Å verbalt angripe og dømme andre mødre i sosiale medier har blitt såpass vanlig at det har fått et eget uttrykk

Å verbalt angripe og dømme andre mødre i sosiale medier har blitt såpass vanlig at det har fått et eget uttrykk; momshaming.

Man kunne kalt det parentshaming, hvis ikke det var for at det stort sett er mammaene som får kritikk, av andre mammaer.

Nylig publiserte Aftenposten en sak om en mor som fikk gjennomgå i kommentarfeltene fordi hun i en komisk video angret på at hun ikke hadde sendt barna i barnehagen når hun selv hadde fri.

Kritikken omhandlet primært hennes lengsel etter å få en pause fra barna sine i noen timer.

Når jeg leser en sånn sak, blir jeg oppriktig nysgjerrig på hva som går igjennom hodet til de som kritiserer.

Vet hva som er det beste for andre

Først og fremst blir jeg imponert over hvor god innsikt enkelte har om hva som er best for andre.

Som digitale evangelister kaster de seg over tastaturet og preker sine gudegitte, bastante tanker om hvordan andre bør utføre mammarollen og oppdra barna sine.

«Jeg er drit lei foreldre som skal ha barn, men ikke ha de! Har du fri, skal barnet ha fri med deg!» og «Hvis foreldrene er hjemme, er det ingen som sender ungene i barnehagen, vel?» er blant kommentarene man kan lese.

De må ha fått en åpenbaring om at det beste for moren og ungene hennes, er at hun har dem hjemme.

Alternativt at det beste for dem er å være hjemme med en forelder som vet å nedprioritere egne behov, især i romjulen. For her lukter det tydeligvis dårlig mor og ikke julestemning.

Les også: Et «organisert vanvidd» er i ferd med å ta over for barnas viktige frilek

Alt eller ingenting

At far er utilgjengelig, huset ser ut som en slagmark og at begge barna er under to år, virker underordnet.

Ikke vet man om foreldrene har vært sammen med barna kontinuerlig de siste tre ukene på grunn av sykdom. Eller om det har vært tøffe tak for familien.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Har de tilgang til barnevakt? Har barna atferdsvansker eller en vanskelig periode? Sover familien? Er de veldig slitne? Det sier videoen ingenting om.

Men det vet tydeligvis de som herjer i kommentarfeltet, på samme måte som de vet at kvinnen viser en umoderlig atferd som ikke er forenelig altoppofringen man må bedrive for å fortjene barn. Det er alt eller ingenting, god eller dårlig, svart eller hvitt.

Hva vil de egentlig med sin moralisering og sureemojis?

En annen ting som setter i gang grubleboksen hos meg, er motivene som ligger bak skamskytingen i kommentarfeltene.

Hva vil egentlig de som fyrer løs på mammaen i videoen med sin moralisering og suremojis? Ønsker de å ytre sine verdier for å starte en konstruktiv dialog som kan lede til samfunnsendring?

For vi kan alltids ønske velkommen en diskusjon om hvem barnehagetilbudet skal gjelde for og ikke.

Er det en litt forvirrende måte å vise sin respekt og sympati for de ansatte i barnehagen som fortjener mindre krevende arbeidsdager?

Eller er det andre krefter i sving her?

Les også (+): 3-åringen min sliter meg fullstendig ut. Vær så snill å si at dette går over?

Vi mot dem

Kanskje føles det godt for mamma-selvtilliten å fremheve hvor høyt man selv prioriterer samværet med barna sine. Et bidrag til kommentarklubben;