KILDEKRITIKK
Tenk på dette når du googler barnas symptomer
Mens verden har gått i én retning, har medisinen gått motsatt vei. Det er en viktig historie å fortelle, etter at du har søkt opp barnets symptomer på telefonen.
Det er helt greit å google symptomer, vi gjør det alle sammen, men det er viktig å vite hvor du skal lete og hvorfor. Det gjør vi ikke alle sammen.
Jeg var journalist en gang, første gang som fjortenåring. Jeg syklet rundt i bygda og skrev om hesteløp og pensjonistkonserter for lokalavisa.
Da jeg var ferdig, skrev jeg artikkelen på skrivemaskin, rullet sammen filmrullen og leverte alt i en liten grå pose til konduktøren på lokaltoget samme kveld.
Da jeg syklet hjem de kveldene i 1990, var det liten forskjell på meg og journalistene som jobbet på sekstitallet eller trettitallet.
Nå kan vi alle ha TV-sendinger fra telefonen i lomma. Utviklingen har vært enorm, og naturligvis preges vi av det.
Det kastes jo rundt mange begreper for tiden. Gaslighting, post sannhet, ekkokamre. De har alle det til felles at de ikke tror på én sannhet, men at ulike grupper har sine egne.
Slik var det til dels i medisinen også. Hva som var ansett som den beste behandlingen, var litt avhengig av hvilken lege du gikk til. Jeg spurte en eldre overlege om det en gang.
Han var en nestor i faget, som snart skulle bli pensjonist. Jeg var bare en liten student:
«Hvordan visste dere hva som var rett diagnose på hjertesykdommer i gamle dager?» spurte jeg «Dere hadde bare stetoskopene deres og ikke ultralydapparater?»
«Det er lett å svare på» sa han med et litt skjevt smil «Fasit var alltid det overlegen sa».
Les også: Barnelege: – Alt var verre før
Så gikk han
Jeg har vært overlege i mange år nå, og kan fortelle at slik er det heldigvis ikke lenger, om det noen gang har vært det.
Medisinen er og har alltid vært et vitenskapelig fag, i større eller mindre grad, men omtrent samtidig med at jeg syklet rundt i bygda som frilanser, skjedde noe viktig. Noen vil si revolusjonerende: Kunnskapsbasert medisin. Her steiler kanskje du, for er ikke medisinen basert på kunnskap?
Jo, den har alltid vært det, men ikke alt, mye har også vært
basert på erfaring eller sterke meninger.
Det nye med kunnskapsbasert medisin var at vi i større grad skulle forankre våre medisinske beslutninger først og fremst i systematisk forskning (og evalueringen av denne) i tillegg til våre erfaringer og viktigst av alt: Pasientens ønsker og behov.
Ved å gjøre det reduserte vi risikoen for feil, eller for at beslutningene skulle fattes på enten et usikkert eller et tilfeldig grunnlag. Kort og godt? Bedre behandling. Sikrere.
Vi startet å bygge en felles sannhet, uansett hvem som er overlege eller om du er innlagt i Haugesund eller Honolulu. Det er ikke mer enn trettitre år siden.
Det er her linjene krysses, for mens mye av verden rundt oss stiller tvil om en felles sannhet eller delt virkelighet, så har altså medisinen gått i motsatt retning.
Det er ikke et perfekt system, bevares, men det er det beste vi har og langt bedre enn alternativet. Dessverre kan det være vanskelig å finne.
Les også (+): Jeg er lei av å leke perfekt familie. Hvordan kan jeg få det bedre?
Gode informasjonskilder
For mens påstander fra enkeltpersoner eller grupper med sterke meninger er å finne overalt, så ligger moderne medisin godt gjemt. Med mindre du vet hvor du skal lete.
Den gode informasjonen om barnet ditt, den kunnskapsbaserte, ligger på nettsidene til Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet eller Barnelegeforeningen.
Ofte har de tatt seg tid til å oversette til vanlig språk også, om alt fra forstoppelse til halsbetennelser, barn som skjeler eller har skarlagensfeber.
Hvis du er ekstra interessert, kan jeg anbefale Helsebiblioteket. Der kan du til og med finne kurs i hvordan du kan søke deg fram til god, pålitelig og kvalitetssikret informasjon til hjelp for barnet ditt.
Det er like gammelt som mennesket selv; sterke påstander er spennende, men sannheten? Den er kjedelig, den er på bakfoten, den kommer sent til festen. Det er lett å la seg blende av sterke enkeltpersoner som er flinke til å snakke for seg, men det betyr ikke at de har rett.
Sannhetens sannhet
Sannheten, i medisinsk forstand i alle fall, bruker lang tid.
Sannheten sitter ofte i støvete kontor der hun ofte bruker flere år på å granske, undersøke og veie mot hverandre før konklusjonen endelig kommer. Den kan dessuten ofte være litt diffus.
Da er det lett, og ikke minst forståelig, at mange av oss snur ryggen til den kjedelige og litt langsomme sannheten og heller lar oss forføre av den spennende, men akk så usikre påstanden fra noen som sier at han har peiling. Han som sier at han vet. At alle som sier noe annet ikke har peiling.
«Et øyeblikk» piper sannheten fra kontordøra. «Er vi nå sikre på det da?» Men protesten faller for døve ører. Kildekritikk heter det.
Du skal alltid være skeptisk til noen som påstår noe. Vi lærte om det på journalistskolen, og egentlig burde barna våre få kurs i det samme måned som de får smarttelefon.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Vær kritisk til kildene
Når du googler barnets symptomer, blir ofte de høylytte foreslått som kilde, de som er synlige, de som har mange treff, men det å ha mange treff betyr ikke at du har rett. Det betyr at du er synlig.
Jeg var journalist en gang, men det er lenge siden nå, og jeg har lagt merke til at det blir stadig færre av dem.
Redaksjonene blir mindre, det meste handler om publisering på nett. Magasinene vil også forsvinne, inkludert Foreldre & Barn.
Dette er min siste spalte i en ubrutt rekke av barneleger helt tilbake til 1977.
Det er mange storheter i barnemedisinen som har skrevet for dette bladet, jeg er ikke blant dem, men det har vitterlig vært en glede og en ære å skrive for Foreldre & Barn magasinet.
Siden det blir færre journalister, må hver og en av oss være litt kildekritikere selv. Det skal vi klare, det handler i stor grad om å vite hvor du skal lete og hvordan.
Det har du lært litt om nå. Ikke glem sannheten da – uansett hvor kjedelig hun kan virke, er hun mer å stole på enn alle selverklærte eksperter til sammen.
Denne saken ble første gang publisert 20/04 2023.
