Det høres for godt ut til å være sant: En sykdom nesten uten symptomer. Omkring halvparten av barna som lider av den femte barnesykdom har ingen som helst tegn på sykdommen, ifølge Smittevernboka.

De barna som likevel merker denne barnesykdommen kan klage over lett feber og dårlig form i noen dager før et utslett dukker opp. Det ligner en mild forkjølelse. I disse dagene kan barnet hoste litt, noen får hodepine og noen får vondt i leddene. Utslettet som viser seg etter noen dager, er gjerne rødt og sammenflytende, slik at det dannes et marmorert mønster i huden. Huden kan samtidig kjennes varm og klø litt.

Det er de store førskolebarna, de som har fylt fem, som oftest får den femte barnesykdom. Men det er ikke uvanlig at også større barn, ofte opp til 15 år, får denne sykdommen. Noen ganger rammer den også voksne. Hvis kvinner som smittes har barn i magen, kan denne ellers så uskyldige barnesykdommen plutselig bli ramme alvor. I verste fall kan den føre til at fosteret dør.

- Det er størst risiko i de 20 første svangerskapsukene. Hvis man vet at den femte barnesykdom går i en barnehage eller en skole, bør gravide holde seg unna, forklarer avdelingsdirektør Karin Rønning ved avdeling for infeksjonsovervåkning hos Folkehelseinstituttet.

På grunn av risikoen for at gravide blir smittet, råder hun foreldre til å ta barnet med til legen hvis man mistenker at det har fått den femte barnesykdom. Visshet om at sykdommen finnes i omgivelsene kan gjøre det enklere å beskytte gravide mot smitte.

- Av hensyn til gravide kvinner er det viktig å identifisere sykdommen, sier Rønning.

Hun understreker at det er svært uvanlig at foster får skader på grunn av den femte barnesykdom. Ifølge Norsk Helseinformatikk føder de fleste gravide som blir smittet friske barn. Risikoen for at smitten overføres til barnet er 30 prosent.

Likevel råder Rønning gravide til å gå til legen for å få tatt en blodprøve dersom de tror de kan ha blitt smittet. En gravid som er smittet vil bli fulgt tett opp av spesialist på fødselssykdommer gjennom svangerskapet.

Verre for voksne

Voksne som får denne barnesykdommen er ofte mer plaget enn barn. Særlig er leddsmerter mer vanlig og langvarig hos de voksne. Men fordi så mange gjennomgår sykdommen mens de er små, er mange voksne immune. Seks av ti voksne har hatt sykdommen, som skyldes parvoviruset og sprer seg ved dråpesmitte via hosting, nys og hender. Som ved andre virussykdommer er god håndhygiene derfor nyttig for den som vil beskytte seg selv og andre mot smitte.

Den femte barnesykdom kommer gjerne om vinteren eller våren, sporadisk eller i epidemier i barnehager og på skoler. Det tar fem til ti dager fra barnet smittes til sykdommen bryter ut.

Fra gammelt av har mange foreldre sendt ungene på sykebesøk til kompiser med barnesykdommer. Dermed er de bevisst blitt utsatt for smitte for å få sykdommene overstått tidlig i livet. Karin Rønning ser ingen grunn til å advare mot dette, siden den femte barnesykdom er harmløs for de fleste.

- Hvis det ikke er noen gravide inne i bildet, er det greit med det man kan få gjort unna og som man ikke kan unngå, sier hun.

Det finnes ingen behandling mot den femte barnesykdom. Så lenge barnet ikke har feber og ellers er i god form, kan det gå på skole og i barnehage, selv med utslett. Sykdommen er nemlig ikke særlig smittsom når utslettet har brutt ut.

Den femte barnesykdom er en av flere sykdommer som tidligere var vanlig blant barn og som fører med seg lignende utslett. De andre barnesykdommene er røde hunder, meslinger, skarlagensfeber, og den fjerde barnesykdom (også kalt den sjette). I dag blir de fleste norske barn vaksinert mot alle disse, bortsett fra den fjerde og den femte barnesykdom. Ifølge Smittevernhåndboka er en vaksine mot den femte barnesykdom under utvikling.

Dette er symptomene

En uke etter smitte kommer de første symptomene, som varer i to til tre dager:

  • Hodepine
  • Feber
  • Sår hals
  • Kløe
  • Hoste
  • Magesmerter
  • Leddsmerter, særlig i hender, håndledd, knær og ankler.

Når disse symptomene har gitt seg, kan barnet være friskt i sju til ti dager, før utslettet bryter ut.

Det utvikler seg i tre faser:

  1. Et høyrødt utslett vises på kinnene, med en påfallende blekhet rundt munnen. Det kan se ut som om barnet har fått et klaps på kinnet.
  2. Et småprikket, rødt utslett kommer på skuldrene, øverst på armene, på kroppen og noen ganger lårene. Det blekner etter hvert og flyter sammen i et nettlignende mønster, som om huden er marmorert. Det varer i en til fire dager.
  3. Utslettet kommer og går i uker og noen ganger måneder. Det kan muligens fremkalles av fysisk aktivitet, irritasjon eller overoppheting av huden på grunn av bad eller sollys.

Halvparten av barna opplever ingen symptomer.

Kilde: Norsk helseinformatikk og Smittevernhåndboka

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!