Alle stoffene nedenfor er påvist i klær og andre produkter for barn.

En enkel måte å unngå disse stoffene på, er å velge miljømerkede produkter.

Dette er de 13 verstingstoffene

Arsen er et giftig og mulig kreftfremkallende stoff som blant annet brukes til impregnering av trevirke, i elektronikk og i glassvarer.

Bisfenol A er et allergifremkallende og hormonforstyrrende stoff som brukes i smokker, tåteflasker, elektriske apparater og cd-plater.

Giftige barneprodukter er ikke merket

GIFTIG: Dessverre er ikke alle produkter med giftig innhold merket. Foreldre må selv sjekke om smykkene, tannkremen og tapeten de kjøper til barna inneholder noen av stoffene på verstinglista til venstre. © FOTO: iStockphoto

Bly er et giftig stoff som kan skade hjerneutviklingen til fostre og små barn. Finnes blant annet i maling, veker til stearinlys og batteriladere.

Bromerte flammehemmere kan lagres og hope seg opp i menneskekroppen og gi en rekke helseplager. Bromerte flammehemmere er en fellesbetegnelse på stoff som tilsettes for å gjør et materiale mindre brennbart. Brukes blant annet i tekstiler og isopor.

Ftalat (DEHP) er giftig og kan skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret. Finnes i plast, primært PVC, gummi, maling og lim.

Klorparafiner kan overføres til barnet via morsmelk og blant annet gi nedsatt vekst og påvirke utviklingen av hjernen.

Krom kan muligens fremkalle kreft og allergier. Finnes blant annet i skinn, lær og maling.

Kvikksølv kan gi fosterskade, nerveskader og kontaktallergi. Finnes blant annet i sparepærer, lysstoffrør og noen batterier.

Muskxylen er svært giftig for livet i vann. Kan være kreftfremkallende. Finnes blant annet i kosmetikk og pleieprodukter, stearinlys og vaskemidler.

Tannkremen kan inneholde triklosan

GNI DET INN: Tannkrem kan inneholde triklosan, som kan gi resistens mot antibiotika. © FOTO: iStockphoto

Oktyl er svært giftig for livet i vann. Kan redusere evnen til å få barn og gi fosterskade. Kan finnes i maling, lim, byggevarer, innredning og importerte tekstiler.

PFOS/PFOA kan gi fosterskade og er sannsynligvis kreftfremkallende. Finnes i teflonbelegg, yttertøy, tepper, impregneringsmidler og maling.

Siloksan (D5) Brytes langsomt ned i naturen. Vi vet lite om langtidskonsekvensene. Finnes i en rekke kosmetikk- og pleieprodukter samt i vaske- og rengjøringsmidler.

Triklosan er svært giftig for livet i vann. Kan gi resistens mot antibiotika. Triklosan har bakteriedrepende egenskaper og brukes blant annet i tannkrem, deodoranter, treningstøy og kosmetikk.

Forvirret? Her er 10 enkle tips for å unngå farlige stoffer.

Statens forurensningstilsyn har utarbeidet en liste over konkrete produkter barn ikke bør leke med.

Barnerom er giftbomber

Kjemikaliene finnes i lufta vi puster inn, i maten vi spiser og i vannet vi drikker.

- Barn som vokser opp i Norge i dag, eksponeres daglig for flere hundre kjemikalier, sier Håkon Lindahl i Grønn Hverdag.

Flere av disse stoffene går under betegnelsen miljøgifter, som er så skadelige at norske myndigheter kaller dem «verstingstoffer».

Benjamin (7) og Victoria (5) leker i trygge omgivelser

SMÅ BARN MEST SÅRBARE: Små barn er ekstra utsatte for kjemikalier ettersom de krabber mye på gulvet og, de aller minste, putter alt mulig i munnen. Kroppen er dessuten liten og har ikke den samme immuniteten. Foreldrene til Benjamin (7) og Victoria (5) har tatt konsekvensene og velger miljømerkede produkter til barna sine. © FOTO: Geir Dokken

Små barn mest utsatt

Små barn er ekstra utsatte og sårbare for kjemikalier. Ettersom de både krabber på gulv og putter ting i munnen, er de tettere på produktene. Vær oppmerksom på at leker av myk plast kjøpt før 2007, ikke bør ikke gå i arv, da de kan inneholde hormonforstyrrende ftalater.

- Små babyer er mest utsatt for kjemikalier. Kroppen er liten og har ikke den samme immuniteten. Noen miljøgifter blir værende i kroppen. Til slutt kan det gi en skadelig effekt, sier Alvhild Hedstein, direktør i Stiftelsen Miljømerking.

Stiftelsen forvalter de to offisielle miljømerkene i Norge, Svanen og Blomsten.

Bekymret for coctaileffekten

Velger miljøvennlig: Familien Aas

SVANEMERKET FAMILIE: Familien Aas tar ikke lenger for gitt at produkter ment for barn ikke kan inneholde farlige kjemikalier. © FOTO: Geir Dokken

Kjemikaliecocktailens effekter, altså konsekvensen av den totale mengden kjemikalier vi utsettes for, er det lite kunnskap om. Hedstein anbefaler foreldre å velge miljømerkede produkter for å være føre var.

- Det er vanskelig å måle effekten av miljøgifter i kroppen. Vi vet lite om konsekvensene på lang sikt, og vi tåler forskjellige stoffer ulikt, sier Alvhild Hedstein.

Utfordringen er at vi utsettes for en miks av ulike kjemikalier - stoffer som anses som ufarlige i små mengder.

- Myndighetene har forsket på effekten av ett og ett stoff. De må forske på hvilken effekt hele kjemikaliecocktailen har, sier Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag.

Hormonforstyrrelser og allergi

Miljøstyrelsen, en del av miljødepartementet i Danmark, avsluttet en grundig studie i 2009, hvor de kartla den totale mengden med allergifremkallende og hormonforstyrrende stoffer som danske 2-åringer blir utsatt for.

Konklusjonen bekreftet det mange er bekymret for: Kjemikaliebelastningen små barn utsettes for, er så stor at den kan føre til både hormonforstyrrelser og allergi.

Bekymringen deles av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Deres oppgave er å overvåke og informere om miljøtilstanden.

- Det er cocktaileffekten vi er bekymret for. Mange av disse stoffene er tungt nedbrytbare og vil hope seg opp i kroppen over tid. Barns kropper er små og sårbare, og derfor ekstra utsatt, sier Ann Kristin Larsen, sjefingeniør i Klifs miljøgiftavdeling.

Hun råder foreldre til å beskytte barna ekstra godt de første årene.

- Jo senere de blir eksponert for kjemikalier, dess mindre vil det lagre seg opp i kroppen.

Forskere frykter at det er vanlige, kjemiske stoffer fra blant annet sjampo og leketøy som er årsaken til at stadig flere barn kommer for tidlig i puberteten.

SVANEUNGEN

SVANEUNGEN: Amanda Aas (1) ble født på miljømerket Svanens 20-årsjubileum, og har det første leveåret vært deres offisielle ambassadør. Dermed har Amanda brukt svanemerkede produkter i alt fra sengetøy til kremer. © FOTO: Geir Dokken

Unngå verstingsstoffene

Du kan enkelt kutte ut mange av kjemikaliene i hjemmet. En god start er å velge miljømerkede produkter når du handler i butikken. Da kan du være sikker på at varen ikke inneholder noen av de såkalte verstingstoffene.

- Svanemerket er en enkel veiledning til foreldre. Når noe er miljømerket, slipper du å lese listen over ingredienser, sier Hedstein.

En dansk test avslører at til og med treleker fra Brio inneholder miljøgifter som kan være skadelige for barn. Andre leker kan gi hørselsskader.

Du har krav på å vite

Spør produsenten hvis du er i tvil, råder Klif. Som forbruker har du i henhold til produktkontrolloven og miljøinformasjonsloven rett til å få vite hvilke helse- og miljøfarlige stoffer et produkt inneholder.

Klif har laget en brevmal til å etterspørre slik informasjon. Brevmalen kan lastes ned fra Erdetfarlig.no.

Svanemerket

GRØNN HVERDAG: Velger du miljømerkede produkter, slipper du å sjekke innholdsdeklarasjonen. Da er det trygt. © Grønn hverdag

Svanemerkede leker

Svane- og blomstmerkede produkter inneholder mindre helse- og miljøskadelige stoffer, bidrar til mindre farlig avfall og produseres med minst mulig utslipp av farlige stoffer og klimagasser. De tilfredsstiller også strenge krav til funksjonalitet.

Svanemerket er det offisielle miljømerket opprettet av myndighetene. I Norge er det ca 3000 svanemerkede produkter, av disse er det flere hundre som er rettet mot småbarn.

Det har de siste årene vært en kraftig økning av svanemerkede barneprodukter innen bleier og bleieprodukter. Nå har også de første svanemerkede lekene kommet.

Ved å etterspørre miljøvennlige produkter sender vi signaler til produsentene om at vi ønsker denne typen varer.

- Med tanke på dem som kommer etter oss, kan hver enkelt gjøre et viktig bidrag ved å sortere avfallet vi kaster og kjøpe miljømerkede produkter, sier Larsen i Klif.

- Hvorfor er det lov å selge produkter som inneholder svært miljø- og helseskadelige stoffer?

- Utfordringene er at man stadig oppdager nye, farlige stoffer. Arbeidet med å forby eller begrense bruken av stoffene foregår på internasjonalt nivå tar lang tid. Dermed finnes det produkter på markedet som man vet at kan være farlige, forklarer Larsen i Klif.

En annen utfordring er at mange av produktene på det norske markedet importeres fra Asia, hvor kontrollen av farlige stoffer er dårligere.

Forsøkskaniner

Myndighetene er for passive i forhold til verstingstoffene, mener Grønn Hverdag.

- De bruker oss som forsøkskaniner. Istedenfor å ta en føre-var-holdning, tillater de bruken av en rekke betenkelige kjemikalier. Det bør foreldre tenke på, sier Tone Granaas i Grønn Hverdag.

Her er risikoen størst

Klær:

  • Fritidsjakker kan inneholde PFOA.
  • Bromerte flammehemmere kan være brukt når tekstiler er behandlet for å være mindre lettantennelige.
  • Metaller som bly og krom kan inngå i fargestoffer.
  • Krom finnes også i ull som er «krombeiset».
  • Verstingstoffet DEHP og andre ftalater kan forekomme i plasttrykk, lærimitasjoner, regntøy og votter.
  • I plastbelegg på for eksempel votter, kan man også finne klorparafiner. Tøy som er behandlet mot bakterier og lukt, kan inneholde triklosan. Det kan finnes rester av ulike typer insekt- og råtehindrende midler i klær.

Våtservietter:

  • Kan inneholde verstingstoffene muskxylen og D5 (siloksan).
  • Våtservietter kan også inneholde ulike typer parabener. Noen av disse er mistenkt for kunne påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr.

Tannkrem:

  • Noen tannkremer er tilsatt bakteriehemmende stoffer, som triklosan, uten at de har nevneverdig effekt mot hull og tannkjøttbetennelse.
  • Verstingstoffet triklosan har en bakteriehemmende effekt, men bruken er omdiskutert. Mattilsynet og Klima- og forurensningsdirektoratet ønsker forbud mot stoffet i kosmetiske produkter.

Smykker:

  • Bly kan være brukt i bijouteri for å gi smykket tyngde. Smykker av plast, kunstlær og gummi kan inneholde DEHP (ftalat).
  • Bisfenol A er et stoff som kan finnes i hardplast av polykarbonat. Smykker av lær kan inneholde krom.
  • Generelt kan maling på smykker inneholde tungmetaller som bly, kadmium og krom.
  • I bijouteri kan deler laget av metall, være forurenset med bly, kadmium og kvikksølv.
  • Benzidin er også funnet i smykkelær. I noen smykker kan det være væsker, for eksempel etylenglykol, som kan være helseskadelige. Et annet problematisk stoff i smykker er det allergifremkallende stoffet nikkel.

Innredning:

  • Kjøkken-, baderoms- og garderobeinnredning kan inneholde mange av verstingstoffene.
  • Stoffene vil i liten grad lekke ut under bruk, men kan slippe ut i miljøet ved produksjon eller hvis ikke produktet leveres til forsvarlig avfallsbehandling.

Tapeter:

  • Tapeter, som vinyltapet, våtromstapet og glassfiberstrie, kan inneholde verstingstoffene bromerte flammehemmere, ftalater, bly, arsen og klorparafiner.

Maling, beis, lakk og lim:

  • Kan inneholde mange helse- og miljøfarlige stoffer. I tillegg til verstingstoffene, kan man finne organiske løsemidler (VOC) og allergifremkallende stoffer.
  • Papirlim til barn inneholder i utgangspunktet ikke farlige stoffer, mens spesialmaling og -lim til for eksempel modellfly, gjerne inneholder flere helse- og miljøskadelige stoffer.

Madrasser:

  • Madrasser kan inneholde flere av verstingstoffene. De vil i liten grad lekke ut under bruk, men kan slippe ut i miljøet ved produksjon eller hvis ikke produktet leveres tilforsvarlig avfallsbehandling etter bruk.
  • Madrasser laget avskumplast og lateks kan inneholde aminer, som kan føre til allergiske reaksjoner. I alle tilfeller bør madrasser av skumplast og skumgummi luftes godt før de tas i bruk, spesielt til småbarn.

Møbler:

  • Kan inneholde flere av verstingstoffene. Disse stoffene vil i liten grad lekke ut under bruk, men kan slippe ut i miljøet ved produksjon eller hvis ikke produktet leveres til forsvarlig avfallsbehandling etter bruk.

Gulv:

  • Vinylgulv kan inneholde ftalater, bly og arsen. Slike gulvbelegg skal leveres som farlig avfall.

Gulvtepper:

  • Det brukes ulike helse- og miljøfarlige stoffer i teppeproduksjon. En del av stoffene finnes fortsatt i teppene når de selges. Impregnerte tepper kan for eksempel inneholde PFOA.
  • Bromerte flammehemmere kan være brukt når tekstiler er behandlet for å være mindre brennbare.
  • Metaller som bly og krom kan finnes i fargestoffene.

Kilder: Erdetfarlig.no og Klima- og forurensningsdirektoratet

Les hele saken