Forskning viser at fobier skyldes både genetiske og miljømessige årsaker. Det betyr at foreldre med fobier har stor sjanse for å få barn som lider av det samme.

- Barn kan arve disposisjonen for enkelte fobier. Spesielt fobi for slanger, krypdyr, trange rom, høyder og mørke har vist seg å ha arvelige komponenter knyttet til seg. De trenger ikke å utløses, men ofte gjør de det, forklarer Asle Hoffart, seniorforsker og professor i klinisk psykologi ved Modum bad og Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

Men også mor og fars oppførsel er en viktig faktor når det gjelder utviklingen av fobier, forklarer han.

- Den andre måten en fobi utvikles på er gjennom læring. Det vil si at barn ser hvordan foreldrene oppfører seg i ulike situasjoner.

Begynner tidlig

Allerede når barna er et halvt år gamle begynner de å lese foreldrenes kroppsspråk, forteller Hoffart.

- Undersøkelser har vist at de allerede ved seksmåneders alder begynner å vurdere situasjoner ut fra foreldrenes ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Ser foreldrene engstelige og bekymrede ut, vil situasjonen også oppfattes som skremmende for barnet, forklarer han.

Hva man sier med ord er derfor mindre viktig enn det man faktisk uttrykker med mimikk og bevegelser, spesielt når barna er veldig små, men det er også avgjørende når de er større og har mer verbalt språk.

- Det nonverbale språket er kjempeviktig, også når barn har fått et verbalt språk. De plukker allikevel opp foreldrenes kroppsspråk og vurderer situasjoner ut fra dette, sier Hoffart.

I vårt forum Barn i magen er fobier et mye diskutert tema;

"Jeg får nærmest panikk når jeg kommer i prat med andre", sier en av forumbrukerne.

5 gode råd

- Forklar barna i korthet hva du er redd for, og hvorfor, uansett hvor små de er.

- Unngå å beskrive frykten din for detaljert.

- Gjør det klart at situasjonen ikke er farlig.

- Unngå følelse av avmakt. Forklar barna hva vi gjør for å beskytte oss fra de aktuelle situasjonene. For eksempel at man kan ringe etter hjelp hvis heisen setter seg fast.

- Ikke undervurder barna. De oppfatter de aller fleste signaler, spesielt fra foreldrene.

(Kilde: Anne Kirsti Ruud, pedagog, Regionsenteret for barn og unges psykiske helse)

Snakk med barna

Har du en fobi vil det være umulig for deg å kontrollere angsten når situasjonen først er der. Derfor er det viktig å snakke med barna om frykten, mener Hoffart.

- Gjør man ikke det kan barnet føle stor forvirring rundt hva som skjer, og også føle at situasjonen faktisk er farlig, sier han.

Husk bare å velge et godt tidspunkt å snakke sammen på.

- Å snakke om dette når man har et anfall, vil ikke være gunstig. Velg et tidspunkt som føles trygt, slik at man er rolig og kan snakke sammen om angsten, uten å kjenne på ubehag og stress, anbefaler psykologen.

Forklar hva som skjer

Også klinisk pedagog ved Nic Waals Institutt, Anne Kirsti Ruud mener mange voksne undervurderer verdien av å forklare.

- Selv om barn ikke forstår alle ordene er det viktig å gi en forklaring på situasjonen. Det virker uansett beroligende på barn, fordi de forstår at dette er en forklaring på at det skjedde noe uvanlig, sier Ruud til Foreldre&Barn.

Det er også veldig viktig å være bevisst på at det er foreldrene som skaper trygghet for barna, mener hun.

- Barn sjekker foreldrene for å forstå situasjoner. Hvis de opplever at mor eller far oppfører seg rart vil det skape utrygghet. Forklarer man ikke hva som skjedde vil barna selv begynne å lete etter forklaringer, og det er veldig slitsomt for dem, sier pedagogen.

=

IKKE FARLIG: Fortell barna forskjellen på ekte farer og den frykten du føler, oppforderer ekspertene. © Thinkstock

Hva er fobi?

- Fobi kommer av det greske ordet fobos og betyr redsel eller skrekk.

- En fobi er kroppslige fryktreaksjoner som kommer automatisk, og som ikke kan kontrolleres av viljen.

- Fobi regnes med til angstlidelsene.

- Selv om mange kan oppleve mange ulike former for redsler og irrasjonelle frykter, regnes det allikevel ikke som fobi eller en psykisk lidelse før de virker hemmende i dagliglivet.

(Kilde: Folkehelseinstituttet.no)

Vurder situasjonen

Det kan allikevel være lurt å holde litt igjen på informasjonen hvis angsten knytter seg til alvorlige situasjoner.

- Har man opplevd å bli overfalt eller voldtatt er det ikke nødvendig å skremme barna med alle detaljene. Det holder å si at man er redd for mørke steder, fordi man ble skremt en gang. Det er viktig ikke å legge for mye av sine egne frykter inn i tankene til barna, forklarer Ruud.

Se også an hvor mye barna ønsker å vite.

- Gi først en kort forklaring. Spør ikke barnet mer, trenger det antakeligvis ikke å vite noe mer akkurat da. Når barnet begynner å stille spørsmål kan man prøve å forklare litt videre. La barnet styre samtalen, oppfordrer Ruud.

Gå til behandling

Plages du av angsten slik at den påvirker hverdagen din? Da bør du gå til behandling, mener Asle Hoffart. Spesielt hvis du har barn.

- Det vil være umulig å skjule fobien for barna. Selv om man benytter seg av unnvikelsesrutiner vil barna alltid føle at noe ikke er helt som det skal.

Han mener foreldre bør ta ansvar hvis de plages av angst og fobier, nettopp fordi barna kan bli skadelidende.

- Jeg har sett at mange som har sterke fobier i stor grad har fått dette overført fra foreldrene. Det er noe å tenke over, sier han.

Han vil også påpeke at det å kurere en fobi ofte er mye enklere enn det folk flest tror.

- Går man til en behandler som kan atferdsterapi kan det ofte være nok med én konsultasjon på to til tre timer. Det er ikke så mye som skal til, sier han og fortsetter;

- Mange vegrer seg fordi de vet at man i behandling må møte frykten sin. Men denne frykten vil aldri oppleves så sterk i en behandlingssituasjon som ellers, fordi den vil oppstå under kontrollerte forhold.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!