også like hverandre og omgås. Men særlig i vår tid er det mange som erfarer at gode vennskap kan erstatte familierelasjoner. Det er nok mange søsken som er veldig forskjellige, men som har latt som om de har et godt forhold, fordi positive familierelasjoner er noe som forventes av oss, tror Brudal.

Likevel tenker hun at styrken i søskenrelasjoner også kan være undervurdert. Dødsfall i familien er en talende illustrasjon. Når noen mister foreldrene sine eller en partner, er medfølelsen, kondolansene og blomstene noe selvsagt og kulturelt iboende - for ikke å snakke om hvis noen mister et barn. Om det derimot er en bror eller søster som dør, er det ikke like opplagt at gjenlevende søsken i voksen alder skal møtes som sørgende.

Lærer empati med søsken

I psykoterapi er forholdet til egne foreldre et svært sentralt tema. Lisbeth Holter Brudal er blant dem som også legger stor vekt på forholdet til søsken når man skal nøste seg tilbake i årsakssammenhengene til konflikter senere i livet.

Hun viser blant annet til den østerrikske psykiateren Alfred Adler (1870 - 1957) som var opptatt av hvordan plasseringen i en søskenflokk hadde innflytelse på hvordan vi opplever andre mennesker.

-Hvorfor er søskenrelasjoner så viktige?

- Fordi de er utviklende for vår evne til empati. Søskenforholdet byr på en likeverdig person som du kan prøve ut og lære evnen til innlevelse sammen med gjennom oppveksten.

Les også: Derfor blir du sjalu

Denne saken ble første gang publisert 09/03 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også