STO OM MINUTTER: Aminda ble forløst med hastekeisersnitt. Takket være en snarrådig mor gikk alt bra med den lille jenta.

Dette er Tell med meg

FEMINA (Fetal Movement Intervention Assessments), et internasjonalt forskningssamarbeid, med mål å øke kunnskapen rundt svangerskap med redusert fosteraktivitet.

Samarbeidet har pågått siden 2003 og har inkludert en rekke studier, blant annet Tell med meg, som var et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Sykehuset Østfol.

1400 gravide fylte ut et sparketellingsskjema i perioden 2009 til 2011. Deltakerne skulle fra uke 24 i svangerskapet telle spark og bevegelser en gang daglig på en tid på døgnet hvor barnet vanligvis var våkent og aktivt.

Studien viser at det ikke er normalt med færre spark mot slutten av svangerskapet, hvis man fokuserer på sparketelling i perioder når barnet er våkent.

Mange fortalte at de opplevde endringer i den siste tiden før fødsel, dette skyldes ofte at det blir dårligere plass for barnet i magen.

 Antall bevegelser skal likevel være det samme. Det er en utbredt myte både blant helsepersonell og gravide at barnet blir roligere mot slutten av svangerskapet, men det stemmer ikke. Dette er en svært farlig antagelse siden flere studier viser at redusert aktivitet er forbundet med høyere risiko for dødfødsler.

Sparketelling fører ikke til mer bekymrede mødre, tvert imot opplever flere mer trygghet i svangerskapet.

Men det fører heller ikke til at mødre føler mer tilknytning til barnet, som også var en del av undersøkelsen.

Det aller viktigste FEMINA-studien viser oss er at det er viktig å ta den gravide på alvor, og at helsepersonell forholder seg til at hun alltid kjenner bevegelsesmønsteret til barnet sitt best.

Da Hedda Moen (39) fra Fredrikstad ble med på forskningsprosjektet Tell med meg hadde hun ingen anelse om at å telle babyens spark skulle redde livet til den ufødte datteren.

14 myter om magetrøbbel hos babyer

Sammen med Kenneth Beldo (40) skulle Hedda endelig bli foreldre etter prøverørsforsøk.

Lykken var stor, og motivasjonen var sterk for å skulle gi noe tilbake.

– Da jeg så at fødeavdelingen ved Sykehuset i Østfold trengte frivillige gravide i forskningsprosjektet Tell med meg knyttet til sparketelling, ville jeg være med.

- Jeg vet at man gjennom slik forskning kan finne løsninger som redder liv, og jeg hadde nettopp blitt gravid fordi noen kvinner har gått før meg og bidratt til at prøverør blir vellykket, smiler Hedda.

Stort forskningssamarbeid

FEMINA (Fetal Movement Intervention Assessments), et internasjonalt forskningssamarbeid, som ønsker å øke kunnskapen rundt svangerskap med redusert fosteraktivitet.

En fattig mammas jul - Runa trenger hjelp fra Fattighuset

I Tell med meg- prosjektet skulle 1400 gravide kvinner sette av tid hver dag fra uke 24 i svangerskapet til å telle spark og bli kjent med bevegelsene til barnet i magen.

Dette skulle de gjøre på en tid på døgnet der barnet vanligvis var våkent og aktivt.

- Fra kvinnene kjente det første sparket skulle de måle hvor lang tid det tok å telle ti spark. For de fleste tok dette rundt ti minutter, sier leder for prosjektet, Brita Askeland Winje ved Folkehelseinstituttet.

Hedda Moen startet med sparketellingen i uke 24, og fulgte instruksene.

Hver kveld la hun seg godt til rette, konsentrerte seg, og kjente etter hvordan babyen beveget seg inne i magen.

- Ved hjelp av tellingen ble jeg veldig godt kjent med Amindas bevegelsesmønster.

- Selv om det tok kort tid å telle ti spark, så følte jeg likevel at jeg ble kjent med henne allerede mens hun lå i magen.

- Derfor reagerte jeg også med en gang jeg merket at hun endret seg der inne, og tok kontakt med lege uten å vente. Da var jeg i uke 30 i svangerskapet, forteller hun.

Hastekeisersnitt og operasjon 

De gravide som var med i studien, hadde fått vite at de skulle bli fulgt opp og tatt seriøst av helsevesenet om de oppdaget noe uregelmessig.

Denne vissheten ga også Hedda motivasjon til å ta kontakt med en gang - heldigvis.

- Da jeg kom til sykehuset viste det seg etter flere ultralyder, legevisitter og til slutt konsultasjon med Rikshospitalet at Aminda måtte tas ut med en gang med hastekeisersnitt.

- Da hun kom ut hadde hun navlestrengen tre ganger rundt halsen, men selv om den ble fjernet ble hun bare dårligere og dårligere, forteller Hedda.

Aminda ble sendt i all hast med luftambulanse til Rikshospitalet, som har kompetansen til å operere så små barn.

Hun ble lagt rett på operasjonsbordet, og først da skjønte legene hva som var problemet - hun hadde svikt i tynntarmen.

- Mens hun ble operert kom kirurgen ut på gangen og sa at jeg hadde reddet datteren min ved å være så snarrådig. Det sto om minutter, sier Hedda.

Hva er normal fosteraktivitet?

- Målet med prosjektet var å se om det finnes klinisk viktig informasjon i sparkeskjemaene om hva som er normal og hva som er redusert fosteraktivitet. Vi klarte ikke å identifisere entydige mønstre, som var forbundet med risiko, forteller Brita Askeland Winje.

Forskeren sier at dersom sparketelling anbefales, bør det være et hjelpemiddel for å bli bevisst barnets liv i mors mage.

Det handler ikke så mye om selve tallene, som det å telle.

- Det å bli kjent med barnets bevegelser gjør mor bedre rustet til å ta kontakt med lege om barnet endrer aktivitetsnivå.

- Det er også viktig å huske på at siden det ikke finnes noen absolutt grense for hva som er lite aktivitet hos fosteret, så er det en endring i hva som er normalt for sitt barn mor må være bevisst på.

– En svensk studie har vist at kvaliteten på sparkene, altså om de er tydelige og med kraft, også kan være et mål på et friskt barn. Opplever mor at barnets spark er slappe og vage, så ta det på alvor.

BLE REDDET: Lille Aminda ble reddet da hun ble alvorlig syk i mors liv for fire år siden.

Gode tips for sparketelling

Er det noen forskjeller på bevegelser og spark?

- I "Tell med meg" har vi valgt å definere spark og bevegelser som det samme. Spark kan altså være alle typer bevegelser. Hikke, som du kan kjenne som regelmessige små rykk, skal ikke telles som bevegelser.

Noen ganger "ruller" en bevegelse lenge over magen og tar lang tid før den avsluttes. Skal jeg da telle den som ett eller flere spark/beveglser?

- Spark/bevegelser i magen kan ha ulik varighet og oppleves forskjellig. En bevegelse som “ruller” over magen uten stans, telles kun som en bevegelse på lik linje med ett spark. Hikking skal ikke regnes som bevegelse/spark.

På hvilket tidspunkt kan det være lurt å telle spark/bevegelser?

Aktivitetsnivået i løpet av dagen vil variere. Etter hvert vil du bli oppmerksom på hvilke tider på døgnet ditt barn er mest våkent. Mange barn er mer aktive på morgenen eller kvelden i forhold til resten av dagen.

Finn et tidspunkt hvor barnet er vanligvis våkent, som passer for deg og som er gjennomførbart. Det kan være lurt å finne et tidspunkt etter et måltid hvor du samtidig kan hvile litt i liggende stilling. Mål tiden det tar fra første spark/bevegelse til du har telt ti.

Er det nødvendig at jeg teller til ti spark på samme tidspunkt i løpet av dagen?

- Vi foreslår at du teller til ti spark innenfor omtrent samme tidsrom hver dag. Det gjør det enklere å sammenligne barnets aktivitetsnivå på ulike dager. Finn en tid på døgnet du vet at barnet vanligvis er våkent og aktivt.

Noen dager er mer hektiske enn andre og gjøremål kan påvirke og forskyve ditt tellemønster. Velg da et annet tidspunkt hvor barnet vanligvis også er våkent.

Hva kan jeg gjøre for å vekke barnet?

- Du kan forsøke å vekke barnet ved å dytte på magen eller drikke noe kaldt. Det er også letter å kjenne spark i liggende eller sittende stilling, og når du har anledning til å konsentrere deg om å kjenne etter spark.

 

Kilde: Folkehelseinstituttet

 

 

 - En myte er at overvektige kvinner eller gravide med morkaken plassert foran livmoren kjenner mindre liv i svangerskapet. Det stemmer ikke. Det er veldig viktig at disse kvinnene blir tatt like alvorlig som alle andre gravide om det er bekymring for lite liv, understreker forskeren.

Oppleves annerledes mot slutten

- Barnets bevegelser oppleves annerledes for mor mot slutten av svangerskapet når barnet får mindre plass. Sparkene skal likevel ha kraft. Hvis barnet ikke har sparket i løpet av en hel dag, så skal man ikke sove på saken, men oppsøke lege, sier Winje.

Hovedårsaken til hvorfor man skal følge med på livet i magen er at det kan oppstå morkakesvikt under svangerskapet, og da vil fosteret slutte å bevege armer og bein for å spare på energien til de viktigste organene.

Da Hedda opplevde marerittet følte hun at det var som å bli oppslukt av et mørkt hull.

- Jeg kom inn i en helt egen tilstand, det var som om jeg var i en transe. Det føltes som å stå på kanten av et stort, mørkt hull - fra å være lykkelig gravid ble jeg plutselig lagt på operasjonsbordet fordi barnet mitt kunne dø inne i magen min - og faren var ikke over da hun kom ut, heller.

- Det var akkurat som om jeg var inne i en boble og liksom ikke forsto hva som skjedde.

- Hadde det regnet bomber og granater, så hadde jeg ikke enset det, alt dreide seg om babyen min og hvordan hun hadde det. Det var en bisarr opplevelse, vi var fullstendig overgitt til helsepersonellet og at de visste hva de gjorde. Heldigvis gikk det bra, og jeg er utrolig takknemlig og ydmyk i for hjelpen Aminda fikk.

Takker studien for Aminda

Men hun er ikke i tvil - hadde hun ikke vært med på Tell med meg-studien, hadde hun ikke reagert så akutt på endringen i bevegelsene - og da hadde det vært for sent.

I dag går Aminda i barnehagen, og det eneste som skiller henne fra sine jevnaldrende er oppfølging på sykehuset på grunn av tarmen.

- Vi var tre måneder på sykehuset, så vi har fått et godt innblikk i norsk helsevesen og møtt fantastiske mennesker, og selvfølgelig også noen mindre fantastiske.

-  Alt i alt var det en positiv opplevelse, og erfaringen har gjort at jeg har valgt å studere til å bli sykepleier. Jeg er egentlig ferdig utdannet lærer, men det var ingen vei utenom da jeg så hvor viktig teamet rundt Aminda var. Jeg ønsker å gi noe tilbake, og være en del av det jeg selv har erfart som utrolig positivt, smiler hun.

Syns det bør være obligatorisk

Hedda anbefaler alle sine venner og bekjente å bruke sparketelling som metode for å bli kjent med barnets bevegelser.

- Sparketelling burde etter min mening bli obligatorisk som ett av rådene gravide får i forbindelse med oppfølging fra lege og jordmor.

- Det skapes en helt annen bevissthet rundt barnet i magen og hvordan det oppfører seg enn det generelle rådet om "å følge med på bevegelsene". I en travel hverdag kan det være vanskelig å få den samme kontakten om man ikke bevisst setter av tid til det. Alle som gjennomgår et svangerskap ønsker jo å få et barn som lever, og sparketelling kan redde liv, sier Hedda.

Ingen retningslinjer i dag

I dag finnes det ingen retningslinjer for hvordan gravide skal overvåke livet i magen.

– I vårt møte med gravide kvinner gjør vi dem bevisst på hvordan de kan bli kjent med barnet i magen, og hvor viktig det er at de kjenner liv. Det er også en tydelig holdning hos oss at om det skulle oppstå avvik på barnets bevegelser og aktivitet må kvinnen ta kontakt med helsetjenesten med det samme siden det kan stå om liv.

- Når det gjelder sparketelling er dette et område som det stadig forskes på, og vi har ingen retningslinjer for metodisk overvåking av barnets aktivitet, sier jordmor og styremedlem i Den Norske Jordmorforening, Tine Aaserud.

Hun kan ikke si noe om at sparketelling er den beste måten å redde liv på.

– Det er så individuelt hvordan kvinnene forholder seg til svangerskapet generelt, hvilken fysikk de har, hvor engstelige de er og hvor mye liv de kjenner.

- For noen kvinner vil det være en stor trygghet i en slik metode, hvor man har blitt bevisst når barnet er våkent og teller ti spark og måler hvor lang tid det tar. For andre vil dette oppleves svært stressende og skape mer bekymring enn nødvendig. 

– Det viktigste er at man blir så kjent med barnet sitt at man merker endringen om den skulle oppstå. Vi gir i dag instrukser på at man kan kjenne etter om barnet er aktivt når man vet at barnet er våkent - men vi ber dem ikke konsekvent om å telle spark, fortsetter hun.

Hun understreker at det er viktig å ta den gravide sine bekymringer seriøst.

– Det er bedre at den gravide som er litt engstelig, blir undersøkt noen ganger for mye enn at vi ikke tar bekymring på alvor, avslutter hun.

FIRE ÅR: Aminda er nå fire år, og den eneste forskjellen på henne og andre barn er at hun av og til må undersøke tarmen på sykehuset.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!