– Jo, det er slitsomt å ha barn. Og godt er det

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

«Det er ikke slitsomt å ha barn», sa Harald Eia forrige uke i Podcasten sin og pekte på foreldre-syting som bidragsyter til lave fødselstall.

Siden har debatten rast i mediene. Kanskje er Harald selv utstyrt med overskudds-aggregat eller velsignet med englebarn, for gjennom mine åtte år som forelder har jeg stort sett bare hørt varianter av det motsatte.

Heldigvis.

Foreldrerollen er slitsom fordi barna er det viktigste i livet vårt. De har hovedrollen i hverdagen, og det er deres behov som står i sentrum.

Barnegråt hacker rett inn på nervesystemet fordi det er meningen at vi skal agere. Deres smerte er vår smerte. Vi stresser og bekymrer oss på deres vegne, styrer og steller for at de skal oppleve og erfare.

Barn trenger nemlig foreldre som ikke stikker av selv om de kunne tenke seg ferie på Barbados. Som skifter bleie en gang for mye enn for lite. Foreldre som sitter på tribunen selv om de hater fotball. Flytter inn ved siden av eksen for at skilsmissen skal bli lettere for barna.

For å bli trygge, glade og selvstendige voksne, trenger de at vi er der for dem kontinuerlig. At vi ser, elsker, bekrefter og veileder dem, samtidig som vi setter rammer og stiller krav.

Denne livsoppgaven skal kombineres med et arbeidsliv bygget på en samfunnsmodell med to foreldre i full jobb. Dermed må foreldre nedprioritere egne behov altfor ofte.

Les også: Keisersnittskam: – Dette må vi slutte med. Nå!

Stress

Våkenetter når du skal på jobb neste dag er energitappende. Å stadig kjenne på utilstrekkelighet overfor arbeidsgiver, kjæreste og barn, gjør deg motløs. Når du sjelden har tid til å dyrke vennskap og egne interesser, surner du.

Konstant organisering og planlegging tar deg vekk fra nået og skaper stress. Hvis barna har utfordringer eller sliter med å finne seg til rette, kjenner du på maktesløshet.

For å tåle slitsomheten dag inn og dag ut, hjelper det å ventilere med litt sutring og forenes i et klage-fellesskap.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det trøster å vite at du ikke er alene med å synes at livet med barn er tungt iblant. At det også er meningsfylt, morsomt og spennende, er implisitt og blir meningsløst å skrive kronikker om.

Det ser du på Instagram hver dag, det hører du i samtale med andre foreldre som messer om barna sine i det kjedsommelige, det ser du i øynene deres på en skoleavslutning eller oppvisning.

Å si at foreldrerollen ikke er slitsom, er et slag i trynet som i hvert fall ikke motiverer meg til å få flere barn. Tvert imot.

Les også (+): Føler barnet seg forlatt i barnehagen når de fleste andre får være hjemme?

«Det harde livet førr-i-tida»

Når Harald har fire barn og ikke er sliten, mens jeg er utslitt av to, forteller det meg bare at jeg ikke er egnet til å håndtere flere. Jeg er uansett for gammel. Utdanningsløpet tok mesteparten av tjueårene.

Jeg ønsket meg nemlig både en spennende og meningsfull jobb, samt økonomisk selvstendighet så jeg kunne sikre et hjem og en pensjon en gang i fremtiden uten å være avhengig av en partner.

Da jeg endelig møtte min mann, var det ikke mange fruktbare år igjen.

Mange familier har dessuten ikke økonomi til flere barn. De har ikke mulighet til å jobbe redusert eller kjøpe seg ut av stress. Å få et par timer til å hente seg inn, kan være en praktisk umulighet.

Det er vel heller naturlig og ikke minst ansvarlig at foreldre i dag ikke produserer stort mer enn to barn. Ønsket om utdanning og jobb gjør at de blir foreldre langt senere i livet.