- 34 prosent av foreldrene sier at barna deres har vært involvert i mobbeepisoder, og 49 prosent av dem tror det skjer i barnehagen.

Det forteller Marianne Godtfredsen i oppvekstsektoren i Kristiansand kommune. Hun har ledet prosjektet Hele barnet, hele løpet.

- Prosjektet har til hensikt å sette fokus på de voksne og deres ansvar når mobbing forekommer.

Dette er ikke et ansvar vi kan legge på barna, sier hun.

Frykter du at barnet ditt blir mobbet? Her er faresignalene du skal se etter.

I tillegg til å intervjue femåringer, har prosjektet observert hverdagssituasjoner i barnehagen, og foreldre og ansatte i barnehagen har svart på spørreskjema.

- Blant de ansatte sier 67 prosent at det forekommer mobbing i deres barnehage, sier Godtfredsen.

En tredel av foreldrene sier at de ikke vet om barnehagen deres har kompetanse til å ta seg av mobbing.

Kjennetegn ved mobbeofre

  • Ingen spesielle ytre tegn
  • Barn med innvandrer bakgrunn
  • Mer engstelige og ensomme
  • Viser avmaktsignaler i sosiale situasjoner
  • Svakere selvbilde enn normalt
  • Gutter som er litt svakere fysisk
  • Like mange jenter som gutter

Kilde: "Hele barnet hele løpet"

Kjennetegn ved mobbere

  • Høy sosial status blant venner
  • Negative hjemmeforhold
  • Gutter som er litt fysisk sterkere enn jevnaldrende
  • Ingen spesielle ytre tegn
  • Jenter som er populære blant voksne
  • Flere gutter enn jenter

Kilde: "Hele barnet hele løpet"

Hele barnet hele løpet

Hele barnet hele løpet er et prosjekt som har som mål å forebygge mobbing i barnehagen der barns opplevelse, de ansattes ansvar og foreldres involvering er kjernepunkter.

Prosjektet har pågått over to år og er et samarbeid mellom FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæring), FUB (Foreldreutvalget for barnehager), Universitetet i Agder, oppvekstsektoren i Kristiansand kommune og avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandets sykehus.

Kilde: "Hele barnet hele løpet"

Slik har forskergruppen studert mobbing:

  • Intervju av enkeltbarn og barn i grupper
  • Spørreundersøkelser til foreldre og ansatte i barnehager
  • Observasjoner i barnehager

Tidligere forskning har vist at det er mulig å hjelpe barn så de ikke blir mobbet.

Skeptisk til begrep

Camilla Hagstrøm er styrer i Espira Kløverenga på Romerike, og hun forteller at hun er skeptisk til å bruke begrepet mobbing om det som foregår i barnehagen.

- Definisjonen fra barne- og familiedepartementet sier blant annet at mobbing er når en person eller gruppe gjentatte ganger og over tid plager og trakasserer et offer, sier Hagstrøm.

Definisjonen sier videre at mobbing handler om makt og avmakt, og at det er et skjevt maktforhold mellom den som mobber og den som blir mobbet.

Tilfeldig hvem som rammes

På bakgrunn av disse to linjene, forteller Hagstrøm at hun svært sjelden har sett tilfeller av mobbing i sine 14 år i barnehage.

- Jeg har derimot sett mange tilfeller av adferd som på sikt kan bli brukt til mobbing, men disse tilfellene mener jeg har vært mer tilfeldige i forhold til hvem de rammer og når, sier hun.

Hun understreker at barn mellom null og seks år er under opplæring når det gjelder sosialt samspill.

- De tester ut manipulasjon ved for eksempel å si at «hvis du gjør sånn, får ikke du komme i bursdagen min». De tester også ut forskjellig ordbruk, og de kan klype, slå og lugge når konflikter oppstår, sier hun.

Skriker og slår

At barnehagebarn går inn for spesifikt å plage enkeltindivider over tid, mener hun imidlertid at hun ser sjeldent.

- Videre kommer også en annen utfordring. Enkelte barn har adferdsvansker av ulike årsaker. De slår, skriker, biter, dytter og gjør mer vondt både fysisk og psykisk enn barn flest.

- Disse barna kan oppleves som mobbere fordi de ikke mestrer de sosiale kriteriene som kreves fra samfunnet, sier Hagstrøm.

Hun legger til at hun med dette ikke mener at mobbing ikke foregår i barnehagene.

- Forebygging av mobbing i senere år er det vi i barnehagen jobber mest med, og det handler om å løse enkeltsituasjoner og gi barna gode redskaper til å møte disse utfordringene, sier hun.

Alle tester grenser

Hagstrøms opplevelse er at barn tester ut grenser på alle og at det sjelden er noen blir plukket ut som ofre.

- Erting kan være greit så lenge alle parter viser glede i øyne og ansikt, men når man ser at noen blir triste og sinte, bør vi voksne være tidligere ute. Timing er viktig, men dessverre også veldig vanskelig å få til hele tiden. Med 20 voksne og 100 barn har man ikke mulighet for å se alt og alle til en hver tid, sier hun.

Hos de yngste forteller hun at de voksne gjerne må gripe inn med en gang konflikter er i gjære, men at hun mener de eldre bør få mer trening i å løse konflikter på egenhånd.

Barns forslag til tiltak

  • Si i fra til en voksen
  • At barn sier unnskyld
  • Snakke med foreldrene

Kilde: "Hele barnet hele løpet"

 

Dette sier barna om mobbing

  • Det er når noen gjør noe dumt med vilje
  • Det er som å erte, bare litt slemmere
  • Det betyr at noen slår eller bokser hverandre

Tilstedeværende voksne:

  • Får med seg nyansene i barnas øyne
  • Hører det som helst ikke skulle høres
  • Legger merke til adferdsendring

Ta mobbing alvorlig

- I rammeplanen for barnehager står det klart at de ansatte skal motvirke avvisning, mobbing og vold, så det er på ingen måte slik at vi tar i bruk et nytt begrep her. For meg virker det rart at det er helt naturlig å snakke om mobbing på skolen, men at det er utenkelig at barna mobber to måneder før, mens de ennå går i barnehagen, sier Godtfredsen.

Hun mener det er på tide at barnehageansatte tør å ta mobbebrillene på og at de tør å si at mobbing finnes, og at det er noe de skal ha kunnskap til å takle.

Må hjelpe tidlig

Hun er ikke i tvil om at tidlig innsats er av stor betydning.

- Hvis man blir utestengt fra lek, vil dette sette varige spor.

Det å lure på om man har en venn eller ikke, kan være enda mer sårt for et barn enn en voksen, sier hun.

Hvis barnet i tillegg føler at det ikke hjelper å si i fra, har de voksne sviktet.

- Vi skylder barna å høre på dem. Nå har vi, gjennom dette prosjektet, sett hvor kompetente barna er på dette området, så nå er det på tide å skifte spor og få et nytt syn på de minste barna, sier Godtfredsen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!