Gutte- og jentegrupper på SFO

- Å dele barn i grupper etter kjønn er en veldig dårlig idé

Forsterker barnas forståelse av at gutter og jenter ikke passer sammen, mener forsker. - Bare gode erfaringer, sier aktivitetsskole.

BEDRE HVER FOR SEG? Å dele barn inn i grupper etter kjønn gir kanskje roligere barnegrupper, men kan være negativt på lang sikt, mener kjønnsforsker.
BEDRE HVER FOR SEG? Å dele barn inn i grupper etter kjønn gir kanskje roligere barnegrupper, men kan være negativt på lang sikt, mener kjønnsforsker. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox
Sist oppdatert

De siste årene har Bestum skole i Oslo hatt ukentlige gutte- og jentegrupper for tredjeklassingene på aktivitetsskolen.

- Vi begynte med det fordi vi ville styrke det sosiale samholdet blant barna. Når barna går i tredje klasse merker vi at det blir stadig viktigere med samhold utover vennskap mellom små grupper, eller samhold bare i sin egen klasse. Vi ønsket at barna skulle bli bedre kjent med hverandre på tvers av klassene, forteller baseleder Aurora Vinneng på Bestum aktivitetsskole.

Slike gutte- og jentegrupper er ikke uvanlig, Bestum aktivitetsskole er ikke alene om å dele barna i grupper etter kjønn. Flere aktivitetsskoler, skolefritidsordninger og barnehager har lignende opplegg med jente- og guttegrupper.

Samme aktiviteter

Et av premissene for de delte gruppene på Bestum var at de skulle finne på morsomme ting utenfor aktivitetsskolen. Gruppene har vært på bowling, klatring, matlagingskurs og andre aktiviteter.

- Guttene og jentene gjør de samme tingene, aktivitetene er akkurat de samme. De bare gjør det til forskjellige tider, forklarer Vinneng.

Hennes inntrykk er at barna er veldig fornøyde med gruppene, og at de har bidratt til å styrke det sosiale miljøet.

- Vi merker at barna oppfører seg litt annerledes når de er delt i grupper. Vi ser det spesielt på de barna som er litt usikre av natur. Noen av dem kan ha en tendens til å skulle tøffe seg veldig når de er i blandet gruppe, og det blir mer tendens til småkrangling når guttene og jentene er sammen, sier hun.

Mystifiserer det andre kjønnet

Mindre krangling og roligere barnegrupper høres ut som gode argumenter for å dele inn barna i gutte- og jentegrupper. Men professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning mener en slik deling på lang sikt vil ha helt andre, og langt mer negative, konsekvenser.

- Å dele barn i grupper etter kjønn er en veldig dårlig ide. Jeg forstår at de på kort sikt ser fordeler ved det, fordi de kanskje får en mer homogen og roligere barnegruppe. Men konsekvensen på lang sikt er at man forsterker forestillingen om at gutter og jenter er vesensforskjellige i kraft av sitt kjønn. Dessuten vil det gjøre det vanskeligere for de barna som ikke føler seg hjemme i flertallsmønsteret for gutter og jenter, sier hun.  

Ifølge Nielsen finnes det få studier av konsekvensen av å dele inn barnegrupper etter kjønn. Men hun viser til erfaringer fra England, der det er mer vanlig med kjønnsdelte skoler, som tilsier at man ved å skille kjønnene mystifiserer det andre kjønnet.

En amerikansk studie fra 2011 konkluderte med at barn som har gått på rene gutte- eller jenteskoler har høyere sannsynlighet for å akseptere stereotypiske og kjønnsdiskriminerende holdninger til det motsatte kjønn.

- Ved å skille gutter og jenter gir man barna en forståelse av at det annet kjønn først og fremst er et seksuelt objekt, sier Bjerrum Nielsen.

Bedre samhold

En amerikansk studie av førskolebarn viste at etter to uker der lærerne konsekvent vektla kjønn, blant annet ved å stille opp barna etter kjønn og la gutter og jenter henge opp arbeidene sine på hver sine tavler, utviklet barna mer stereotypiske oppfatninger av det andre kjønnet og lekte mindre med elever av motsatt kjønn.

På Bestum aktivitetsskole mener de at de kjønnsdelte gruppene har ført til bedre samhold.

- Å ha egne grupper for gutter og jenter en dag i uken har åpnet opp flere muligheter og nye vennekonstellasjoner for barna. De er blitt bedre kjent, viser et sterkere samhold og det er mye mer krysslek på tvers av klassene, sier Vinneng.

- Det eneste som har vært litt negativt, er at enkelte vennepar som er gutt og jente synes det er leit at de ikke får dra på tur sammen. Det har vi løst ved at vi innimellom har åpnet for at jenter kan få bli med guttene og omvendt, sier hun.

Og foreldrene? De har stort sett også bare vært positive til delingen.

- Vi fikk én tilbakemelding i fjor fra en mor som til å begynne med var usikker på hva gruppa gikk ut på og om hun syntes det var greit. Hun ville gjerne at datteren hennes skulle lære seg å kommunisere og leke med gutter også. Men det er jo bare en dag i uka de er delt i grupper. Og vi har aldri hatt fokus på at jentene skal gjøre «jenteting», og guttene gjøre «gutteting». De gjør akkurat det samme, selv om vi ser at måten de gjør det på kan være litt forskjellig, sier Vinneng.

- Forteller barna at kjønn er kjempeviktig

Harriet Bjerrum Nielsen mener det ikke er hvilke aktiviteter barna gjør som er det viktigste, men hvilket signal voksne gir ved å dele inn barna etter kjønn.

- Skoler må tenke mer langsiktig på hva slags melding til gir til barna om betydningen av kjønn. Når man deler inn på denne måten, sier man at kjønn er kjempeviktig. Gutter passer sammen med gutter, og jenter passer sammen med jenter. Da har man en forestilling om at alle gutter er på samme måte, og formidler dette videre til barna, sier Nielsen.

Hun mener skoler som deler inn etter kjønn ikke tar høyde for konsekvensene på lang sikt.

- De samme skolene som deler barnegrupper etter kjønn, vil sannsynligvis mene det er svært viktig å jobbe for likestilling og at barna skal ha gode holdninger til hverandre når de blir ungdommer. Det er ganske paradoksalt, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 08/09 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også