Skolestarter med «maur i rompa»

Dette er et debattinnlegg som representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert i Fædrelandsvennen, men er gjengitt med tillatelse.

Som foreldre kunne vi kjenne det litt i magen, og vi krysset fingrene for at det skulle bli en positiv opplevelse for vår gutt i overgangen til skolen. Hvordan ville han med sitt temperament i den øvre delen av skalaen på energi, nysgjerrighet, impulsivitet og snakkesalighet håndtere å sitte stille, vente på tur og konsentrere seg om skoleoppgavene.

Som foreldre til en gutt med «maur i rompa» var vi utrolig heldige som fikk en erfaren førskolelærer på med et stort engasjement for å møte 5-6-åringene på deres premisser gjennom lek og aktivitet.

Med bakgrunn i Mosby-modellen fra Mosby oppvekstsenter litt utenfor Kristiansand, krydret førskolelæreren med egne erfaringer. De har en visjon om at alle skal med. De har fokus på samarbeid, og å få leken inn i skolen.

Med dette som grunnlag fikk skolestarterne på Ve skole i Tveit, som ligger litt utenfor Kristiansand, et noe annerledes møte med skolen. Leken var tilbake. For en lettelse det var. Hver dag starter med to timer lek, de har uteskole og stasjonstrening.

For at elevene skal kunne bevege seg litt mer når de føler for det, kan de gå fra stasjon til stasjon alt etter hvilken interesse og nivå som gjelder for den enkelte. Ingen trenger å korrigeres for at de ikke kan sitte på plassen sin, men heller bevege seg til neste stasjon når det kribler i kroppen.

Les også: For Ella (6) og shetlandsponnien Black var det kjærlighet ved første blikk

Lek og kreativitet i skolehverdagen

En skoledag krever sitt når man må jobbe med seg selv, følge reglene i gruppen og holde kroppen i ro. Lekser kunne bli en utfordring, for en lettelse det var at det meste av leksene var frivillig.

Uteskole med oppgave som for eksempel å lage «bygda mi Tveit» i sandkassen med elva, hus og plassering av stedsnavn er bare ett eksempel på hvordan de klarer å la lek, kreativitet, inkludering, samarbeid og undervisning gå hånd i hånd.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Utdanningsdirektoratet skriver at skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skolen og samfunnet.

For å forebygge utenforskap må man jobbe med opplevelse av tilhørighet, skape gode relasjoner og gjøre skolen til en trygg arena. Den enkleste måten er å gjøre det gjennom lek.

Leken trenger ingen ytre motivering, den ligger medfødt i alle barn. Leken har en indre drivkraft, er lystbetont og den gir rom for prøving og feiling. Lek og læring er to sider av samme sak. Leken er med på å forme den motoriske, sosiale og intellektuelle utviklingen. Leken i seg selv har en stor egenverdi, men det følger også med mye læring på kjøpet.

Å få være med på leken og det å ha venner er en svært viktig faktor for at barn skal trives. Det å kunne mestre lek med jevnaldrende er en av faktorene for å bli likt og ha vennskapsrelasjoner med andre barn. Mye av samhandlingen med jevnaldrende på barnetrinnet foregår gjennom lek.

De som mestrer leken og får bli med, får mange muligheter til å utvikle sine sosiale ferdigheter og forståelse. De som derimot ikke blir invitert med i leken kan fort havne i en ond sirkel, og de får heller ikke øvd på sosial kompetanse. Med leken inn i klasserommet kan de som trenger litt ekstra hjelp få den støtten de trenger.

Les også (+): Er vi for aktive i helgene, og bør vi være mer hjemme med barna?

Barn er skapt for bevegelse