- Det finnes ingen andre perioder i livet der man blir like ofte vurdert og evaluert, som når man går på ungdomsskolen eller på videregående, sier professor Lars Edvin Bru.

Han er professor i pedagogisk psykologi ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

- Hvis vi voksne flere ganger i uken skulle blitt vurdert i forhold til kollegaene våre, og fått poeng som viser om vi gjør jobben vår bedre eller dårligere enn dem, ville vi nok blitt veldig stresset. Jeg er ikke sikker på om vi hadde orket det, sier han.

Les også: Foreldre.no presenterer: Tilfeldige utdrag fra en gjennomsnittlig norsk ungdoms skolehverdag.

Prøvefokuset har økt

Å vurdere arbeidstakere med tallkarakterer flere ganger i uken er utenkelig. Men for norske ungdommer består skolehverdagen av prøver, tester, vurderinger og evalueringer – i stadig økende grad.

Konkrete tall på hvor mange prøver elever i ungdomsskolen hadde for ti år siden sammenlignet med i dag, finnes ikke. Men professor Bru mener helt klart at prøvefokuset i norsk skole har økt betydelig de siste årene.

- Norge er et av de landene i verden som bruker mest penger på skole. Men norske elever presterer ikke best av den grunn, og vi har høyt frafall i videregående skole. De siste årene har man sett at vi trenger høyere kompetanse og kunnskapsnivå for å kunne konkurrere med andre land, sier han.

Motivasjonen synker

Denne erkjennelsen førte blant annet til at norske elever nå ikke bare gruer seg til heldagsprøver, men også til nasjonale prøver og prøver som skal sammenligne norske elevers kompetansenivå med nivået til elever i andre land (for eksempel PISA-undersøkelsene), samt et økt antall vanlige prøver.

Økte krav til kunnskap ble fulgt av økte krav til skriftlig dokumentasjon av elevenes kunnskapsnivå. Derav det økte prøvefokuset og stadig flere innleveringer og såkalte vurderingssituasjoner.

Regjeringspartiene Høyre og Frp ønsker i tillegg å innføre tallkarakterer allerede fra femte trinn i barneskolen, men har hittil ikke fått støtte til dette av samarbeidspartiene KrF og Venstre.

Nyere norsk forskning, blant annet analyser av Elevundersøkelsen fra 2010, viser at norske skoleelevers motivasjon synker betydelig fra femte trinn og opp til videregående skole. Samtidig øker elevenes opplevelse av et prestasjonsorientert klima, mens opplevelsen av et mestringsorientert klima avtar. Elevene blir også mer opptatt av å sammenligne seg med medelever, noe som kan medføre lavere motivasjon for de som frykter å mislykkes i denne konkurransen.

Med andre ord: Fram til femte trinn opplever elevene at skolen handler om å lære. Deretter tenker de at den handler mer om å prestere.

Vi skaper prestasjonsbarn, mener ekspertene, som tror at det er viktigere å være flink enn snill.

VURDERES HELE TIDEN: Ingen evalueres like ofte som elever i ungdomsskole og videregående, påpeker professor Lars Edvin Bru.

Stressede elever lærer mindre

Denne uken ble resultatene fra årets nasjonale prøver offentliggjort. Enhver som er interessert kan gå inn og sjekke hvor godt elevene på en hvilken som helst ungdomsskole i landet presterer. Ligger skolens elever over eller under gjennomsnittet? Gjør niende trinn det bedre enn åttende trinn? Er jentene flinkere enn guttene?

Nasjonale prøver gir svaret. Men sier de egentlig noe om skolenes evne til å fremme læring?

Ikke nødvendigvis, mener professor Bru.

- Det er mange forhold som virker inn på elevenes prestasjoner på disse prøvene. Ikke minst foreldrenes utdanningsnivå. Offentliggjøring av skoleresultatene kan derimot bidra til å fremme en uheldig form for konkurranse mellom skoler og elever, sier han.

Grunnen til at vi har fått økt prøvefokus i norsk skole, er et ønske om økt kompetanse blant elevene. Mer læring for pengene, rett og slett.

- Men prøver er ikke nødvendigvis læringsfremmende. Faktisk kan det være tvert om, sier Bru.

Han viser til forskning gjort av professor John Hattie, som brukte 15 år på å sammenligne studier av til sammen 80 millioner elever, om hva som best fremmer læring. Han kom fram til at det ikke er mange prøver, men jevnlige tilbakemeldinger om hvordan eleven har utviklet seg og bør jobbe videre, som best fremmer læring.

- Mange skoler har en tendens til å bruke prøver som et slags pressmiddel for å få elevene til å lære. Men for mange elever fungerer det ikke. Det kan i stedet skape en opplevelse av stress, og når man er stresset lærer man dårligere, sier Bru.

 

Prøver virker mot sin hensikt

Stress fører til endringer i sammensetningen av hormoner i hjernen, og forskning har vist at det hemmer både hukommelsen og evnen til å lære.

Stressede elever som bekymrer seg for alle prøvene de skal gjennom, tar med andre ord til seg mindre kunnskap enn de ville gjort uten prøvene. Altså det motsatte av det som er prøvenes hensikt.

Ungdata-rapporten for 2013, en spørreundersøkelse blant 63 000 unge, viste at norsk ungdom er pliktoppfyllende, flinke - og stressa. Særlig jentene. En fjerdedel av jenter i 16-årsalderen rapporterer om depressive symptomer, som at «alt er et slit», at de «bekymrer seg mye for ting», og at de har søvnproblemer.

Dette er en markant økning fra tidligere.  Og den sammenfaller godt med det økte prøvefokuset i norsk skole.

- Man kan tenke seg at det er en sammenheng, ja. Det er særlig blant jentene at økningen i lettere psykiske helseplager har økt, og det er også jentene som er mest opptatt av skoleprestasjoner, sier Bru.

Både for å dempe stressnivået hos ungdom og for å øke læringen, mener Bru det ville vært hensiktsmessig å redusere antall prøver i skolen.

- Jeg mener ikke at skolen skal være prøvefri, men prøvene stjeler tid fra optimale læringsprosesser. En må derfor vise måtehold når det gjelder antall prøver. Forskning tyder på at flere prøver i norsk skole ikke vil føre til et bedre læringsresultat for elevene, sier professoren.

Økt karakterpress

Lone Kjær er helsesøster på Elvebakken videregående skole i Oslo. Hun har tidligere jobbet mange år som helsesøster i ungdomsskolen.

- Mange ungdommer opplever at det er et stort press på å få gode karakterer på skolen. Særlig jenter. Jentene gjør det ofte bra på skolen, men mange setter seg svært høye mål og vil inn på prestisjestudier som er svært krevende å komme inn på. Da blir man fort stressa, sier Kjær.

I tillegg til karakterjaget, opplever mange unge et press om å fremstå så perfekt som mulig også sosialt.

- Ungdom i dag skal være tilstede på sosiale medier, de skal pleie vennskap, være flinke i idrett, og være slanke og veltrente. Mange opplever at de må prestere maks på alle fronter. For noen blir det for mye, og stresset kan gå utover psyken, sier Kjær.

Helsesøsteren hjelper ofte stressede ungdommer med å finne ut hva som er viktigst, og hva de kan slappe mer av på.

- Mange trenger hjelp til å sortere litt, og kanskje prioritere enkelte ting framfor andre. Jeg pleier også å fortelle dem at det kommer flere matteprøver – om det går dårlig på denne vil man få en ny sjanse senere, sier hun.

Kjær mener presset på karakterer er blitt mye større i norsk skole de siste 10-20 årene.

- Ungdom får også hele tiden høre at de kan bli hva de vil, om de jobber hardt nok. De bor jo i verdens rikeste land. Bare i det ligger det et enormt press. Får du det ikke til, er det bare din egen skyld, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!