Her er de aller salteste påleggene til barn
Se hvordan dine favorittpålegg kommer ut i vår oversikt.
(SIDE2): Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt, og 70-80 prosent av saltet vi spiser kommer fra helt vanlig ferdigmat som brød, kjøttprodukter, ost og andre typer pålegg vi har på skiva kanskje hver dag.
- Reduser mengde og hyppighet
- For mange er det brød og pålegg som bidrar mest, sier ernæringsfaglig rådgiver med master i samfunnsernæring, Maren Kvalvåg i Somebody, til Side2.
Side2 har også kåret det sunneste pålegget og her var det makrell i tomat og egg som kom høyest på lista.
Grunnen er at vi nordmenn spiser mye brød med pålegg. Og enkelte pålegg er også ekstremt salte.
Barn skal ha i seg mindre salt enn oss voksne og fort kan det bli for mye salt. Særlig dersom barnet har et favorittpålegg som i tillegg inneholder mye salt.
LES OGSÅ: Vi ga barnet den samme maten i matboksen i ti dager - se hva som skjedde
- Det anbefales at barn under 2 år maksimalt får i seg 0,5 gram salt per megajoule per dag, noe som tilsvarer 2,2 gram salt. Dette for å unngå at barn venner seg til et kosthold med et høyt saltinnhold, sier divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, Linda Granlund til Side2.
Fra 2 år og opp til 9 år bør saltinntaket begrenses til ca. 3-4 gram per.dag.
- Velg nøkkelhull
Mange av påleggene på listen under er sunne og flotte påleggsalternativer selv om de inneholder mye salt, men pass på å variere pålegg på skiva så det ikke kun blir salte varianter.
- Husk at brødet man velger har veldig mye å si for totalinntaket! Både leverpostei og fiskepålegg har alternativer med Nøkkelhullet - disse kan det nok være lurt å velge for barna, sier Granlund til Side2.
Barn spiser mye forskjellige på skiva, men vi her har vi tatt for oss typiske barnefavoritter som leverpostei, makrell i tomat, gulost, brunost, salami, skinke og kaviar.
Vi påpeker at mange av påleggene som inneholder en del salt, er sunne og gode alternativer for barna, så det er ikke slik at man bør unngå sunne og gode pålegg som kaviar eller leverpostei for eksempel. Men det kan være lurt å finne den med litt mindre salt dersom barnet ditt spiser mye av akkurat dette pålegget.
Store forskjeller på ost
I gulost kan det også være en del forskjell i saltinnhold, den smørbare gulosten til Kavli, som mest sannsynlig er myntet på barn, inneholder 2,6 gram salt i 100 gram vare mot Synnøve-osten fra Berit Nordstrand med kun 0,9 gram salt. Også lettere Jarlsberg og Norvegia fra Tine med henholdsvis 1 gram salt og 1,1 gram salt er gode ostevalg.
Se hvordan dine favoritter kommer ut på saltinnhold:
Mills Ekstra røkt kaviar: 6,5 gram salt
Mills original kaviar: 5,5 gram
Kavli kaviar 60 prosent torskerogn: 6 gram
Mills Polarkaviar: 4,3 gram
Stabburet Hakket makrellfilet i tomatsaus (tube): 1,7 gram
Gode saltråd til foreldre
Varier pålegget
Både av hensyn til saltinnhold og fordi det er viktig at barna får flere ulike typer mat.
Unngå hyppig bruk av salte påleggstyper
Påleggstyper som saltpølser/salami og lignende bør varieres med påleggsalternativer som inneholder lite salt, som for eksempel kokt egg, frukt, bær og grønnsaker (Eksempler: Banan, tomat, agurk).
Tenk mengde
· En påleggsporsjon til en brødskive behøver ikke være på mer enn 10-15 gram – et godt prinsipp er brød med pålegg, ikke pålegg med brød.
Husk også at barn spiser eller bør spise mindre porsjoner enn voksne.
(Kilde: Helsedirektoratet)
Stabbur-Makrell Filet i tomatsaus 170 g: 1,0 gram (Med nøkkelhull)
Gilde go´ og mager salami: 6,3 gram
Grilstad jubelsalami: 5 gram
Grilstad trønderfår: 5 gram
Gilde siliana salami: 5,5 gram
Coop salami: 5 gram
X-tra Dansk salami: 5,7 gram
Gilde go´ og mager fersk leverpostei: 1,5 gram
Go' og mager Leverpostei ovnsbakt Gilde (Med nøkkelhull): 1,8 gram
Gilde ekte ovnsbakt leverpostei med bacon: 2,0 gram
Mills ovnsbakt leverpostei med bacon: 2,3 gram
Stabburet leverpostei: 1,6 gram
Finsbråten Gullpostei: 1,8 gram
Stabburet leverpostei originalen: 1,6 gram
Stabburets kyllingpostei: 1,5 gram
Kavli Gulost/Hvitost på tube: 2,6 gram
Tine Norvegia, original skivet: 1,2 gram
(Saken fortsetter under)
Synnøve Norsk Gulost: 1,5 gram
Tine Gräddeost skivet ost: 1,3 gram
Arla Dansk Graddost: 2,0 gram
Tine Lettere skivet Norvegia: 1,1 gram
Berit Nordstrand Gulost med D-vitamin Synnøve Finden: 0,9 gram
Tine Jarlsberg Lettere: 1,0 gram (Med nøkkelhull)
Slik påvirker salt helsen din
I Norge spiser menn ca 10 gram daglig i gjennomsnitt – kvinner noe mindre. Norge har sluttet seg til WHOs målsetting om en 30 prosents reduksjon i inntaket innen 2025 og en halvvering til 5 gram på sikt. Kroppen trenger 1,5 gram salt om dagen.
Forskning viser at mye salt ikke er bra for helsen vår og det er vitenskapelig dokumentert at:
- Inntak av salt øker risikoen for høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer hos både kvinner og menn.
- Inntak av salt, saltede og saltkonserverte matvarer øker risikoen for kreft i magesekken.
- Inntak av bearbeidet kjøtt er en viktig kilde til salt i kostholdet. Mye bearbeidet kjøtt øker risikoen for kreft i tykk- og endetarm.
Industribearbeidede matvarer bidrar med 70-80 prosent av saltinntaket i gjennomsnittskosten. Fra rene råvarer får vi ca. 10 prosent.
Salt som vi tilsetter i matlagning og ved bordet bidrar med 10-15 prosent. Det kan dessuten være store forskjeller fra person til person i hvor mye salt man strør på maten.
(Kilde: Helsedirektoratet)
Gilde kokt skinke: 2, 0 gram
Prior kyllingfilet i tykke skiver: 1,7 gram
Nordfjord kokt skinke: 1,8 gram
Gilde servelat: 1,6 gram
Gilde Hamburgerrygg: 2,4 gram
Jacobs Provenceskinke: 1,5 gram
Gilde Servelat uten melk: 1,7 gram
Tine smøremyk fløtemysost: 0,7 gram
Tine Millom Brunost: 0,8 gram
Se etter dette tallet
I denne oversikten er det kaviar og salami som ikke overraskende er de salteste variantene. Men det varierer også mye mellom hvert produkt. Jippi leverpostei er et godt valg av leverpostei, det samme er polarkaviar fra Mills.
- Grensen for «mye» salt i en matvare er 1.25 gram eller mer per 100 gram vare, og det er mange pålegg og brød som kommer over denne grensen. Som for eksempel utvalgte guloster, kaviar, kjøttpålegg og leverpostei, sier Kvalvåg.
Den ernæringsfaglige rådgiveren mener det først og fremst er viktig å være bevisst de matvarene du bruker i det daglige kostholdet.
- Ha tallet 1.25 gram i hodet når du sjekker næringsdeklarasjonen, og selv om en matvare har mye salt er det ikke sånn at du må unngå den. Det hjelper å redusere på mengde og hyppighet du spiser den.
Her er det mest salt
Ifølge Helsedirektoratet så er de matvaregruppene som bidrar med mest salt bearbeidede kjøttprodukter (de står for 29 prosent av saltinntaket vårt) mens brød- og kornvarer står for 22 prosent.
- Det er mye å hente på å velge kjøttpålegg med mindre saltinnhold, som ren skinke i stedet for salami. Man bør også velge farseprodukter uten tilsatt salt, sier divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, Linda Granlund til Side2.
Obs på kaker og sjokolade
Tips for å redusere salt i maten:
Lag mer mat selv – og oppdag hvor gøy det er også.
Bruk friske urter – det gir i tillegg mange spennende smaker i kostholdet ditt.
Velg råvarer og produkter med mindre salt (når det er merket).
Bruk rent vann som tørstedrikk (Det kan være mye salt i mineralvann).
Ikke salt maten før du faktisk har smakt på den.
Gi plass til «5 om dagen» med frukt, bær og grønnsaker så blir det mindre plass til saltholdige produkter (Eksempel: ha salat ved siden av selv når du har pølse til middag, så spiser du færre pølser).
(Kilde. Somebody.no)
Hun forklarer at andre kilder til salt er spisefett, fiskeprodukter, ost og enkelte typer kjøttpålegg, samt varer som kaker, snacks og sjokolade.
- Spekemat har også et svært høyt saltinnhold og blandingskrydder som for eksempel tacokrydder kan inneholde opp til 20 prosent salt, sier hun.
Salt er på dagsorden internasjonalt for tiden, både i EU og Verdens Helseorganisasjon (WHO) og nylig ble det skjulte saltet satt på agendaen gjennom WASH (World action on salt). Det er en felles global innsats for å motivere både matvarebransjen til mindre salt i produktene og regjeringer i ulike land og til å lage strategier for saltreduksjon. Årets fokus var på det skjulte saltet.
Denne saken ble første gang publisert 20/03 2016.