TRAUMATISK OPPLEVELSE: - Bare å prate med ham og behandle ham som et barn, hadde jo hjulpet. Men det var ingen som snakket med ham, eller forklarte noe som helst, forteller Laila Meland.

Da Laila Melands sønn var to år gammel, slo han hull i panna. Såret måtte sys med to sting, men opplevelsen på Oslo legevakt ble traumatisk både for gutten og moren hans.

- Han ble lagt på ryggen på et bord med en for en toåring svær og voldsom lampe som lyste midt i fjeset. En av dem som var i rommet informerte meg om at de ikke gir bedøvelse i slike tilfeller da det er like vondt som å sy, forteller Laila.

Hun syntes dette hørtes veldig rart ut, men tenkte at «de vet nok best».

- Jeg fikk beskjed om å hjelpe med å holde ham nede, noe som føltes veldig vondt. Med meg sto tre andre og holdt ham fast – den ene tviholdt på hodet hans. Så ble såret sydd. Han hylte, forteller Laila videre.

Etter at såret var sydd, roet toåringen seg fort med litt trøst, men Laila følte seg som en dårlig mor som lot han gjennomgå dette. 

Angst for blod flere år senere

En stund etter denne episoden utviklet sønnen angst for blod. Det sliter han med fortsatt, fem år etter hendelsen.

- Første gang vi merket det, hadde han skrubbet seg på den ene foten. Da det piplet litt blod ut, gikk han i sjokk. Jeg hadde aldri vært borti det tidligere, så jeg fikk panikk. Men etter hvert kviknet han heldigvis til, forteller Laila.

Når gutten i dag ser litt blod blir han umiddelbart kvalm, blekner, skjelver, ruller med øynene og besvimer. Når han våkner, kaster han opp og er slapp og trøtt i timer etterpå.

- Å felle tenner er en utfordring. Jeg har måttet dra fra jobb og hente ham i barnehagen fordi han har gått i sjokk når han har mistet en tann. Når tennene blir veldig løse blir han kvalm og uvel, fordi han er redd for at han skal besvime og kaste opp. Han har også ramlet og slått hodet når han har besvimt, forteller Laila.

Av og til når gutten føler kvalmen komme, nevner han episoden: «Husker du den gangen jeg slo hull i hodet?» .

- Jeg tror dette kan ligge i underbevisstheten hans. At han forbinder blod med noe skummelt og smertefullt, og blir redd, sier mammaen.

Ikke vanlig praksis

-Vi har prosedyrer hvor vi gir barn forskjellige typer smertestillende medikamenter, og det er ikke vanlig praksis å ikke gi bedøvelse når vi syr barn. For mange år siden var det vanlig å ikke gi bedøvelse, men dette er ikke tilfelle i dag.

(Uttalelse fra Torbjørn Hiis Bergh, overlege ved Bergen Legevakt.)

- Syr uten bedøvelse i enkelte tilfeller

Knut Melhuus, seksjonsoverlege ved Oslo skadelegevakt, forteller at små barn med brudd- og kuttskader er en utfordring på legevakten.

- Helt unntaksvis kan vi sette ett sting hos barn uten bedøvelse, etter god informasjon til barn og pårørende i forkant. Nålen som brukes til å sy med er tynnere og mindre smertefull enn stikkene ved bedøvelse, forklarer han.

I begge tilfeller er det ifølge seksjonsoverlegen snakk om to stikk som kjennes.

- Hvis det bare settes ett sting i et område som ikke er spesielt følsomt, kan det derfor være mindre smertefullt enn med bedøvelse, opplyser Melhuus.

Overlegen forteller at liming eller tape i stor grad har overtatt for sying siste ti årene, og det har blitt gitt et bedret tilbud til denne pasientgruppen.

- Vår erfaring er at barns opplevelse av smerte varierer ved samme type skade, og foreldrenes atferd har stor innvirkning på barnet. God bedøvelse og gode arbeidsbetingelser er avgjørende for sluttresultatet, sier Melhuus.

Ifølge overlegen får alle barn ved Oslo skadelegevakt bedøvelse hvis et sår må sys.

- Mange barn får lokalbedøvende gel over såret ved innskrivning for å gjøre smerten ved et sprøytestikk så liten som mulig. Det vurderes også alltid om barnet i tillegg til lokalbedøvelse trenger beroligende medisin før behandlingen, sier Melhuus.

Forsterker barnets smertefølelse

Christina Brudvik, fastlege og spesialist i allmennmedisin, og styremedlem i Nasjonalt Kompetansenettverk for legemidler til barn, forsker på skader på barn og underviser legestudenter i småkirurgi ved Universitetet i Bergen.

Hun er også tilknyttet Bergen Legevakt og kan fortelle at det er normal prosedyre å gi lokalbedøvelse på barn når de skal sy sårskader.

- Men hvis vi bare skal sy ett enkelt sting, hender det at vi syr dette fort og uten bedøvelse, siden det kan være like vondt å sette bedøvelsen, sier Brudvik.

Spesialisten er likevel oppgitt over behandlingen Lailas sønn fikk:

- Jeg synes historien hun forteller høres trist ut. I dag er vi heldigvis blitt mer opptatt av at små barn også er redde. De forstår ikke på samme måte som den voksne hvorfor de skal påføres smerte, for eksempel i form av et stikk. De forstår heller ikke hvorfor de må ligge i ro, noe som ofte fører til at de må holdes fast, sier hun.

Ifølge spesialisten kan dette føles skremmende og forsterke barnets smertefølelse. 

Brudvik forteller at de forsøker derfor med ulike teknikker å gjøre barnet tryggere ved å avlede de minste barna, og forklare de større barna hva og hvorfor legepersonellet må gjøre noe som kan være kortvarig ubehagelig og vondt.

- En god og stadig bedre smertebehandling av barn er et mål for oss, sier Brudvik.

Forsker på smertebehandling

Forsker Tone Morken ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Christina Brudvik, fastlege og forsker, har sammen med Svein Denis Moutte, en fransk legevaktslege, gjennomført en undersøkelse av barn med smerter på Bergen Legevakt. :

  • De undersøkte også hvordan legene mente at de håndterte smertebehandlingen.
  • Mange leger følte seg ikke gode nok og ønsket bedre norske prosedyrer.
  • I Frankrike og noen andre europeiske land er kravene til god smertebehandling av barn strengere enn i Norge. Derfor arbeider en tverrfaglig redaksjon tilknyttet Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn med å utarbeide nye og faglig oppdaterte retningslinjer for god smertebehandling av barn.
  • Disse skal være ferdige til våren.

- Smerteopplevelser setter seg i kroppen

Kari Sørensen er spesialsykepleier ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og høgskolelektor ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.

Hun har undervist om smerter hos barn i mange år.

- Det finnes mye kunnskap om at barn som utsettes for smertefulle prosedyrer kan utvikle et mer sensitivt nervesystem og oppleve senere smertefulle hendelser som mer smertefulle. Om denne gutten besvimte på grunn av hendelsen, kan man jo ikke si sikkert - men kroppen kan reagere med besvimelse når vi blir redde, forteller Sørensen.

Hun er ikke enig i at man ikke skal sette bedøvelse i forkant av sting fordi dette ”kan føles like smertefullt som selve syingen”.

- Ja, det svir og sprenger når man gir injeksjon med lokalbedøvelse, men det går an å bruke tid på å trygge, bli kjent med først, smøre på lokalbedøvelse på huden, og dersom man bruker en svært tynn nål og bufrer lokalbedøvelsen, kjenner barnet mindre til stikket og det svir ikke.

- Dersom barnet er tydelig urolig og ikke lar seg avlede, mener jeg en legevakt bør ha tilgjengelig anestesipersonell som kan gi effektiv smertelindring som virker fort, for eksempel som spray i nesen, sier spesialsykepleieren.

Sørensen mener at prosedyresmerte fortsatt ikke håndteres godt nok:

- Smerteopplevelser hos barn setter seg i kroppen. Svært mange voksne med kroniske smerter har vonde opplevelser fra barndom, både fysiske og psykiske traumer, forklarer Sørensen.

- Skal tas på alvor

Anette Winger, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forsker på smerte hos ungdom med CSF/ME, og har bred erfaring med smerteproblematikk hos både barn og voksne.

Hun understreker at barns smerter alltid skal tas på alvor, og at smertefulle prosedyrer skal forebygges og lindres så langt det er mulig.

- Det å bli holdt nede av fremmede mennesker kan være en traumatisk opplevelse i seg selv, og sammen med en prosedyre som er smertefull kan dette legge grunnlag for hvordan barnet har det senere. Tidlige negative erfaringer forsterker smerteopplevelsen, opplyser forskeren.

Ifølge Winger er det mange ulike faktorer som bidrar til og forsterker opplevelsen av smerte.

- I tillegg til at barnet har skadet seg og skaden i seg selv kan gjøre vondt, kan barnet være redd fordi det er nye omgivelser, barnet møter fremmede mennesker og foreldrene kan også være engstelige eller redde, noe som igjen påvirker barnet negativt, sier hun.

Forskeren forteller videre at det ikke bare er det som er fysisk vondt som kan skape problemer for et barn ved fremtidig møte med smerter eller hendelser, men måten barnet har blitt møtt på, har stor betydning.

- Man kan si at kroppen vår husker det smertefulle. Erfaringer tidlig i barneårene kan være med på å sette standard for barns smerteopplevelser og reaksjoner senere i livet, sier Winger.

Slik blir det mindre traumatisk for barnet

Line Apeland Sørensen, lege ved Norsk Barnesmerteforening, mener at det å være på legevakt eller sykehus er en skremmende opplevelse for mange barn.

- Da er det viktig å forklare barn og foreldre på forhånd hva som skal skje, sier Apeland Sørensen.

Selv om det kan føles traumatisk at barnet må holdes fast under inngrepet, forklarer legen at det er risikabelt for barnet om legen syr eller stikker på en arm som er i mye bevegelse. 

- Men det finnes mange måter å gjøre det på som ikke blir så traumatisk for barnet, sier legen, og tipser:

  • La barnet sitte på foreldrenes fang, dersom det er mulig å gjennomføre inngrepet på den måten.
  • Hvis ikke kan foreldrene sitte helt inntil barnet og holde hånden, eller være fysisk nær på andre måter. 
  • For de små kan det hjelpe med en sang, for eldre barn kan man snakke om ting barna liker eller gleder seg til.
  • Er det umulig å få barnet til å samarbeide fordi det er så redd, er det på sykehus mulig å gi barnet beroligende medisin som både gjør at det slapper av og blir mindre redd, samtidig som medisinen gir et kortvarig hukommelsestap for opplevelsen. 

- Ingen forklarte noe

Etter samtaler med fastlegen er Laila blitt mer og mer sikker på at sønnens angst for blod skyldes den traumatiske episoden på legevakten for fem år siden.

Hun skulle ønske at helsepersonellet hadde behandlet gutten på en mer skånsom måte.

- Bare å prate med ham og behandle ham som et barn, hadde jo hjulpet. Men det var ingen som snakket med ham, eller forklarte noe som helst. Selv om en bedøvelse sikkert hadde vært vondt, tror jeg at det hadde vært lettere å forklare at ”nå kommer et vondt stikk, men det er fordi du ikke skal kjenne noe når vi fikser såret”, sier hun.

Mammaen føler at barn blir behandlet dårlig i mange tilfeller.

- Jeg sitter ofte med en følelse av at man tenker at «de er så små, de tåler det, de glemmer så fort».

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!