Mai og september er høysesong for konfirmasjon, og med den store dagen følger en rekke mer eller mindre obilgatoriske konfirmasjonstaler.

For mange er det en tradisjon at konfirmanten selv holder tale. Og det som er helt sikkert er at mor eller far skal holde tale til sin sønn.

Hvordan leverer du en god og blødmefri tale, slik at både konfirmanten og foreldrene kan se hverandre i øynene etterpå og være enige om at det var en fin stund?

Talen skal forstørre det fine

- Konfirmasjonstalen er hva vi retorikere kaller en leilighetstale. Det handler om å forstørre det verdifulle, om å løfte fram og synliggjøre de beste karaktertrekkene.

Det sier Ulrikke Linge. Hun er utdannet retoriker og taleskriver for Kunnskapsdepartementet og statsråd Bård Vegar Solhjell.

Det er viktig at talen blir noe annet enn en ren historiefortelling, og at det er konfirmanten og ikke taleren som er i sentrum, mener taleskriveren.

- Vær personlig, men unngå å utlevere hovedpersonen. Fjortiser er sensitive mennesker. Gi gjerne litt bakgrunn, men ikke for mye. Ingen på full fart inn i framtida er spesielt opptatt av å dvele lenge ved fortida.

Ikke for svulstig konfirmasjonstale

Det er spesielt utfordrende å skrive tale til noen man er veldig glad i, mener Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-etisk forbund. Forbundet arrangerer humanistisk, tidilgere kalt borgerlig, konfirmasjon.

- Man bør nok unngå å bli for svulstig, selv om hovedinnholdet i konfirmasjonstalen selvsagt er positivt. Litt humoristiske referanser til noen av jubilantens mindre flatterende egenskaper kan være fint, fordi det vil styrke troverdigheten i alt det positive som blir sagt.

Selve konfirmasjonsprosessen er det ikke nødvendig å gå så mye inn på, mener Brun-Pedersen.

- Det er i alle fall ikke nødvendig å være moralistisk. Men noen verdier, som å ta ansvar for egne handlinger, kan nok nevnes. Og ikke minst det aller viktigste - viktigheten av at konfimanten liker seg selv.

Lengden på talen kan man regulere etter hvor mye annet som skal skje under festen, mener human-etikeren.

- Taleren må også få lov til å være seg selv, så mor og far må bruke den tiden de synes de trenger. Er det noen anekoter som må med, kan jo det eventuelt komme i tillegg til selve talen, og kanskje noen andre enn foreldrene kan ta dem.

Blødmene du må unngå

Så hvilke feller skal du absolutt ikke gå i? Her er noen gode råd:

  • Ikke utlever konfirmanten med pinlige eller nærgående detaljer
  • Ikke snakk om deg selv
  • Tør å være personlig uten å bli for nærgående
  • Ikke rams opp gamle vitser
  • Humor er lov, men ikke obligatorisk
  • Unngå å bli for svulstig
  • Ikke dra historier fra da du selv var ung

Kilder: Ulrikke Linge, Lars Martin Dahl, Jens Brun Pedersen

Finn essensen

En god konfirmasjonstale skal først og fremst skjære ned til essensen, mener kapellan Lars Martin Dahl i Kampen menighet og kirken i Gamle Oslo:

- Hva er det viktig å få sagt? Finn høyst to-tre punkter man vil formidle. Noe som forteller det du selv opplever som viktig å nevne i akkurat dette overgangsritualet. Alt rundt er mest dandering og stæsj og det bør det ikke bli for mye av.

Et slikt budskap kan være det å fylle sitt liv med så mye kjærlighet som mulig, mener kapellanen. Dahl synes også det er avgjørende at man ikke er for opphengt i tradisjoner.

- Det må ikke være sånn og sånn bare fordi det har vært det før. En god taler er seg selv, og lar være å bruke ord det ellers faller unaturlig å bruke, bare fordi anledningen er litt høytidelig.

Dahl fraråder å henfalle til historier fra da du selv var ung eller falsk ungdommelighet for å "matche" konfirmanten.

- Det er nok det aller verste du kan gjøre, og mange skjønner dette litt for seint. I konfirmantens øyne er du sannsynligvis hverken ung eller spesielt kul, så ikke prøv for hardt. Får mange velmente råd kan fort fungere mot sin hensikt.

I likhet med taleskriver Ulrikke Linge, mener også Lars Martin Dahl at det er uinteressant for konfirmanten med lange historier fra barndommen. Men en ting er det avgjørende å få sagt i en konfirmasjonstale, mener kapellanen:

- Det er viktig å formidle at du er glad i konfirmanten. Det synes jeg bør med.

Forberedelse er avgjørende

For eventuelt nervøse taleskrivere råder Ulrikke Linge sterkt til god forberedelse. Er du godt foreberedt, går det som regel helt greit.

- Husk at alle ønsker deg vel når du skal tale.

Når du har skrevet et manus, øver du på dette og lager et nytt et basert på stikkord. Stikkordene kan du ha liggende på bordet under konfirmasjonsfesten.

- 10 minutter er som regel nok. Finn to til tre hovedpoenger, og hvis du skal bruke en anekdote eller historie, skal den helst understreke det du ønsker å fremheve ved konfirmanten, sier Ulrikke Linge.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!