img Del på Facebook



Det er veldig morsomt med sosiale medier.

Men det er «slitsomt» også. Daglig sjekker jeg e-post, Facebook, Instagram, Twitter og nettaviser på mobilen eller iPaden.

Mobilen er alltid tilgjengelig, og jeg har tatt meg i å sjekke, svare, skrive og oppdatere også når et av de tre barna mine vil ha oppmerksomhet.

Oops! Der glemte du barna - igjen. Barna dine blir såret når du er mye på facebook og sender sms.

Smarttelefonen dekker snart alle behov og slås aldri helt av.

Omkring sju timer i uka, 336 timer i året, altså nesten ni arbeidsuker holder jeg på med mobilen min på fritiden.

Skremmende!

Mobilfri

BLIR ROLIGERE: Hege merker at hun blir roligere etter hvert som den mobilfrie uka skrider frem. Det er fint å kunne tegne med barna, uten forstyrrelser. © Foto: Helena Krekling

Mobilfri

© Foto: Helena Krekling

Digitale nordmenn

  • 8 av 10 mobiler i Norge er en smarttelefon.
  • Halvparten av alle barn i alderen 9-15 år har tilgang på nettbrett hjemme.
  • 2,2 millioner nordmenn er innom Facebook hver dag (1,7 millioner via mobilen).
  • 85 prosent av befolkningen på 9-79 år bruker Internett på en gjennomsnittsdag.
  • Tre av fire nettbrukere leser daglig nyheter på nettet. 66 prosent av nettbrukerne bruker e-post og sosiale medier hver dag.

Kilde: SSB

Gruer meg

Telefonen min lokker meg med stadig nye instagrambilder fra venner og bekjente, det pøses på med nye facebookstatuser om ferieturer, bursdager og leseverdige artikler.

Og det er jo et paradoks at mye av det som får meg til å kikke, klikke og skrolle, handler om det å ha barn. Samtidig som den stjeler altfor mye tid og oppmerksomhet fra barna mine.

Kun om natta er mobilen min og jeg fra hverandre.

Er jeg i ferd med å bli «mobiloholiker»?

Mannen min er også med denne digitale detoxkuren, han er nesten like «ille» som meg.

I morgen er det alvor. Da sjekker mannen min og jeg inn på vår selvopprettede avvenningsklinikk for mobilavhengige. Hjelp!

Når synes du barn bør få sin første mobil? Disse mobilene passer best til barn.

Heges mobilfrie uke

Mandag:

I dag kan jeg ikke starte dagen med å sjekke tekstmeldinger for å se om det er noen beskjeder som gjelder barna.

Er noen syke? Er noen forhindret fra å følge til skolen i dag? Eller er det noe jeg må ta med på jobb, eller huske på?

I dag ligger mobilen på benken som en magnet. Lydløs er den ennå ikke. Og i halv åttetiden durer det. Min eldste spretter opp og sier at jeg må sjekke. Tenk om det er noe som gjelder henne! Jeg lar den ligge.

Mellomste blir sendt til skolekameraten og kommer løpende tilbake. Kameraten er syk, og mammaen hans har sendt melding.

Vooops - det var første «smell».

Før arbeidsdagen er over nitekster jeg meldinger og oppdaterer alle på Facebook og Instagram om at jeg har mobilfri uke.

Idet jeg kommer inn døra hjemme, legger jeg telefonen fra meg. Og der ligger den, på hylla i gangen, og piper hele kvelden.

For å unngå å falle for fristelsen går jeg ut til barna på lekeplassen. Der får ingen tak i meg!

Tirsdag:

Ikke før jeg kommer på jobb kikker jeg på mobilen. Fire sms-er som burde vært besvart (men ingen krise), og 32 nye e-poster.

Det går med en times tid av arbeidstiden til å svare på e-post, slette og arkivere, og så svare på sms og forklare. Og selvfølgelig trykke liker på venners oppdateringer på Instagram, og se hvem som har likt mine.

Det har jo tross alt gått maaange timer.

Mobilfri

FRISTET: Det er fristende med en liten smugkikk på sms-ene om kvelden. © Helena Krekling

Multitasker vekk barna

- I dag kan det virke viktigere å vise fram livet enn å leve det, sier psykologspesialist Marianne Østby.

- For mange er det blitt status å være aktiv på sosiale medier. Særlig blant vanlige, «flinke» foreldre i den øvre middelklassen som føler at de må demonstrere sin vellykkethet.

For mange foregår nesten all sosial kontakt i dag via digitale medier.

Østby advarer mot ikke å være mentalt til stede når vi er sammen med barna.

Det må ikke bli viktigere å legge ut bilder på Instagram enn å oppleve ting sammen med barna, sier hun.

- Det ungene trenger, er kontakt. Det er vanskelig å ha god kontakt hvis vi alltid er «på vei» et annet sted.

Ofte gjør vi for mye på en gang. Vi må ta tida tilbake. Det må bli moderne å si at det er bra å ha god tid, sier Østby.

Kan jeg bruke appen Strava, forresten, når jeg skal på løpetur i kveld? lurer jeg. Sorry, den ligger på mobilen, den også ...

«Jeg skal bare sjekke...» farer det stadig gjennom hodet mitt. Det er så innarbeidet å sjekke ditt og datt på mobilen. Men heller ikke i dag skal den være med ut på lekeplassen, til nærbutikken eller på badet. Og ikke en eneste gang sier jeg «vent litt, jeg skal bare sende denne meldingen» til barna denne kvelden.

Men jeg må innrømme at tiden går saktere. Tenk om noen har lagt ut noe moro på Facebook!

Den fineste gaven foreldre kan gi barna sine, er en lykkelig barndom. Men hvordan gjør du det? Her er 10 enkle råd.

Onsdag:

Jeg jobber hjemmefra, men venter disiplinert til arbeidsdagen starter før jeg fisker fram mobilen. Enda så gjerne jeg vil lesenettaviser til frokost.

Når tiden omsider er inne, tyter det fram e-poster, sms-er og statusoppdateringer. På ny går det en time før jeg føler meg i vater igjen.

Om ettermiddagen ringer datteren min tre ganger. Ellers ligger mobilen død.

Torsdag:

Jeg må faktisk ta opp mobilen på vei til jobb, men klarer å legge den raskt ned i veska igjen etter å ha betalt bussturen med Ruter-appen.

Til tross for forsinkelser og glemt avis hjemme, faller jeg ikke for fristelsen å ta opp mobilen og lese nettaviser på veien. Enda så lyst jeg har. Stolt nå!

Jeg begynner egentlig å venne meg til en ny, mer analog hverdag. Men litt upraktisk er det jo ikke å kunne svare på sms-er fra folk som forventer raske svar, kjenner jeg.

Det er fristende med en liten smugkikk på sms-ene om kvelden, men da lurer jo bare meg selv.

Fredag:

Jeg er blitt roligere. Har innsett at det er mer effektivt å oppdatere seg på alt på en gang enn å sjekke mobilen i tide og utide. Noen sms-er venter på meg, men ingen har lidd noen nød. Jeg svarer jo nå!

Og i går tegnet jeg med minstejenta, uten forstyrrelser. Jeg fulgte også oppmerksomt med da junior viste fram fotballkort, og jeg lyttet uavbrutt da eldstejenta leste opp en kjempelang engelsklekse. Tror nesten jeg har vent meg til å være uten mobil! Men nå kommer helga!

Legg fra deg mobilen!

- Det er naturlig at man enkelte ganger følger mer med på mobilen enn på barnet. Men gjentagende mangel på oppmerksomhet og tilstedeværelse kan være problematisk, sier psykolog Bjørnar Olsen, redaktør av Tidsskrift for Norsk Psykolog-forening.

Å sjekke mobilen fremfor å gi barnet oppmerksomhet oppfattes som en avvisning - og der er barn spesielt sårbare, ifølge Bjørn Olsen.

Han oppfordrer derfor foreldre til å kutte ut teknologien deler av døgnet.

- Si til deg selv: I en periode skal jeg legge bort mobilen mellom klokka 16 og 19 hver dag. Slå den helt av, eller sett den på lydløs, og gjør dette i minst fire uker.

Da får du bedre grunnlag for å velge hvor stor rolle teknologien skal ha hjemme hos dere.

Lørdag:

Fire fotballkamper, én håndballkamp, bowling, bursdag og besøk. Alt skal følges opp uten bruk av mobil. Men det går, og jeg ser på alle helgens kamper uten å sniklese noe som helst på mobilen samtidig.

Lørdag kveld koser vi oss hjemme alle sammen.

Ingen på Facebook eller Instagram får status fra oss denne helgen. Ingen vet at vi har gått glipp av en invitasjon til vennemiddag og tur i skogen, og derfor lever vi godt med det! Vi prater sammen, ser film og leser bøker. Men søndagen blir hardere.

Søndag:

Om ettermiddagen er det kommet nesten 50 e-poster siden fredag. Vi skulle dessuten ha googlet ny mobiltelefon til eldstejenta, gått igjennom forsikringene våre, betalt regninger og meldt en av oss på en konkurranse.

Alt dette avstår jeg fra, men i et svakt øyeblikk går jeg likevel på en liten «sprekk»: Jeg ber Birk om å sjekke været på Yr for meg.

Men for første gang på lenge har jeg sett tv-serier uten å være på Facebook og svare på sms-er samtidig. Og usedvanlig mange ord er vekslet mellom mannen min og jeg. Ikke så dumt, det heller.

Øyvind oppsummerer uka slik:

- De første dagene var det uvant, men så gikk det greit. Det var fint å oppdage at NRK fortsatt sender mye bra, og at det går an å lese ei bok. Mot slutten begynte jeg derimot å føle det som litt meningsløst at jeg ikke skulle kunne sende en viktig e-post, for eksempel.

Når vi sjekker ut av «avvenningsklinikken», føler jeg at vi har bestått. Og det skal jeg i alle fall poste på Instagram!

Hva har vi lært?

Jeg har lært at det er ok å kjede seg. Ikke alle pauser må fylles, og det er ikke nødvendig å være oppdatert på alt - hele tiden. Og jeg er helt klart blitt mer til stede for dem der hjemme.

Veien videre? Datteren min har foreslått at jeg kan sjekke mobilen på to gitte tidspunkt om kvelden, og la den ligge utenom det (med mindre det kommer en viktig melding fra henne, da!).

God idé!

Mobilfri

MER TIL STEDE: Mamma Hege og pappa Øyvind merket at de ble mer til stede for sine tre barn da de la bort mobilen en uke. Nå har de bestemt seg for å kun sjekke mobilen på to gitte tidspunkter hver kveld, og ellers la den ligge. © Foto: Helena Krekling

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!