Malin Noem Ravn

HJERTENÆRT: Egennavn er noe vi holder så kjært, at vi helst ikke bruker dem før barna er kommet til verden og blitt "personer", mener Malin Noem Ravn. © Foto: NTNU

Baby

IDENTITET: Når barnet er født, har det en identitet - og får som regel navnet sitt i stedet for kallenavnet det hadde i magen. © Foto: iStockphoto/Amridesign

Mange har arbeidsnavn på babyen, eller kallenavn på kulemagen, som de bruker for å omtale den der inne før den er født og noen er mer oppfinnsomme enn andre. Etter at temaet om arbeidsnavn ble luftet av en av brukerne på barn i magen, er det kommet inn noen fantastiske historier og beskrivelser av de små spirene som vokser der inne.

At man kaller den lille marken eller reka, er kanskje forståelig, fordi fostre kan se litt sånn ut. Men hvordan blir det til at kulen på en mage omtales som "Ull-rik", "Jesus" eller "hesten"?

Grevenpop

- Da vi lette etter navn tidlig i svangerskapet kom vi over en side på statistisk sentralbyrås navnestatistikk over spesielle navn fra folketellingen i 1801. Der lo vi godt av flere navn, blant annet jentenavnet Grevenpop. Det ble et veldig bra arbeidsnavn for forrige barn, og vi kunne snakke om "når greven popper, så....", forteller en, imens en annen sier at de "kaller ham bare for smurfen, av en eller annen grunn."

- Da vår første skulle bli storesøster, var hun helt sikker på at mamma hadde en hest i magen. Så han ble hetende hesten, forteller en annen mamma.

Full av ull?

- En kveld vi sitter i sofaen og ser på film, bretter min kjære opp genseren min for å hilse på "maven" og si "n eimen hei lille ull-rik!". Jeg undret meg over hvorfor han plutselig snakket om "ull-rik" og fikk beskjed om at det stod på maven min.Jeg måtte bøye meg fram for å se og jammen stod det ikke "ull-rik" på stilongsen min, midt på maven. Siden har navnet vedvart så får vi vente å se om det blir en ull-rik eller en ull-rikke. Men navnet blir nok noe helt annet, for barnet kan jo ikke kalles opp etter en stillongs, mener far.

Jeg døper deg.. Jesus

En liten kommende storebror på 3 år hadde sin kirkedebut med barnehagen denne julen, og satt storøyd gjennom julefortellingen om Maria og Jesus-barnet. Etter kirkestunden utbrøt minsten:

- Mamma har en baby i magen sin, og den skal hete Jesus.

- Reaksjonen var jo sprutlatter over hele linja, så han følte virkelig at han hadde truffet blink! Hele jula fortalte han om Jesus i mammas mage, og da ultralyden viste at det sannsynligvis er jente ble han kjempelei seg. "M en jeg vil jo at babyen skal hete Jesus". Så nå er vi enige om at han får kalle babyen Jesus mens den ligger i magen, skriver en mamma.

"Vårt" navn

- Men hvorfor venter man egentlig med å bruke eller finne navn på babyen?

- Jeg tror det er fordi vi knytter så mye identitet til navn, sier atropolog Malin Noem Ravn ved NTNU i Trondheim.

- Det er noe nærmest magisk over egennavn. Derfor synes vi det er ubehagelig når fremmede bruker dem for ofte, som selgere. Også vil vi gjerne se at det virkelig blir en "Anton" eller "Frida", forteller Ravn. At navnet passer med forestillingen vi har av en "Anton" eller en "Frida", altså.

- Og fordi fornavnet er så viktig for oss i vår kultur, er det vanskelig for mange å relatere navnet til en man ikke kan se, eller som ikke er blitt født ennå, sier Ravn, som brukte kosenavnet Tottetott da hun selv gikk gravid.

Les også:

Kaller opp sønnen etter kafé

Slik husker du navn og ansikter

Går mot strømmen

Her er navnetoppen

Alt om guttenavn

Les hele saken