KOMMENTAR:

Endelig var dagen kommet: Jeg skulle gå tidlig fra jobben for å rekke ferga. Kielferga, faktisk. Dritgøy!

Nei, jeg er ikke ironisk her. Jeg setter virkelig pris på en liten fergetur i ny og ne. Jeg liker å sove i lugar med vindu ut mot havet og vugge meg i søvn.

Den eneste vesentlige forskjellen på denne turen og de fleste andre fergeturer jeg har tatt siden jeg ble myndig, var at jeg denne gnagen ikke skulle rave rundt med en sneip i kjeften og en blå drink i hånden, mens jeg lette etter et casino å svi av penger på.

Denne gangen skulle to små tasser og deres alenemødre ut på tur. Og det er jo noe ganske annet.

Gledet oss i flere uker

Jeg husker hvor gøy det var på disse København- og Kiel-turene som barn. Båten var jo hur stor som helst! Det blinket og vaiet og vugget. Folka der var litt corny, men det krydde alltid av andre barn å leke med, og masse aktiviteter vi kunne være med på. Jeg elsket det.

Kanskje er det derfor jeg er et emosjonelt vrak under hele turen. Gutten min er nemlig like imponert som det jeg en gang var.

Vi blåser på oss flintskalle på dekk mens vi veiver farvel til Oslo. Dette har vi gledet oss til i flere uker!

Og det er nå halsen min begynner å snøre seg sammen, og jeg må felle noen tårer underveis.

Sju ganger, faktisk.

Sju gode grunner til å grine

1. To små gutter løper rundt i ren lykke på dekk og veiver adjø til Oslo i sola. De kunne visst like gjerne vært på vei til Maldivene!

Små, lykkelige, bekymringsfrie barn knuser hjertet mitt. På den gode måten. Det søteste er at de gleder seg aller mest til å gå tilbake til lugaren og vippe ned sengene som er «bygget inn i veggen.» Gode GUD så stas jeg husker det var å sove i de sengene. Jeg blir så glad at jeg begynner å grine.

2. Så må jeg gråte litt når jeg innser at det er plass til fire mennesker i lugaren og ikke bare to.

Jævla kjernefamilie, dra åt helvete! Jeg vil ha en unge til og en mann i den andre køya. En fyr som ler av de tingene vi voksne ler av, som små mennesker ikke forstår. En som bærer en av de ørten koffertene og sekkene og posene jeg av en eller annen grunn alltid ender opp med på tur! En å smile til når barna er bedårende. Hvorfor har jeg ikke det?

3. Ferga har noe som heter Aqualand. Der blir jeg sittende som badevakt mens moren til kompisen ordner med noen andre ting. Egentlig har jeg lyst til å bade selv, inntil jeg husker at det er såpass lenge siden jeg har barbert legger og andre steder på gorillakroppen min at jeg må droppe badingen slik at jeg ikke skal skremme barna.

Da må jeg gråte litt fordi jeg føler meg vanskapt og forfengelig på samme tid. Ekstra kjipt er det at barna maser om at jeg skal komme uti. Men dette kvinnfolket får du ikke i et basseng med en bikinilinje som flagrer i vinden. Sånn er jeg bare.

Maren Bækkelund Ellingsen

Den andre kvinnen

Jeg vet hun har tatt ham med på deilige, lange turer i skog og mark.

4. Det skal spises. Jeg innser at ungen min kan være ganske uoppdragen når han er gira. Han står i sofaen på restauranten. Peller av skinken på pizzaen sin. Tar av seg på beina, og begynner å gråte litt i overkant høyt fordi han og kompisen blir uenige om noe.

Jeg blir så desperat etter å få han til å klappe igjen at jeg blir sånn slem-streng. Foran kompisen. Så blir jeg lei meg fordi jeg vil ikke vil være en sånn slem-streng mamma.

Halsen snurper seg sammen. Jeg ber om tilgivelse med tårer i øya. Igjen. Alt blir heldigvis bra når slem-strenge Suzanne byr på iskrem. Takk GUD for iskrem, som har reddet den talentløse, upedagogiske ræva mi så mange ganger.

5. Vi skal på SHOW! Ungene sitter i to kongestoler med perfekt utsikt. Men storslått musikk og musikaler har alltid satt i gang tårespruten hos meg.

Før den første strofen er sunget ferdig og jeg har rukket å dytte innpå en Irish Coffee, sitter jeg altså og sipper igjen.

For ungene synes det er så ufattelig stas og kult! Jeg blir så rørt når de er imponert. Og så må jeg tute litt til fordi det er så mange sanger jeg liker. Og helt til slutt må jeg sippe litt fordi at til tross for hvor hyggelig det er å reise på tur med moren til min sønns gode kompis, blir jeg misunnelig når jeg ser alle de godt voksne parene som bøtter i seg vin og ler og er på show på Kiel-ferga og har en date som ikke forlater dem.

Suzanne Aabel (34)

  • Mamma til Michael (6)
  • Journalist og blogger
  • Medforfatter av boka "Mammarådet -16 kvinnelige bloggere om mammalivet i dag".
  • Kjent fra TV-seriene "Forbindelser" på kanal FEM og "Bloggerne" på TV2 BLISS.

6. Vi er i Tax-free-butikken! Her sprenger tårene på igjen. For husker dere den følelsen? Verdens kuleste godteributikk! Alle pakningene er dobbelt så store som på kiosken hjemme!

Ungene er helt ville. Og det som får meg til å tute, er at blant alt godteriet velger de to små bøllene hvert sitt meterlange rør med tyggis. Det leker de at er tissene deres, og så ler de på seg sammenbrudd. Søtt som sukker. Mamma smiler med blanke øyne.

7. Klokka er 21.30. Det er leggetid. Lille spiller Kaptein Sabeltann-spill på Ipaden, mens jeg ligger og desper fordi det ikke er nett på lugaren. Jeg har ikke med meg bok, så jeg ender med å se slutten av Gullrekka aleine på lugaren mens tassen sovner. Ensomt, akk så ensomt.

Men: Neste morgen våkner jeg opp i Kiel med lomma full av spenn!

Jeg har ikke svidd av en krone verken på sigaretter, sprit eller spilleautomater.

Så nå har jeg råd til å kjøpe den tyske landslagsdrakten til sønnen min, og noen keeperhansker i tillegg. Kanskje kan jeg også spandere på ham noen nye fotballsokker.

Og da må jeg gråte litt igjen, før jeg sovner med en tåre i øyekroken.

Jeg kommer til å trenge lystgass for ikke å bryte sammen når vi skal til Disneyland neste sommer.

Les hele saken

Se flere saker fra: Suzanne Aabel

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!