- Barn som vokser opp med kjæledyr, får erfaring med å ha ansvar for andre enn seg selv. De lærer å ta hensyn til andre og om kommunikasjon og samhandling med noen som ikke kan snakke selv, sier psykologspesialist og FoU koordinator på Follo BUP, Akershus Universitetssykehus, Belinda Ekornås.

Lærer å planlegge

Det å ha et dyr i familien stiller for eksempel krav til at barnet må prøve å sette seg inn i hva dyret har behov for og ønsker å si med den adferden det viser.

Vil hunden ha kos eller vil den være i fred?

- Et dyr må også jevnlig ha mat og mosjon, og det å få oppgaver med dette vil lære barnet å ha ansvar for andre enn seg selv og viktigheten av planlegging og rutiner, sier hun.

For har familien en hund, må denne luftes før trening og lek.

Eller kanskje må løsningen bli å ta med kompisen hjemom og gå tur med hunden før de finner på noe sammen.

Tolker signaler

- Det å lære å ta hensyn til et dyr som er avhengig av deg, gir erfaringer som også kan brukes i andre situasjoner. Det dreier seg om å kunne være fleksibel og lese signalene til andre barn under lek og i sosiale sammenhenger, sier Ekornås.

Hun legger til at de barna som er gode til å ta hensyn til andre og forstå sosiale signaler, også er de barna som er de mest populære lekekameratene.

- Dyr som hester og hunder er også blitt brukt innen ulike former for behandling fordi de har en beroligende effekt. Det å kunne knytte seg til og håndtere dyr, gir også en følelse av tilknytning og mestring, sier hun.

Dette lærer barnet av å ha kjæledyr

  • Ta ansvar for andre en seg selv
  • Ta hensyn og sette seg inn i andres behov
  • Kommunikasjon og samhandling med noen som ikke kan snakke selv
  • Lese signaler i sosiale situasjoner
  • Være fleksibel
  • Planlegging og rutiner

Kilde: Belinda Ekornås

Aktuelle oppgaver for barn

  • Måle opp mat sammen med en voksen
  • Mate dyret
  • Gå tur med hunden alene eller sammen en voksen
  • Kose og leke med dyret
  • Rengjøre buret til for eksempel kaniner og fugler

Kilde: Belinda Ekornås

Myke og fine

Selv om det er de største barna som kan ta mest ansvar, vil også små barn ha stor glede av et kjæledyr.

Babyer liker å se på ting som beveger seg og på ansikter, og da gjerne ansikter med store øyne.

- De er også glade i å ta på myke ting, så det å se på en hund eller ta på en myk kattepels, vil være veldig stimulerende og spennende selv for små barn. Det er selvfølgelig viktig at det er en voksen i nærheten som kan tolke dyrets signaler og ta bort barnet dersom dyret signaliserer at det vil være i fred eller ikke liker det barnet gjør, fortsetter hun.

Ekornås mener det er en grei regel at barn under skolealder ikke er alene med dyr.

- Dyr er levende vesener og ikke leker, og små barn trenger hjelp av en voksen for å kunne vite hvor grensene går, sier hun.

Husk også at barn lærer mye gjennom modellæring, og at din oppførsel både mot dyr og mennesker vil gi barnet modeller for hvordan det selv skal oppføre seg.

De voksne har ansvaret

Det å gi barnet ansvar for familiens kjæledyr er altså positivt, men hvilke oppgaver han eller hun får, må tilpasses alderen.

- Yngre barn, under skolealder, kan være med de voksne å gjøre oppgaver i forhold til dyret. De kan for eksempel være med å måle opp hvor mye mat dyret skal ha og være med å gå tur med en hund sammen med en voksen, sier hun.

Når barnet begynner på skolen, kan det få mer selvstendige, faste oppgaver.

Det å gi kaninen mat er en fin barneoppgave, men husk at det fortsatt er den voksne sitt ansvar å følge opp at barnet faktisk gjør det han eller hun skal.

Modnes forskjellig

- Når barn er rundt ti år, er de fleste tankemessig så modne at de kan planlegge mer frem i tid. De er i stand til å tenke seg godt om før de gjør noe, og da kan de fleste barn for eksempel gå kortere turer med en hund alene, sier Ekornås.

Hun legger til at det likevel er viktig å huske at barn modnes forskjellig.

Som forelder er det du som kjenner barnet best og har ansvaret for dyret, og dermed er det du som må avgjøre når barnet er modent nok til å utføre en oppgave.

- En moden niåring kan for eksempel gå kortere trer med hunden, mens en impulsiv 11-åring kanskje bør få mindre krevende oppgaver, sier hun.

Derfor bør barna ha kjæledyr.

LÆRERIKT: Det å ha kjæledyr kan blant annet lære barna å ta ansvar og å tolke sosiale signaler. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ingen anbefalinger

Kjæledyr kan også muligens ha betydning for utvikling av allergi og astma.

- Den offisielle konklusjonen fra forskningsmiljøene internasjonalt er at vi ikke vet, og derfor ikke kan gi noen råd, når det gjelder hvorvidt kjæledyr hindrer eller forårsaker astma og allergi, sier professor og overlege Cecilie Svanes.

Tidligere var det anbefalt å unngå kjæledyr for å unngå allergi, men denne anbefalingen er altså fjernet på bakgrunn av nyere forskning.

På grunn av utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag har de imidlertid ikke kommet med noen ny anbefaling.

- Uansett hva anbefalingen hadde vært, er det helt andre hensyn som bestemmer om mennesker vil ha kjæledyr eller ikke. Jeg mener derfor det er lurt å ikke komme med noen ny anbefaling før man vet mer, sier hun.

Varierer fra person til person

Nyere forskning tyder imidlertid på at kjæledyr kan ha en positiv effekt når det gjelder å hindre allergi og astma.

- Vi tror at kjæledyr kan gi immunologisk trening i tidlige barneår og bidra til toleranse eller bedre biologisk mangfold. Vi mener også at virkningen varierer fra person til person. For en person kan kjæledyrkontakt tidlig være nyttig, men for en annen kan det være motsatt, så mye er fortsatt uklart, sier Svanes.

Tidligere oppfatninger om at kjæledyr trigger allergien, er altså ikke bare en misforståelse.

- Noen får mer allergi og astma av kontakt med kjæledyr, særlig etter de første barneårene. Dessuten har forskningen vært vanskelig, blant annet fordi anbefalingene om å unngå kjæledyr gjorde at det var komplisert å tolke epidemiologiske data, sier hun.

Gjelder barn

Hvorvidt en eventuell positiv effekt gjelder alle kjæledyr eller pelsdyr, er det ifølge Svanes vanskelig å svare på.

- Vi tror at eventuelle beskyttende virkninger har med biologisk mangfold og kanskje biologisk nærhet til barnet å gjøre, og ikke spesielt med pelsen. Det er ikke umulig at det vil være best å ha en ku som kjæledyr, sier hun.

At den mulige, gunstige virkningen av kjæledyr først og fremst gjelder barn, er imidlertid forskerne tryggere på.

- Men jeg må få gjenta – vi vet ikke nok til å komme med anbefalinger. Beskyttende virkning av kjæledyr er imidlertid ikke observert hvis man anskaffer seg dyr i voksen alder, sier hun.

Kan bli verre

Det er også lite som tyder på at det er positivt å få et dyr etter at man har begynt å utvikle dyreallergi.

- Vi har erfart at mange som har begynt å reagere blir verre hvis de får mer kontakt med dyr, og utover barneårene er dette rimelig godt dokumentert, sier hun.

Svanes forteller at forskergruppen hennes fant i en studie at det var en fordel i forhold til astma å ha katt hvis man bodde i et område der over halvparten av befolkningen hadde katt, men at det var en ulempe hvis man bodde et sted der under 40 prosent hadde katt.

- Vi tolket det slik at hvis miljøet er fullt av katteallergener, kan det kanskje gi gunstig toleranseutvikling å ha katt selv. Hvis du kan unngå katteallergener ellers i miljøet, kan det imidlertid for enkelte være bedre å la være å ha katt, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!