Kresne barn er en utfordring for mange foreldre, men med enkle grep vil de fleste barn spise riktig og sunn mat, helt frivillig,

Et variert kosthold er viktig for barnets utvikling og helse, og mange foreldre er urolige fordi barna deres spiser for ensidig; for lite grønnsaker, for lite fisk, og er alt for glad i ketsjup og pølser.

Utvikler egne smakspreferanser

Hva er det som gjør at barnet elsker brokkoli frem til ettårsdagen, for så å sky denne grønne supergrønnsaken som pesten til godt forbi konfirmasjonsalder?

Ifølge ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky ligger mye av svaret i tungen, i munnhulen og i genene våre.

- Mange barn som spiser alt de får inntil de er halvannet år gammelt, kan plutselig begynne å vegre seg mot enkelte (eller mange) matvarer.

- Dette henger både sammen med at barnet er i ferd med å utvikle sin egen smakspreferanse - de legger merke til at noe smaker bedre og noe i mindre grad behager, forklarer Arsky til Foreldre & Barn.

Følelse av kontroll

Men i tillegg er det ifølge ernæringsfysiologen mange barn som bruker det å lukke munnen som et redskap i arbeidet med å skape seg en forståelse av hvor "jeg" slutter og hvor "mamma" eller "pappa" begynner.

- Maten med på å gi barnet en følelse av egen identitet og kontroll over egen kropp. Løsrivelse, altså.

Ikke gi deg

Barn i vekst trenger rikelig påfyll av alle de 52 ulike næringsstoffene vi kjenner til - hver dag.

- Og de trenger masse av de over 50 000 ulike antioksidantene og andre aktive stoffene i maten som også er med på å optimalisere helsen, påpeker Arsky.

Hun utdyper videre at det er lite eller ikke noe av disse næringsstoffene og andre aktive stoffer i mat med mye tomme kalorier - godteri, saft, brus, sjokolade, kaker, boller, vafler, potetgull, kjeks, iskrem, desserter - og i mat som hvitt brød, hvit ris og vanlig pasta.

- Barn blir fort mette, så om de dekker kaloribehovet på næringstom, men kaloritett mat, så kan de få underskudd på viktige mineraler og vitaminer, sunne fettsyrer, komplette proteiner og kostfiber.

- Derfor er det så viktig å ikke gi seg når det gjelder ulike slag fisk, grønnsaker, frukter, bær og fullkornsprodukter, for å nevne noe. Det er her de nyttige stoffene er (piller kan ikke erstatte ekte mat), påpeker ernæringsfysiologen.

Start tidlig

Ruth Anne Thomassen, klinisk ernæringsfysiolog har tidligere uttalt til Foreldre & Barn at det er viktig å innføre maten tidlig.

- Barn bør introduseres for mange smaker og ulike konsistenser i løpet av første leveår, som mos, brød og mat med myke klumper i.

- Min anbefaling er at fullamming fram til 6 måneders alder kan inkludere flere smaker, som dråper av juice og saus fra foreldrenes hånd. På den måten starter barnet smaksutviklingen før det starter med spisingen, råder Thomassen.

Appelsiner

BARNA HATER APPELSINER: Legg skiver av klementin på gulosten eller brunosten. Det ser pent ut og smaker enda bedre. © Foto: istockphoto

Maten barna elsker å hate

Gunn Helene Arsky er ute med boken "Maten barna elsker å hate- og hvordan du kan snu det". Boken tar for seg en rekke matvaregrupper barn ofte er skeptiske til, og gir enkle oppskrifter, tips og råd til hvordan du likevel kan få barnet til å spise dem.

Nedenfor følger en rekke utdrag fra boken til Arsky.

1. Appelsiner og klementiner

For noen barn starter det så tidlig som ved skrellingen- det er ikke alltid så lett for små barnefingre å få has på en stor appelsin eller en liten klementin. Noen barn reagerer på at det smaker surt, mens andre kanskje misliker at det er steiner i båtene.

- Men jeg tror nok at det aller vanligste som barn ikke liker med disse sitrusfruktene er de hvite hinnene som omgir hver enkelt båt, forklarer Arsky.

- Disse er til tider seige og vanskelige å tygge, og alene ikke spesielt smakfulle.

Slik får du barnet til å spise appelsin/klementin

  • Fileter appelsinene: Dette kan være alt som trengs for å bli kvitt de hvite hinnene rundt båtene. Husk å spare på juicen fra restene- klem over en salat for eksempel.
  • Press juice: Presser du juicen selv får du med deg en del mer fruktkjøtt (og dermed fiber og hesperidin) enn i fabrikkfremstilt juice uten fruktkjøtt.
  • Lag smoothie: I en smoothie trenger du ikke tenke på å fjerne hinnene rundt båtene, for frukten moses totalt.
  • Gjør brødskivene vakrere : Legg skiver av klementin på gulosten eller brunosten. Det ser pent ut og smaker enda bedre.
  • Noen barn er allergiske for sitrus, og for dem kan det være direkte ubehagelig, for ikke å si alvorlig, å få i seg frukt fra sitrusfamilien.

2. Avokado

Mange barn synes rett og slett det er litt ekkelt å ha større biter av denne fete grønnsaken i munnen, den sklir rundt og er vanskelig å ha med å gjøre.

- Fordi det ikke er smaken, men konsistensen som er barnas største ankepunkt når det gjelder avokado, er det smart å spille på lag med denne oppfatningen, råder ernæringsfysiologen.

Slik får du barnet til å spise avokado

  • Smoothie: Avokadoen er fyldig og mild i smaken og passer dermed godt i fruktsmoothier så vel som i grønnsakssmoothier.
  • Suppe: Prøv deg frem og lag en kald avokadosuppe i blenderen av grønnsaksbuljong, avokado, limesaft, matfløte, salt, pepper og litt friske urter, for eksempel mynte eller basilikum.
  • Smør på brødet: Avokado kan utmerket godt erstatte smør på skiven, for eksempel under skinke, roastbiff eller salami.
  • Frisk dipp: Enten du lager guacamole eller moser avokado og blander den med rømme, salt og pepper til en deilig dipp, er den utmerket følge til oppkuttete grønnsaker.
avokado

AVOKADO: Forsøk det i tipp eller smoothie - og barna vil like det. © illustrasjonsfoto: THINKSTOCKPHOTOS

3. Brokkoli og blomkål

Vi skulle vel alle fått barna våre til å elske disse supergrønnsakene, men de legges ofte for hat så snart barnet har passert ett år.

- Hovedgrunnen til at de fleste barn ikke liker disse grønnsakene, er nok smaken i seg selv. Brokkoli og blomkål hører begge to til i kålfamilien, og sunnheten skyldes de potente, svovelholdige stoffene som også er ganske bitre, forklarer Arsky til Foreldre & Barn.

- Når vi i tillegg vet at barn kan være mye mer sensitive for bitter smak enn oss voksne, er det ikke til å undres over at mange barn nekter å spise de.

Slik får du barnet til å spise brokkoli og blomkål

  • Server rå: I og med at det er lett å overkoke brokkoli og blomkål, kan suksessen være å servere grønnsakene i små buketter, kun skylt.
  • Gratinert: Det smaker så mye bedre med litt ost på toppen
  • Juice og smoothie: Det er fullt mulig å putte disse grønnsakene oppi en juicemaskin eller i en blender, sammen med for eksempel eple, mango og appelsin.
  • I potetmosen: Kok opp litt blomkål eller brokkoli og la den bli myk, før du tilsetter den i potetmosen.
  • På pizzaen: Kok blomkål og brokkoli mye nok til at du kan mose dem inn i pizzasausen.
  • Smaksett dem: Drypp over dråper av chiliolje, sitronsaft, limesaft eller hvitløksmajones.
Jordbær og bringebær

BÆR: Har du et barn som ikke liker bær, er det nok syrligheten som ikke faller i smak. © Ilustrasjonsfoto: Colourbox

4. Bær

Bær er i grunnen mye surere enn vi liker å tro.

- Har du et barn som ikke liker bær, er det nok syrligheten som ikke faller i smak, påpeker Arsky.

Hun forteller videre at det også kan være at steinene i bringebær, multer og bjørnebær setter seg fast i tennene og dermed er irriterende for barn å spise.

Slik får du barnet til å spise bær

  • Smoothie: Ha friske bær i en blender sammen med banan, juice og yoghurt, kjør til en jevn drikk.
  • Med vaniljekesam: Skivede jordbær med vaniljekesam, er både sunt og søtt nok til å dekke over bærenes syrlighet.
  • Rårørt syltetøy: Lar du være å koke syltetøyet, men bare rører bærene med en gaffel sammen med litt honning eller sukker, får du et næringsrikt syltetøy der alle de sunne stoffene er intakt. Perfekt helgefrokost-kos.
  • Juice: Har du en juicemaskin, kan du for eksempel lage en deilig og tilfredsstillende søt juice av klementiner og jordbær eller bringebær.
  • Isbiter: Frys hele bringebær, jordbær eller moreller (gjerne med stilk) og bruk som isbiter i vann.
  • Grillet: Bær tredd på spidd sammen med mango, banan og ananas er fristende i seg selv, men de blir ekstra deilige på grillen eller i stekepannen, gjerne med litt honning over.
  • I bakverk: Hele bær som du baker inn i brød, rundstykker eller muffins, mister ikke like mye næring som om de bare kokes til syltetøy.

5. Bønner og linser

"Beans on toast" er et heller ukjent fenomen for norske barn (noe som forsåvidt også er like greit).

- Vi serverer bønner og linser i salater og gryter, som tilbehør til middagen istedenfor pasta, eller i suppe, utdyper ernæringsfysiologen.

- Det er liten tvil om at når det gjelder bønner og linser, er det konsistensen og overflatefølelsen som får de fleste barn til å rygge.

Slik får du barnet til å spise bønner og linser

  • Mos dem: Bønner og linser kan lett moses til det ugjenkjennelige og blandes inn i for eksempel supper, sauser, potetmos og grønnsaksmos.
  • Bland dem inn: Lager du kjøttkaker, karbonader eller fiskeburgere fra bunnen av? Da er det en smal sak å blande inn bønner, kikerter eller linser i deigen før du steker.
  • Krydre dem: Ta i et tak med hvitløken, chilien, ingefæren, soyasausen eller det som måtte være favorittkrydderet til ungen din.
  • Pass på dem: Dersom du koker linser eller bønner selv, er det lettere å stoppe kokeprosessen i god tid før de har blitt for myke. Dermed er det enkelt å få barna til å spise dem også, for eksempel med litt kryddersmør over.

6. Fisk

Er det noe barn virkelig elsker å hate, så er det fisk.

- Men de samme barna som sier at de ikke liker fisk, er glad i røkelaks, digger fiskeboller, eller gjerne spiser kolje med eggesmør på, påpeker Arsky.

Hvorfor sier de da at de ikke liker fisk? Ifølge ernæringsfysiologen ligger forklaringen antakelig i det svært generiske begrepet "fisk".

- Barn som får høre at de får fisk til middag vil lure: Er det dampet laks? Er det frityrstekt torsk? Er det stekt sild?

- Første bud for deg som forelder blir å være detektiv: Hva er det barnet ditt ikke liker ved en spesifikk fiskesort eller fiskerett? Smaken, eller benina?

Slik får du barnet til å spise fisk

  • Fisketaco: Taco har blitt en slager som fredags-kosemat i det ganske land, og dette er noe barna virkelig liker. Kjøp ferdig fisketaco-krydder og bruk en fast, hvit fisk. Superraskt, og veldig godt.
  • Tunfiskpizza: Lag pizza på samme vis som du alltid gjør, men bytt ut kjøttet med tunfisk.
  • Fiskepudding i matboksen: En fingertykk skive fiskepudding er supert pålegg. Bruk en pepperkakeform og stans ut en blomst, et hjerte eller en stjerne, og legg den på en skive grovt brød.
  • Sildesalat: Majonessalat med rødbeter og eplebiter får en fantastisk, rosa farge. Hakk opp litt kryddersild og bland inn salaten, og server med kjeks eller rundstykker.
Gjennomfuktet hud får færre rynker.

FISK: Hva er det barnet ditt ikke liker ved en spesifikk fiskesort eller fiskerett? Smaken, eller beina? © FOTO: Colourbox

Voksduk til knekkebrødene

KNEKKEBRØD: Når barn blir større liker de ofte ikke knekkebrød lenger, fordi mange typer knekkebrød har kli, hele korn eller frø, som noen barn ikke liker å tygge på. © Foto: Siri Møller

7. Grovt brød og knekkebrød

Mens de aller yngste barna ser ut til å elske å sutte på biter av grovbrød og knekkebrød, er det vanlig at barna ønsker seg finere typer brød når de blir litt eldre.

Ifølge Arsky er det som regel ikke smaken det er noe i veien med, men munnfølelsen.

- Mange typer grovt brød og knekkebrød har kli som en fremtredende ingrediens. Det samme gjelder hele korn og frø. Mange barn liker ikke å tygge på dette.

- Grovt brød kan også lett danne en klump i munnen, spesielt om brødet ikke er gjennomstekt eller om det er blitt litt gammelt.

Slik får du barnet til å spise grovt brød/knekkebrød

  • Bak selv: Baker du brødet fra grunnen av, kan du selv regulere hvilke ingredienser som inngår i deigen. Styr unna slikt som du vet at barnet ikke liker.
  • Tilsett farge og smak: Baker du selv, er det enkelt å gjøre brødet mer spennende ved å tilsette revet gulrot for oransje brød, revet rødbete for rødt brød, blåbær for blått brød eller frisk basilikum for grønt brød-
  • Ristet brød: En omgang i brødristeren kan gi et litt for lite stekt brød en fastere konsistens, og det gir nytt liv til tørt brød. Duften er også med på å gjøre måltidet mer fristende for barnet.
  • Toast i vaffeljernet: Grovt brød blir ekstra spennende om du legger godt med ost og skinke, og kanskje litt ketsjup, mellom to skiver.
  • Form brødene: Lag rundstykker av grovbrøddeig og form dem til mus, piggsvin, katter, hunder, blomster eller hva som helst.

8. Grønne bønner og erter

Barn kan ofte reagere på den noe bitre smaken på bønnene.

- Den karakteristiske smaken på bønner og erter stammer fra svovelholdige stoffer - de samme som gjør disse grønnsakene så sunne for oss, forklarer Arsky.

Hun utdyper videre at de kan lukte og smake nokså ufint dersom du kommer til å overkoke dem, eller la dem stå oppvarmet over lang tid.

- Mange barn vil nok assosiere overkokte bønner og erter med... ja, prompelukt, rett og slett.

- Det kan også hende at barnet ditt misliker strengen som sitter på begge sider av belgen.

Slik får du barnet til å spise grønne erter og bønner

  • Sukkererter og dipp: Enkel snacks mens barnet ditt venter på middagen, eller når venner er på besøk. Husk å fjerne alle strengene først.
  • Ha erter og sukkererter i salaten: På denne måten blir de en naturlig del av andre grønnsaker som barnet ditt liker.
  • Ovnsbakte grønne bønner: Gi dem en skikkelig runde med oregano og timian, pepper, og litt salt, og server med litt smeltet smør over.
  • Suppe: Det går fint an å servere en knall grønn suppe av friske bønner eller erter, smakt til med fløte og blomkålmos for å avrunde litt.
grønne bønner

© illustrasjonsfoto: THINKSTOCKPHOTOS

gulrot

BARNA HATER: Gulrøtter. © illustrasjonsfoto: THINKSTOCKPHOTOS

9. Gulrot

Har du et barn som ikke liker gulrot er det ifølge ernæringsfysiologen stor sannsynlighet for at det ikke er smaken, men konsistensen, som byr imot.

- Nærmere bestemt kokte gulrøtter, som blir for bløte, og revne gulrøtter, som blir for trevlete.

Slik får du barnet til å spise gulrot

  • Med dipp: Gulrotstaver, knaskerøtter eller minigulrøtter smaker fortreffelig sammen med ulike dipper.
  • I smoothien: Gulrot er søt og god i seg selv, og den passer utmerket i smoothier.
  • Juice: Har du en juicemaskin, kan du presse gulrot sammen med appelsin og eple
  • I kaker og muffins: Det finnes massevis av oppskrifter på sunne, grove fullkornkaker og -muffins med lite sukker og masse gulrot.
  • Glaser dem: Fremhev den søte smaken på gulrøtter ved å steke skiver i en blanding av smør og litt sukker eller honning.
De fleste har en løk liggende, og det kan være nyttig mot småsår og kutt.

BARNA HATER LØK: Det er større sjanse for at løken blir plukket ut av matretten desto større bitene er. © Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker

10. Løk og purre

Løk og purre av alle slag er rike på sterkt luktende, svovelholdige stoffer. I tillegg består de av en rekke eteriske oljer som gjør dem sterke i smaken.

- Svært mange barn er veldig vare for denne smaken. Spesielt gjelder dette for rå løk eller store biter av løk eller purre, forklarer Arsky.

Slik får du barnet til å spise løk/purre

  • Finhakk løken: Det er større sjanse for at løken blir plukket ut av matretten desto større bitene er.
  • Fres løken: La tynne skiver eller små biter av løk få mykne og steke seg gylne i olje på middels varme. Ikke stek løken brun.
  • Saltbakt småløk: En spennende delikatesse. Kutt bunnen av uskrelte små løk så de kan stå stødig i en ovnsform dekket med grovt salt. Bak løken i ovnen ved 200 grader til de er gylne og myke- cirka 20 minutter.
  • I dressing og dipp: Presset hvitløk, hakket vårløk og hakket purre er flott å ha i rømmebaserte dressinger.
barn grønnsaker

GODT MED GRØNT: Med noen enkle grep kan de fleste barn lære å elske grønnsaker. © illustrasjonsfoto: THINKSTOCKPHOTOS

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!