Mellombarn, det vil si barn i 8-12-årsalderen, befinner seg midt mellom å være et lite barn og å være tøff ungdom. Det er spesielt tydelig hos jenter, og mange foreldre mener de er utsatt for et utseendepress. De bekymrer seg over at barna ønsker seg dyre merkeklær eller vil sminke seg når de skal på skolen.

- Det er ikke nødvendigvis barna selv som føler et press om å sminke seg eller gå med de riktige klærne. Noen ganger kan det være foreldrene som opplever det som press. Det er mye som er dyrt, og det føles kjipt når barnet vil ha en jakke til åtte tusen kroner fordi «alle andre» har den, sier forsker Ingvild Kvale Sørenssen.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU og har forsket på mellombarn.

- Hvem er det egentlig som definerer når de er klare for å være ungdom? Så lenge de ikke oppfatter det som et press er det barna selv som definerer det, sier hun.

Hva skjer om man lar være

Hun forklarer at spørsmålet foreldrene må stille seg er hva som skjer om barna ikke har den jakka de ønsker seg.

- Handler det om at de også har lyst til å være kule, eller får de ikke være med om de ikke har den? Det å ikke kunne gå et sted uten et spesielt plagg er noe helt annet enn «den ønsker jeg meg», sier hun.

Påvirkningen dagens barn utsettes for er massiv. Likevel mener forskeren at det alltid har vært slik.

- Presset kan komme fra mange steder og er ikke nødvendigvis et tegn i tiden. På skolene er det gjerne noen som har makt over hva som er kult eller ikke kult. Hvem som har denne makten har med sosial posisjon å gjøre. Foreldre kan spille inn, ressurser de har kan spille inn, og det samme kan kulturell og økonomisk kapital.

Hun mener at det er lettere å gi etter for presset hvis man er usikker på seg selv.

- Noen er veldig selvsikre og lar seg ikke påvirke, mens andre kan være usikre og gi etter for motepresset uansett. Det handler mye om å finne ut og vite hvem man er, forklarer hun.

Veksler mellom rollene

En del av å finne ut hvem man er handler også om å vite om man er barn eller ungdom.

Sørenssen forteller at barna hun har snakket med godt vet at de oppfører seg annerledes hjemme hos foreldrene og når de er sammen med venner, og at den «kule» ungdomsholdningen er forbeholdt vennene.

- Mellombarna er veldig delte når det gjelder hvem de er. Mange sa at «jeg kan fortsatt gi mamma og pappa en klem, men på skolen er jeg ungdom». Det er ikke sånn at de later som om de er ungdom på skolen, det er sånn det er, poengterer hun.

Hun mener voksne må vise forståelse for denne fleksibiliteten, og for at barna selv klarer å balansere rollene. De er veldig klar over at de er barn, men liker å leke med ungdomsrollen. De føler seg for små for stringtruser, men liker å bruke sminke i bursdager. De vil ikke være for store, men navigerer i et aldersspenn der de veksler mellom å være store og små.

- Det er en slags lek som de ikke forplikter seg helt til. Mange av de jeg snakket med kunne for eksempel bruke mange timer på Hennes og Mauritz med å prøve ungdomsklær og ta bilder av hverandre, men de kjøpte ikke klærne. Det blir en lek med tenåringskulturen med en fot fast i barndommen. Min opplevelse er at de er mye mer bevisste på dette enn det mange voksne tror, sier Sørenssen.

Vil være «normale»

Kirsti Kristoffersen er tidligere redaktør av bladet Julia, som har jenter i alderen åtte til 14 år som målgruppe, og har jobbet tett på mellombarn i åtte år. Hun har i flere år blogget om blant annet tweens-problematikk, og skrevet bok om tenåringsidolet Isaac Elliot.

Hun kjenner målgruppen godt etter å ha hatt daglig kontakt med jenter i denne alderen gjennom blant annet telefon, mail og sosiale medier.

- Da jeg begynte som Julia-redaktør var jeg helt sikker på at dagens tweens var helt annerledes enn jeg selv var på den alderen. Men det var de i grunnen ikke. Den aller største bekymringen til en jente mellom 8 og 14 år, er fremdeles å ikke passe inn. Å ikke være normal. Sånn har det alltid vært, men det er hva som ligger i begrepet «normal» som har endret seg, sier hun.

Kristoffersen mener at den største forskjellen fra tidligere ligger i at stadig yngre jenter er usikre på sin egen kropp.

- Vi hadde en helsesøster som svarte på innsendte spørsmål på nettsidene til Julia, og urovekkende mange av spørsmålene handlet om hvorvidt man er tjukk hvis man veier så og så mange kilo, hvordan man kan slanke seg, og generelle bekymringer rundt egen vekt. Slik jeg leste det, handlet det oftere om at disse jentene sammenliknet seg med sine venninner og jentene rundt seg, enn noen andre. Det viktigste vi kan fortelle dem, er at kroppen er i en ganske ekstrem forandring i puberteten, slik at det ikke nytter å sammenlikne seg med noen, og at ingen er helt like. Det er jo ikke målet heller.

Ikke gi etter bestandig

Mellombarn har ofte motstridende tanker når det gjelder utseende, klær og sminke.

- Overalt, for eksempel i blader og på sosiale medier, blir de oppfordret til å dyrke individualismen og «være seg selv» eller  «finne sin egen stil», mens de på den andre siden bare har aller mest lyst til å ligne på den kuleste jenta på skolen sin. Påvirkningen kommer fra alle kanter, og de er i en alder hvor det er lett å sluke ting rått, sier Kristoffersen.

Hun mener man ikke bør gi etter og gi barna alt de vil ha av klær, tilbehør og sminke.

- Det er jo en veldig kortsiktig løsning. Jeg synes det er ekstremt viktig å bygge barnas selvtillit på andre ting enn utseendet. Understreke at jentene er bra nok akkurat som de er, gang på gang, helt til de kanskje kan begynne å tro på det selv.

Ingrid Kvale Sørenssen mener at sosiale medier ikke bare bidrar til økt press på barna.

- Sosiale medier kan også bidra til at man faktisk tør å være seg selv. Kanskje skiller man seg ut på skolen, men har funnet venner på nettet som kan gi deg selvtillit til å ha andre klær og interesser enn flertallet på skolen, sier hun.

Lov å ha flere roller

Kristoffersen sier det er klart at blader som Julia har et ansvar når det kommer til presset ungdom utsettes for.

- Min filosofi var og er å kunne oppfordre til å ha det gøy med sminke og klær, tørre å prøve seg litt fram, og ikke servere en fasit. En «her lærer vi deg hva en foundation brukes til, men du er ikke nødt til å bruke en for å være fin»-tankegang, sier hun.

Hun mener det ikke er noe poeng i å sette aldersgrense for å bruke sminke.

- Den mentale alderen og hva man føler seg klar for og interessert i, har lite med den faktiske alderen deres å gjøre. Én 11-åring kan være superinteressert i å begynne å sminke seg, mens en annen fremdeles bare vil leke med dukker, sier Kristoffersen.

Sørenssen mener man må la jentene være flere ulike aldre ute og hjemme uten at vi dermed definerer at de lider under et press om å bli voksne fort.

- De må få lov til å spille på ulike aldersrepertoar. Det gjør vi voksne også. Vi snakker annerledes med familien hjemme, med svigerfamilien og med kollegene på jobben. Alle er masse forskjellige ting i mange forskjellige kontekster, og det er helt greit, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!