Forstå hva du spiser

Slik leser du lista over ingredienser i ferdigmaten du kjøper:

*Ingrediensen som står oppført først på lista, er den det er mest av i matvaren. Ingrediensene angis i fallende rekkefølge etter den vekta de hadde ved produksjon.

*Det står ofte oppgitt at en matvare inneholder vegetabilsk fett. Hvis man lurer på om dette er palmeolje, bør man sjekke nettstedet til produsenten eller eventuelt ta direkte kontakt.

*Lurer du på hva de ulike tilsetningsstoffene er? Mattilsynet og matportalen har mye informasjon om tilsetningsstoffer på sine internettsider.

*Se etter næringsdeklarasjon. Dette er ikke påbudt, men praktisk for forbrukeren. I næringsdeklarasjonen oppgis næringsinnholdet av energi, protein, karbohydrater og fett.

Ferdigmatsjekkliste

Slik blir ferdigrettene sunnere:

*Velg retter med mye grønnsaker, legg til ekstra grønnsaker selv eller tilbered grønnsaker som du serverer ved siden av.

*Server grønnsakene på en barnevennlig måte. I stedet for å blande alt i en salat, kan du for eksempel ha skåler med salatblader, tomater, agurkstaver, gulrotbiter og mais.

*For fiskeretter som gratenger, fiskeboller og fiskepuddinger, bør du velge variantene med høyest fiskeinnhold. Tilsett ekstra fisk i fiskesuppen.

*Velg retter med magert kjøtt.

*Sjekk fettkildene og styr unna palmeolje.

*Se etter salt- og sukkerinnholdet.

*Hvor ofte spiser du ferdigretter? Innholdet er mindre viktig hvis du spiser det sjelden.

Frossenpizza, tomatsuppe på pose, nudler, pølser og taco er favorittmaten til mange barn.

Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius har sett på innholdet i et utvalg populære ferdigmatprodukter som ofte står på menyen hos barnefamilier.

Se nederst i artikkelen for hennes vurdering. I guiden er det lagt vekt på barnevennlig ferdigmat.

Sunt tilbehør

- Ferdigmat er ikke ensbetydende med dårlig mat. Mye av ferdigmaten er helt grei, sier Borchsenius.

Hvor sunt måltidet blir, avhenger av tilbehøret.

- Server oppskårne grønnsaker og dipp ved siden av pizzaen, og tilsett en boks med tomater i tomatsuppa. Med enkle grep kan man servere et mye mer næringsrikt måltid.

Babyer ned til 4 måneder kan og bør smake på familiens vanlige mat, ifølge Nasjonalt kompetansesenter for barn med spisevansker ved Rikshospitalet. Da er det ekstra viktig å tilby noe næringsrikt og hjemmelaget.

De fleste mikser

Selv om idealet i Norge er mest mulig hjemmelaget mat, mikser de fleste ferdiglaget og hjemmelaget, forteller Annechen Bahr Bugge, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning, Sifo.

- Høyest inntak av frukt og grønt finner man hos dem som styrer unna ferdigmaten og har et råvarebasert kosthold.

Jamie Oliver mot ferdigmat

Hva er en tomat? Hva er en potet?

Kjendiskokken Jamie Oliver reiste rundt til skoler og barnehager i USA med en kurv tradisjonelle grønnsaker. Nesten ingen av barna kunne navnene på dem.

Oliver mener årsaken er at mange barn kun får servert ferdigmat. Foreldrene kan ikke lage mat, siden de også har vokst opp på ferdigmat. Ifølge han mister barna både råvarekunnskap og matkultur. Resultatet er en fedmeepidemi.

Større problem i USA

- Fedme er et langt større problem i USA enn i Norge, men det er dessverre også mange barn i Norge som spiser mye usunn ferdig- og hurtigmat, sier Margit Vea, faglærer i ernæring, skribent for Dinmat.no og forfatter av en rekke kokebøker rettet mot barnefamilier.

Lær barna å lage mat

- Hvis barna skal få et sunt kosthold senere i livet, er det viktig at de lærer seg å lage mat. Ved å skape gode matvaner tidlig, bekjemper vi matanalfabetisme, usunnhet og livsstilssykdommer. Såkalt barnevennlig mat, som pølser, kjøttdeig, taco og leverpostei, er ofte den maten som er mest bearbeidet og raffinert, påpeker Vea.

- Posematen er symbolet på forfallet i vår matkultur. Mange kan ikke lenger lage mat med ordentlige råvarer.

Fedon advarer

Dr. Fedon Lindberg er spesialist i indremedisin, med fokus på fedme og hormonelle lidelser. I boka Barn i balanse advarer han foreldre mot å servere barna industrifremstilt hurtigmat.

- Denne maten, som pizza, pølser, kjeks og pasta, inneholder det motsatte av det barn bør spise for å få god helse og normal yteevne, sier Lindberg.

For lite levende mat

Han mener at barn i dag spiser altfor lite fersk og «levende» mat, som grønnsaker, bær, frukt og nøtter. I stedet har de et enorm inntak av sukker, hvitt mel og annen stivelse, gjerne kombinert med skadelig fett og mye salt.

Ifølge Lindberg er dette en form for feilernæring som barna venner seg til fra de er små.

Salt og sukker truer folkehelsa

Høyt inntak av koksalt og sukker blir nå regnet som en av de alvorligste ernæringsrelaterte truslene mot folkehelsa.

Storbritannias Food Standards Agency, som tilsvarer Mattilsynet i Norge, har tidligere anslått at 75 prosent av saltet vi spiser kommer fra ferdigmat.

Nordmenn spiser i snitt dobbelt så mye salt som anbefalt. For friske voksne skal inntaket av salt ideelt være under 5 gram pr. dag, en snau teskje. For barn bør inntaket være mindre.

Mer salt og sukker i barnemat

Ferdigmaten som henvender seg til barn, inneholder ofte mer sukker og salt enn produkter for voksne, ifølge Tor-Erik Widerøe, professor i medisin ved NTNU i Trondheim.

- Resultatet er at barn og unge får i seg vesentlig mer koksalt og sukker pr. kilo kroppsvekt enn voksne, sier Widerøe.

Barn med høyt blodtrykk

Koksalt gjør deg tørst, binder vann og øker blodtrykket. Tørste barn drikker mer ukritisk sukret drikke. Høyt blodtrykk er en av flere risikofaktorer for hjerneslag og hjerte- og karsykdommer.

Høyt blodtrykk hos barn er mye vanligere enn man tror. Det viser undersøkelser fra utlandet, ifølge Widerøe. Den mest målbare konsekvensen av det høye sukker- og saltinntaket er at mange barn blir overvektige.

Ferdigmaten har skylda

Widerøe mener det er fortvilende at myndighetene ikke er mer på banen.

- Hovedårsaken til den økende fedmeepidemien er ferdigmat. Det burde vært mye mer fokus på de negative konsekvensene av mye salt og sukker i maten.

En smak som selger

Når du kjøper mat, bør du se på salt- og sukkerinnholdet, råder Wenche Frølich, professor i mat- og ernæringsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Sukker og salt inngår i mange produkter vi ikke tenker på. Begge deler virker konserverende, samtidig som det gir en smak som selger.

- Sukker inneholder ingen næringsstoffer, bare kalorier, slik at maten tynnes ut for blant annet vitaminer og mineraler, sier Frølich.

Nei til kunstig søtning

Det er heller ikke noen god idé å bytte ut sukkeret med kunstige søtningsstoffer.

- Små barn bør absolutt ikke ha kunstig søtningsstoff. Grensene for hvor mye man tåler av kunstige søtningsstoffer, er kun testet ut på voksne, sier Frølich.

Mye bra ferdigmat

Likevel mener hun at ferdigmat på det norske markedet har fått et ufortjent dårlig rykte blant noen.

- Det finnes mye bra ferdigmat på det norske markedet. Maten som selges i norske butikker, lages av seriøse produsenter som følger helsemyndighetenes regler og anbefalinger, sier Frølich.

Mindre salt i hos Toro

Sunnere produkter er en viktig del av produktutviklingen i Toro, en av de største leverandørene av næringsmidler til norske hjem. Toro har rundt 400 produkter fordelt på flere forskjellige måltidssituasjoner.

- I dag er det 30 prosent mindre salt i produktene sammenlignet med hva det var på 70- og 80-tallet. Sukker har vi tradisjonelt lite av, sier Ragnar Berger, direktør for matsikkerhet hos Toro og Rieber & Søn.

Fjernet palmeolje

I 2004 fjernet Toro transfett fra alle sine produkter. Nå er de snart ferdige med å erstatte palmeolje med raps- og solsikkeolje. Palmeolje inneholder mye usunt, mettet fett.

- Samtidig som vi har utfaset palmeolje, har vi redusert fettinnholdet i produktene våre med til sammen 40 prosent, sier Berger.

Kutter ut glutamat

I tillegg er Toro i ferd med å kutte ut den omdiskuterte smaksforsterkeren glutamat, som det hevdes øker appetitten, samtidig som det kamuflerer dårlige råvarer.

Innen sommeren 2011 skal alle Toros produkter være uten tilsatt glutamat.

- Vi fjerner tilsatt glutamat fordi det er et konsumentønske. Det har ingenting med helse å gjøre. Ennå finnes det ingen objektiv forskning som har dokumentert at tilsatt glutamat i matvarer har en negativ helseeffekt, sier Berger.

Mye hysteri

Frontene er steile i debatten om hvorvidt lovlige tilsetningsstoffer er trygge.

- Det er blitt litt hysteri rundt tilsetningsstoffer, sier professor Frølich.

Hun forklarer at de fleste av disse stoffene er produsert fra naturlige matvarer, som for eksempel gluten.

Noen er overfølsomme

Noen personer kan være overfølsomme for enkelte av tilsetningsstoffene. Det er bakgrunnen for at vi har internasjonale E-betegnelser, slik at alle kan gjenkjenne det de ikke tåler. Ellers har ikke tilsetningsstoffene noen negative virkninger, mener Frølich.

- Når et tilsetningsstoff er godkjent i Norge, er det trygt i de mengder som er oppgitt. Men jeg synes at mat til små barn bør lages av så ferske matvarer som mulig, uten E-stoffer, sier professoren.

Unngå mye E-stoffer

Fedon Lindberg mener foreldre bør være varsomme med å servere barn mat og godteri med mye tilsetningsstoffer.

- Generelt er det en grei regel at man i det daglige unngår å spise mat med mye E-stoffer. Det er ikke lett for forbrukeren å vite hvilke som kan være problematiske og hvilke som er trygge, sier Lindberg.

Barn med lav kroppsvekt

Barn under 3 år betraktes av Mattilsynet som en spesielt utsatt gruppe i forhold til tilsetningsstoffer. Årsaken er den lave kroppsvekten.

Regelverket for tilsetningsstoffer sier at mat til små barn skal reguleres restriktivt ut fra et føre-var-prinsipp.

Ikke bli panisk

- Ferdigmat er ikke farlig! Man må ikke bli helt panisk. I en travel hverdag er det helt ok å velge ferdigmat som posesupper, pizza og pølser innimellom, sier ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius.

- Hvis barna spiser variert, er glade i frukt og grønt, får grovt brød fremfor fint og drikker mager melk fremfor fet, er det helt ok med ferdigmat av og til.

Les mer:

Test av barnebrød

Stor test av tomatsupper

Test av barnemat

Test av fiskemiddag

Med krydder unngår du kresne barn

Sjekk om du får i deg for mye salt

NYTT I NORGE: Foreldre & Barn 3til7 - trygge og morsomme dataspill

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!