Hvert barn i Norge bruker i gjennomsnitt nesten én pakning paracetamol i året. Det er et samfunnsproblem at medisinbruken til barn har økt så mye, mener lege og farmasøyt Per Lagerløv.

Nye tall fra Apotekforeningen og Folkehelseinstituttet viser en alarmerende økning i bruken av paracetamol (Paracet, Pinex og flere). Bruken av paracetamol i barnepakninger er doblet på 20 år. Ny norsk forskning avslører en sammenheng mellom denne økningen og en samtidig dobling av astma og allergi hos barn.

I arbeidet med denne artikkelen har Foreldre & Barn møtt leger som advarer sterkt mot trenden å medisinere syke barn raskt og mye.

Samtidig er legene redde for at dette skal bli en skremselsartikkel om hvor farlig paracetamol er - det finnes få alternativer dersom barnet har høy feber eller smerter. Enkelte vil kun siteres anonymt på at de er bekymret for økningen.

Fastleger Foreldre & Barn har snakket med, bekrefter at småbarnsforeldre lettere enn før tyr til feber- og smertelindrende medisiner for mindre plager.

Én pakning per barn

I 2009 ble rundt 540 000 pakninger paracetamol solgt i barnestyrker, nærmere én pakning per barn i alderen 0-12 år. Tilsvarende tall i 1990 var omkring 256 000.

- Det er opplagt en del barn som trenger behandling med paracetamol. Også for å dempe feberen. Men at hvert barn i Norge i gjennomsnitt bruker nesten en pakning paracetamol per år, styrker mistanken om at det skjer et overforbruk, sier konstituert fagdirektør i Apotekforeningen, Hilde Ariansen.

Lege og farmasøyt Per Lagerløv kaller det et samfunnsproblem at medisinbruken til barn har økt så mye:

- Fordi endringen har skjedd i løpet av kort tid, er det urimelig å kun forklare dette med flere episoder av smerte og feber hos barn enn tidligere, sier Lagerløv, som er førsteamanuensis i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

Andre leger Foreldre & Barn har vært i kontakt med, peker på at mye av paracetamolen kanskje ligger urørt hjemme i skapene til folk. De mener det er betimelig å spørre:

- Er problemet at dagens foreldre gir for mye paracetamol, eller kan det være at barn for 20 år siden fikk for lite smerte- og febernedsettende?

Ikke dobbelt så syke

Barn er mest syke når de er 1-2 år. Denne aldersgruppen får også mest paracetamol.

Det er gjerne i denne perioden at foreldrepermisjonen tar slutt og barna begynner i barnehage, hvor de utsettes for flere infeksjoner som kan gi feber - og bidra til at foreldrene benytter seg av febernedsettende medisin.

- Det kan umulig være slik at barn blir dobbelt så syke i dag som for 10-20 år siden. Foreldres oppfatning av hva barna har vondt av, ser ut til å være endret, sier Hilde Ariansen.

Velger raske løsninger

Per Lagerløv har flere teorier om den dramatiske økningen:

- Kan det henge sammen med at samfunnet er blitt travlere, og at flere familier nå oftere er delt? Kan det skyldes at vi læres opp til raske løsninger og ikke kan sette av tid til omsorg og observasjon av syke barn? Eller kan de mange skrekkhistoriene i media skremme mange småbarnsforeldre til å ty til medisinering for sikkerhets skyld?

Ifølge Legeforeningen finnes det ingen data på hva som er et akseptabelt gjennomsnittsforbruk av smertestillende i befolkningen.

- Alle mennesker er forskjellige. For noen kan det være et overforbruk, for andre et underforbruk, sier Per Lagerløv.

Foreldre må huske at feberen er en del av kroppens forsvarsverk mot infeksjoner.

FEBER ER EN VENN: Foreldre må huske at feberen er en del av kroppens forsvarsverk mot infeksjoner. - Samtidig som vi anbefaler paracetamol når barnet har høy feber og smerter, må vi poengtere at feber ikke trenger behandling hos et barn som har det brukbart, sier lege og farmasøyt Per Lagerløv. © FOTO: Colourbox

paracet og barn

MINSTE FÅR MEST: Barn er mest syke når de er 1til 2 år. Denne aldersgruppen får også mest paracetamol. © FOTO:Bjørn Inge Karlsen

Matbutikker står for økningen

Høsten 2003 ble det tillatt å selge paracetamol i andre utsalgssteder enn apotek. Omtrent hele omsetningsøkningen har kommet i dagligvarehandelen, mens salget fra apotek har holdt seg ganske stabilt, viser statistikken. Omtrent hver fjerde pakke selges i dag fra matbutikker og bensinstasjoner.

Flere politikere har tatt til orde for å flytte de reseptfrie smertestillende «bak disk» sammen med røyk og snus, for å redusere spontaninnkjøp av medisin, både til barn og voksne.

Dobler risikoen for allergi

Flere undersøkelser har avslørt en sammenheng mellom økningen av paracetamol gitt til barn og en vekst i antall barn som utvikler astma og allergi.

En studie gjort av overlege Egil Bakkeheim ved Barneklinikken på Oslo universitetssykehus, viser at babyer som får paracetamol de seks første månedene bortimot dobler risikoen for allergi og astma før de blir 10 år.

Barn av mødre som har brukt virkestoffet under svangerskapet, har mer enn dobbelt så høy risiko for å utvikle luftveisallergi i forhold til om mødrene deres ikke hadde tydd til slike medisiner.

Motsatt effekt av antioksidanter

Bakkeheims studie støtter opp om en Lancet-undersøkelse fra 2008, som påviste at økende dose fører til økende astma.

- Paracetamol har motsatt effekt av antioksidanter. Derfor svekker den kroppens evne til å forsvare seg mot oksidativt stress, forklarer Egil Bakkeheim, som har fått studien publisert i Acta Paediatrica og gjengitt i Dagens Medisin.

Data har Bakkeheim hentet fra Miljø- og barneastma-studien i Oslo, hvor mer enn tusen barn ble fulgt fra fødsel og fram til 10-årsalderen.

Mødrene ble spurt om medikamentbruk i svangerskapet mens de lå på barselavdelingen. Senere ble de spurt om bruken av alle slags medikamenter da barnet var 6 måneder, og senere ved 10 års alder.

Forskningsresultatet er justert for andre risikofaktorer, blant annet om foreldrene har astma og allergi, eller om de røyker.

- Bakkeheims forskning gir signaler som bør tas alvorlig, både av leger og foreldre, sier Steinar Madsen, avdelingsoverlege i Statens legemiddelverk.

- Terskelen for bruk av paracetamol bør kanskje heves noe. Men alternativene er få. Ibuprofen kan gi alvorlige bivirkninger og acetylsalisylsyre ble faset ut for mange år siden, på grunn av alvorlige bivirkninger. Vi mener at paracetamol fremdeles er det beste alternativet.

paracet og barn

BRUKES FOR MYE: Alle smertestillende medisiner kan ved hyppig og langvarig bruk (ofte angitt til mer enn tre måneder) gi hodepine. © FOTO: Bjørn Inge Karlsen

Barn og feber:

  • Feber er et symptom, ikke en sykdom. Feberen er en del av kroppens forsvarsverk mot infeksjoner. Mange barn tåler feber godt, og man bør vurdere allmenntilstanden mer enn temperaturen før man gir febernedsettende.
  • Drikk mye væske. Gi barn nok drikke, gjerne søt drikke, så de får i seg kalorier.
  • Det er bedre at barn spiser noe enn ingenting. Iskrem er utmerket febermat.
  • Ha på lett påkledning (uten å fryse), og sørg for sval romtemperatur.
  • Når barnet er sykt om vinteren, prøv å holde det mest mulig innendørs mens det har feber, og unngå at det fryser.
  • Febernedsettende medisin gjør ikke barnet fortere frisk.
  • Gi febernedsettende til barn med nedsatt allmenntilstand og ved feber over 40 °C. Følg anvisningen som står på pakken.

Så mye Paracetamol kan barnet få:

Dosering av Paracet og Pamol (med virkestoffet paracetamol):

  • 0-4 måneder (60 mg paracetamol): 1 stikkpille opptil 3 ganger i døgnet (Under 1 år i samråd med lege, ifølge pakningsvedlegget)
  • 6-12 kg (125 mg paracetamol): 1 stikkpille opptil 3 ganger i døgnet
  • 15-25 kg (3-7 år) (250 mg paracelamol): 1 smeltetablett inntil 3 ganger i døgnet
  • 25-40 kg (7-12 år) (250 mg paracetamol): 2 smeltetabletter inntil 3 ganger i døgnet
  • Flytende paracetamol:
  • 3-6 kg: 2,5 ml 3 ganger i døgnet
  • 6-10 kg: 5 ml 3 ganger i døgnet
  • 10-14 kg: 7,5 ml 3 ganger i døgnet
  • 14-20 kg: 10 ml 3 ganger i døgnet
  • 20-25 kg: 15 ml 3 ganger i døgnet

Kilde: Nycomed, Weifa

Fare for forgiftning

Giftinformasjonens nye retningslinjer sier at å gi paracetamol til barn under 3 måneder, er forbundet med økt risiko.

- Det er svært sjelden vi finner høye konsentrasjoner av paracetamol når vi analyserer blod tatt ved obduksjon av barn, sier Marianne Arnestad, konstituert overlege ved Folkehelse-instituttet, divisjon for Rettsmedisin og rusmiddelforskning.

- Paracetamol anses som lite farlig hvis man følger bruksanvisningen. Først ved store doser er det fare for leverskade. Ved langtidsbehandling er det mulig at paracetamol kan hope seg opp i kroppen, slik at høye konsentrasjoner oppnås og faren for forgiftning øker, opplyser Arnestad.

- En problemstilling ved vurdering av en eventuell paracetamolforgiftning, er at det kan gå flere dager mellom et høyt inntak av paracetamol og en eventuell alvorlig leverskade som kan forårsake død. Min erfaring fra rettsmedisinske undersøkelser av barn er at vi aldri ser slike leverskader i Norge. I andre land har det vært enkelte dødsfall hos barn som kan knyttes til paracetamol.

Flere blir paracetamolforgiftet

Noen amerikanske studier har beskrevet dødsfall hos små barn ved bruk av reseptfrie preparater, som blant annet inneholder paracetamol. Men det er usikkert om dødsfallene kan knyttes til paracetamol eller andre medikamenter i disse preparatene.

- Dødeligheten ved paracetamolforgiftning er generelt lav i Norge. Det er derimot rapportert en økende trend i paracetamolforgiftninger som ikke medfører død, men jeg vet ikke om dette gjelder barn, sier Arnestad.

- De fleste rapporter om forgiftning hos barn forteller at de ved et uhell, eller gjennom feildosering, har fått i seg en for stor dose.

Sikkert legemiddel - tross alt

Alle smertestillende medisiner kan ved hyppig og langvarig bruk (ofte angitt til mer enn tre måneder) gi hodepine.

- Det er et paradoks at et smertestillende middel kan gi smerte, sier Per Lagerløv.

- Og siden alternativene - acetylsalisylsyre og ibuprofen - har bivirkninger som blødningstendens og økt risiko for magesår, må man vurdere nytte opp mot risiko. Ingen legemidler er bivirkningsfrie, påpeker Lagerløv, som likevel uttrykker skepsis til å lage sensasjonsstoff om hvor farlig paracetamol er.

- Egentlig er paracetamol et trygt legemiddel. Men det skal brukes på klare indikasjoner, og det skal ikke brukes forebyggende - heller ikke mot feberkramper, sier Lagerløv.

- For å hjelpe foreldre til lettere å mestre hverdagen med syke barn, bør vi i helsevesenet forklare dem at feber er en venn, fortelle hva de skal se etter hos barnet som er sykt og hva som betinger legekontakt. Samtidig som vi anbefaler paracetamol når barnet har høy feber og smerter, må vi poengtere at feber ikke trenger behandling hos et barn som har det brukbart.

Følg oss på Facebook - gå inn her og trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-torget.

Les også:

Barn og spiseforstyrrelser: Sunniva (1) nekter å spise.

Dette gjør lavkarbo med barna dine.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!