BARNElEGEN OM allergi:
Kan en allergiker bli syk hvis du åpner en pose peanøtter i klasserommet?
Kan en allergiker bli syk hvis du åpner en pose peanøtter på samme fly som dem? Eller i klasserommet ved siden av? De fleste av oss har hørt om det, men de færreste av oss vet at det er en norsk forskningsgruppe som undersøker akkurat dette.
Det er liten tvil om at hvis noen får alvorlige allergiske reaksjoner på peanøtter, kan det være farlig. De av oss som har sett slike reaksjoner, vet så inderlig vel at det kan være både dramatisk og naturligvis svært ubehagelig for den det gjelder. Det er ikke rart at de som blir rammet blir både redde og bekymret.
Les også: Nøtteallergi - symptomer og årsaker.
Varme hjerter og kalde hoder
Samtidig må vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi må ha varme hjerter og kalde hoder. Varme hjerter for dem som er rammet, og forståelse for at de ikke ønsker å bli utsatt for noe farlig. Kalde hjerner fordi vi vet fra før av at allergi, ja, det handler om eksponering.
Du må med andre ord få i deg tilstrekkelig mengde av det du er allergisk mot før du får en reaksjon.
Bildet blir enda mer komplekst all den tid vi vet at proteinene fra peanøtter ikke kan fly. Vi har undersøkt dette og finner ingen bevis for at støv fra peanøtter blir luftbårent og kan gi allergiske reaksjoner. Samtidig vet vi om allergikere som har fått reaksjoner på fly. Hvordan kan det henge sammen? Vi kommer tilbake til det.
Les også: Hva er kryssallergi?
Allergisk sjokk
Debatten rundt nøttefrie skoler, og noen ganger også allergenfrie skoler, er det mange eksempler på. Det er vanskelig for alle involverte. Foreldrene til barnet vil naturligvis at skolen skal være trygg. De andre foreldrene synes kanskje restriksjonene blir litt omfattende. I midten står skolen og alle søker svar hos legene, men hva vet vi egentlig om dette?
Før vi svarer på dette, må vi en kort tur innom allergi og allergisk sjokk.
En allergi er kort og godt at barnets immunsystem på et eller annet tidspunkt har tolket proteinene i peanøtter som noe farlig. Da kan immunsystemet reagere allergisk, som kort og godt betyr at det lager angrepsproteiner som går til angrep på det immunsystemet feilaktig trodde var farlig.
Eksemplene er mange. Det vanligste er for eksempel pollenallergi som gjerne gir mer lokale reaksjoner, som kløe i øynene og nysing. Med andre ord; lokale reaksjoner. Allergi mot peanøtter er noe annet. Peanøtter spiser man som kjent, og reaksjonene mot disse proteinene er som oftest mye kraftigere. Som regel kaster barnet opp, de kan få vanskeligheter med å puste og noen kan få et alvorlig blodtrykksfall.
Sprøyte i lomma
Når reaksjonene er såpass kraftige, kaller vi de gjerne for allergisk sjokk eller anafylaksi. Det er alvorlig, og de barna som har såpass kraftige reaksjoner må bære med seg en sprøyte med adrenalin til alle døgnets tider. Hvis de får en slik reaksjon, vil adrenalinet motvirke både pusteproblemene og også blodtrykksfallet, og de må sette sprøyten selv og med en gang. Vi lærer disse barna opp til det, som oftest også foreldre og noen ganger også ansatte i barnehagen og skole. Det griper ganske så dypt inn i disse barnas liv.
Hvis du bruker noen sekunder og tenker deg om, er det ikke vanskelig å ha sympati for disse barna. Vi trekker det for langt hvis vi skulle si at de lever i en evig frykt, men det gjør noe med deg å måtte bære rundt på den pennen og hele tiden ha beredskapen klar skulle uhellet være ute.
Det er enda lettere å forstå for oss som har sett disse reaksjonene og som har sett frykten i øynene til barnet som sliter med å puste etter å ha spist kylling ingen fortalte var smurt inn med peanøttolje. Alt dette handler om det varme hjertet.
Les også: – Nei, setefødsel er ikke mer smertefullt eller ødeleggende for mor
Hvis peanøtter kan fly
Men så kommer vi tilbake til den kalde hjernen. Vi vet jo at det ikke er noen som blir allergiske mot bjørkepollen i desember, eller som får en reaksjon av den hunden de møtte i forrige uke? Det handler med andre ord om dose. Hvor mye skal til for å utløse en allergisk reaksjon?
En kollega av meg forsker på dette. Bente Kvernshagen er barnelege, forfatter og forsker. Hun har satt i gang et studie hvor vi kort og godt tar inn barna og lar de puste i en pose med peanøtter. Begrunnelsen er elegant enkel: Hvis det skulle være slik at proteinet fra peanøtter kan fly som støv, vil barna reagere når de puster ned i en pose med peanøtter. Jeg har vært med å gjøre disse testene selv.
Ofte kommer de med den uåpnede peanøttposen pakket inn i minst én plastpose. Så stor er frykten, og den er forståelig. Så langt har jeg ikke sett noen reaksjoner, og både barnet og foreldrene har gått lettet ut av rommet. Minst en kilo lettere synes jeg ofte, og det er godt å se. Vi må enda en gang huske på hvilke restriksjoner noen av disse barna lever under. Hvis vi kan fjerne frykten for at de kan få kraftige allergiske reaksjoner bare ved å være i samme rom som noen som spiser peanøtter, ja, da har det stor betydning for det barnets liv.
Les også: Slik vet du om du har allergi eller intoleranse mot mat.
Nøtter på flybordet
Bente kan fortelle at studiet ikke er ferdig ennå, og resultatene vil legges ut neste år. Men så langt er det lite som tyder på at barn kan få allergiske reaksjoner av å puste i en peanøttpose. Det er gode nyheter hvis det stemmer. Men så er det de som allikevel har hatt en reaksjon på et fly? Hvordan kan vi forklare det?
Det vi vet er at man kan få reaksjoner ved direkte kontakt med peanøtter. Det har vært velkjent lenge. Er et barn veldig allergisk, ja, da vil det barnet kunne få en reaksjon hvis passasjeren før henne etterlot litt rester av nøtter på flybordet. Eller på skolepulten. Da kan barnet få en reaksjon ved kontakt med huden, eller hvis han ved et uhell forurenser sin egen mat. Ikke støv. Det må mer til. Dessuten kan det vaskes bort.
Debattene om nøttefrie skoler og advarsler på fly dukker opp fra tid til annen. Det kan bli mye følelser, forvirring og frykt. Da er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig: Det varme hjertet og den kalde hjernen.
Denne saken ble første gang publisert 15/03 2021, og sist oppdatert 15/03 2021.
