På et van­lig norsk bar­ne­rom lig­ger det om lag 700 le­ker – stort og smått.

Mange av disse le­ke­ne er laget av plast, helt el­ler del­vis. Hos stør­re barn er det i til­legg elek­tro­nis­ke pro­duk­ter som nett­brett, pc og mo­bil­te­le­fon med la­de­re.

Alle dis­se pro­duk­te­ne av­gir kje­mi­ka­lier, og fle­re av dem er hor­mon­for­styr­ren­de.

- Mitt inntrykk er at myn­dig­he­te­ne ikke helt har opp­fat­tet al­vo­ret. Der­for øns­ker jeg å få van­li­ge men­nes­ker til å for­stå hvor­dan plast­in­du­stri­en på­vir­ker barna våre og de­res framtid, sier Et­hel Forsberg, den svenske for­fat­te­ren av bo­ken «Gif­tig! Om kje­mi­ka­lier, plast og våre barn».

Hun har job­bet i ni år som ge­ne­ral­di­rek­tør for Kemikalieinspektionen i Sve­ri­ge, og vet hvor van­ske­lig det er å få fjer­net skadelige pro­duk­ter fra mar­ke­det. Den før­s­te run­den tok hun da hun job­bet i Coop i Sve­ri­ge.

- Det begynte med at vi opp­da­get at noen bite­le­ker in­ne­holdt myk­gjø­ren­de kje­mi­ka­lier, som var svært ska­de­lige for barn. Dis­se kjemikaliene er er hor­mon­for­styr­ren­de og gjør at det kan bli van­ske­lig å bli gra­vid når barna blir voks­ne, sier Forsberg til Foreldre & Barn.

- Likevel var det en lang og tung pro­sess som måtte til for å få produktene fjer­net. Vi møtte hard mot­stand fra plast­in­du­strien, som svar­te enten at «det vet vi ikke», «det vet vi ikke, men vi skal finne det ut» el­ler «det vet vi kan­skje, men vi har ikke tenkt å si noe om det­ til dere», fortsetter hun.

Barn er mest ut­sat­t

Hun for­tel­ler at i Sve­ri­ge og EU har man i fle­re år fun­net og for­budt kje­mi­ka­lier i plast­pro­duk­sjo­nen, men sta­dig nye va­ri­an­ter duk­ker opp på mar­ke­det. Re­gel­ver­ket fun­ge­rer slik at plast­in­du­stri­en ikke har noe an­svar for å for­sik­re seg om pro­duk­te­nes sik­ker­het før de slip­pes på mar­ke­det. Det er det myn­dig­he­te­ne som må sørge for – og dette finansieres alt­så med skat­te­pen­ger.

- Det er tre grun­ner til at små barn er mer ut­sat­te for kje­mi­ka­lier enn voksne. For det før­s­te sit­ter og krab­ber de rundt på gul­vet, hvor det er mye støv. I stø­vet sam­ler det seg kje­mi­ka­lier fra veg­ger, tak og gulv samt plast­pro­duk­ter og elek­tris­ke ar­tik­ler. Det er dette barna pus­ter inn, sier Forsberg.

I til­legg stap­per barna ting i mun­nen. I et fuk­tig, varmt og surt mil­jø, som i en bar­ne­munn, kan disse gjenstandene av­gi far­li­ge stoffer.

- For det tred­je konsumerer barn mer enn oss – både mat, drikke og luft. Hu­den de­res er også tyn­ne­re. De inn­tar kje­mi­ka­lier ved å drikke, spi­se, puste og gjen­nom hu­den. Der­med får de i seg mer mil­jø­gif­ter enn voksne, forklarer hun.

For dår­lig be­skyt­tet

Ifølge For­bru­ker­rå­dets le­der Ran­di Fles­land føl­ger Norge eu­ro­pe­isk lov­giving for gift­stoffer i plast i le­ker.

- Men vi me­ner at bar­n er for dår­lig be­skyt­tet mot ska­de­li­ge stof­fer. Et godt eks­em­pel er at kje­mi­ka­lier, som er for­budt i le­ker, fak­tisk er til­latt i klær og sko­le­ut­styr, som barn bru­ker dag­lig. Re­gel­ver­ket er både man­gel­fullt og in­kon­si­stent og må skjer­pes, sier Fles­land til Foreldre & Barn.

For­bru­ker­rå­det me­ner også at lovver­ket for plast i mat­em­bal­la­sje bur­de være stren­ge­re.

- For eksempel fluo­rer­te stof­fer i mat­em­bal­la­sje burde to­tal­for­bys. Disse stof­fe­ne er mis­tenkt kreftframkallende og hor­mon­for­styr­ren­de og er tungt ned­bryt­ba­re, noe som be­tyr at de blir væ­ren­de i krop­pe­ne til barna våre i svært lang tid, fort­set­ter hun.

Fles­land sier at det er van­ske­lig å be­skyt­te seg si­den ska­de­li­ge kje­mi­ka­lier fin­nes i mye av det vi om­gir oss med.

- Men det er stren­ge­re reg­ler for le­ker og barne­ut­styr enn for and­re pro­duk­ter, så ikke la de min­ste barna sutte på and­re ting enn le­ker som er ment for det, sier hun.

Hor­mo­ner sty­rer mye i krop­pen

For­fat­te­ren Et­hel Forsberg un­der­stre­ker at barn er un­der ut­vik­ling, og med tan­ke på at fle­re av kje­mi­ka­lie­ne er hor­mon­for­styr­ren­de, så kan hun opp­ly­se om at men­nes­ke­nes hor­mon­sy­stem sty­rer mye mer enn kjønns­funk­sjo­nen.

- Hor­mo­ner på­vir­ker hjer­nen og be­stem­mer vårt vel­be­fin­nen­de. De sty­rer for­døy­el­se og for­bren­ning, blant an­net, og forsk­ning kob­ler nev­ro­lo­gis­ke for­styr­rel­ser som ADHD og dia­be­tes med hor­mon­for­styr­ren­de kje­mi­ka­lier, sier hun.

Så hvor­dan kan vi best be­skyt­te barna våre mot mil­jø­gif­ter?

- Det er vik­tig ikke å bli hand­lings­lam­met et­ter å ha fått den­ne type in­for­ma­sjon. In­gen kan be­skyt­te seg selv el­ler bar­na sine mot alle gift­stof­fer, men alle kan ta noen grep i hver­da­gen som hjel­per, på­pe­ker Forsberg.

Sjef­in­gen­iør i pro­dukt­sek­sjo­nen i Mil­jø­di­rek­to­ra­tet, Tri­ne-Lise Torgersen, opplyser at nors­ke myn­dig­he­ter føl­ger EUs re­gel­verk for for­bruks­pro­duk­ter.

- For kje­mi­ka­lier i le­ker og and­re for­bru­ker­pro­duk­ter gjel­der ge­ne­relt det sam­me re­gel­ver­ket som i EU, og den nors­ke leketøyforskriften er inn­holds­mes­sig iden­tisk med det eu­ro­pe­is­ke leketøydirektivet og opp­da­te­res i tråd med EUs re­gel­verk. EUs leketøydirektiv er et dy­na­misk re­gel­verk, som hele ti­den end­res et­ter som det kom­mer ny in­for­ma­sjon om kje­mis­ke stof­fers ska­de­virk­ning, nye stof­fer, ny tek­no­lo­gi og så vi­de­re, sier hun.

Useriøse produsenter

Nors­ke myn­dig­he­ter og fag­eks­per­ter er re­pre­sen­tert i eks­pert­grup­per og komiteer un­der EUs leketøydirektiv, og er der­med med på å for­me re­gel­ver­ket. Blant an­net sit­ter Mil­jø­di­rek­to­ra­tets eks­pert som en av 12 med­lem­mer i EUs eks­pert­grup­pe for kje­mi­ka­lier i le­ke­tøy, som er råd­gi­ven­de for EU-kom­mi­sjo­nen.

I til­legg dri­ver nors­ke myn­dig­he­ter til­syn av kje­mi­ka­lier i for­bru­ker­pro­duk­ter, og le­ker og barne­pro­duk­ter er et pri­ori­tert om­rå­de, ifølge Torgersen.

- De sis­te to åre­ne har Mil­jø­di­rek­to­ra­tet un­der­søkt inn­hold og/el­ler ut­lek­king av for­bud­te stof­fer i over to hund­re pro­duk­ter til barn, de fleste le­ke­tøy, fort­set­ter hun.

Le­ke­tøy er en av de stren­gest re­gu­ler­te pro­dukt­grup­pe­ne, men det ut­vik­les sta­dig nye kje­mi­ka­lier, og det vil all­tid være rom for for­bed­rin­ger.

- De fles­te mar­keds­ak­tø­re­ne i den nors­ke leketøybransjen er se­ri­ø­se og an­svars­be­viss­te, med gode ru­ti­ner for å sik­re at pro­duk­te­ne de sel­ger, er tryg­ge. Li­ke­vel fin­ner vi av og til pro­duk­ter som in­ne­hol­der for­bud­te el­ler ska­de­li­ge stof­fer, og det fin­nes dess­ver­re mar­keds­ak­tø­rer som en­ten ikke kjen­ner re­gel­ver­ket så godt, el­ler ikke bryr seg om å føl­ge reg­le­ne, sier sjef­in­gen­iø­ren.

Ta egne for­holds­reg­ler

Torgersen sier at Mil­jø­di­rek­to­ra­tet rå­der for­eld­re og andre med om­sorg for barn å ta sine egne for­holds­reg­ler mot far­li­ge kje­mi­ka­lier fra le­ker og and­re pro­duk­ter.

- Noe av det vik­tig­ste man kan gjø­re, er å pas­se på at man hand­ler le­ker hos an­er­kjen­te for­hand­le­re, som man sto­ler på, og være for­sik­tig med å hand­le le­ker på mar­ke­der og av ga­te­sel­ge­re, og ut­ø­ve kri­tisk skjønn ved han­del på nett. Vi­de­re er det vik­tig at for­eld­re­ pas­ser på at al­ders­hen­vis­nin­gen på le­ke­tøy­et føl­ges, sier hun.

Det er eks­tra strenge reg­ler for le­ker til barn un­der tre år, si­den dis­se ofte put­ter ting i mun­nen og su­ger el­ler bi­ter på le­ke­ne sine. Le­ker som er mer­ket med at de ikke er eg­net for barn un­der tre år, er som re­gel ikke pro­du­sert eller tes­tet med tan­ke på at de skal være tryg­ge å putte i mun­nen.

- Av sam­me grunn er det vik­tig at for­eld­re er på­pas­se­li­ge med ikke å la små barn leke med pro­duk­ter som ikke er pro­du­sert som le­ke­tøy til barn, for eks­em­pel dyre­le­ker, nøk­kel­knip­per el­ler gam­le mo­bil­te­le­fo­ner. Disse vil ikke være un­der­lagt de sam­me sik­ker­hets­kra­ve­ne som le­ke­tøy be­reg­net på barn, sier Torgersen til Foreldre & Barn.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!