Jona Runarsdottir

Alder: 28

Barn: Fire barn under syv år.

Arbeid: Selvstendig næringsdrivende skribent og blogger. Tidligere lærer.

Aktuell med: Bidrag i boka Mammarådet, har bloggen Mammalivet og fast spaltist hos Foreldre.no

KOMMENTAR:

Man er sårbar som gravid, og jeg forstår at det kan oppleves som et angrep når man må igjennom mange samtaler og møter for å få føde slik man vil. Men likevel mener jeg at som gravid, må man ha forståelse for at fagfolket er pliktet til å gjøre sin jobb, som er å trygge mor og barns helse.

Debatten om hvordan kvinner føder, og kritikken de mottar for valgene sine, har fått meg til å rive meg i håret flere ganger i løpet av de siste ukene.

Hvorfor diskuterer vi andre kvinners fødsler i det hele tatt? Og hvorfor kommenterer så mange kvinner at menn ikke har noe de skulle ha sagt i debatten? Gjett hva damer, vi har ikke noe vi skulle ha sagt vi heller. Det er ikke vår fødsel det handler om. De eneste som har rett til, og er pliktet til, å stille spørsmål, er kvinnens lege og jordmor.

Et av innleggene som har engasjert mest, er skrevet av Silje Rainer-Atterbrand og publisert i Aftenposten.

Livredd for keisersnitt

Folk strømmer til kommentarfeltet for å enten fordømme eller forsvare hennes valg om å få barnet sitt til verden via keisersnitt.

Selv er jeg livredd for keisersnitt, og har vanskelig for å forstå hvordan noen kan foretrekke dette fremfor å føde vaginalt. Men jeg respekterer hennes valg, og stoler på at helsepersonellet har gjort jobben sin før de gikk med på å utføre et elektivt keisersnitt.

Må få gjøre jobben sin

Det jeg reagerer på ved Siljes innlegg, foruten alle de sinte kommentarene fra lesere, er altså måten hun beskriver legene og jordmødrene hun møtte på. Hun opplevde at hun følte seg dømt for valget sitt, fordi hun måtte igjennom mange samtaler og følge diverse prosedyrer før avgjørelsen om å ta keisersnitt ble tatt.

Jeg vet jo ingenting om hvordan samtalene mellom Silje og hennes leger og jordmødre gikk frem, men jeg håper og tror at de gjorde jobben sin riktig.

Keisersnitt bør ikke være enkelt

Det blir foretatt vurderinger i alle svangerskap, uansett hvordan mor ønsker å føde. Det å få igjennom et elektivt keisersnitt bør ikke være enkelt. Det er en risikofylt operasjon, og bør kun gjøres når alternativet ikke er trygt.

For noen kvinner er det å føde «vanlig» helt utenkelig. Men de kan få hjelp til å få bukt med angsten, og ende med en trygg og normal fødsel.

Ikke en «walk in the park»

Andre kvinner trenger keisersnitt, til tross for mange samtaler og oppfølging, og det må vi akseptere. De tar nok ikke det valget så lett som mange vil ha det til, og jeg tviler på det er mange kvinner som tror keisersnitt er en «walk in the park» etter at de har hatt flere samtaler med leger og jordmødre om temaet.

Det er helsepersonellets plikt å stille spørsmål. De gjør det ikke for å være vanskelige eller for å dømme. Både de som ønsker keisersnitt, og de som ønsker for eksempel hjemmefødsel, må igjennom diverse vurderinger før de får grønt lys fra lege eller jordmor.

Hjemmefødsel

Selv om jeg kjenner min kropp best, og visste at hjemmefødsel var det rette valget for meg og barnet mitt, var jeg likevel innforstått med at det var mange kriterier som måtte oppfylles. Jeg måtte ha et sunt svangerskap som var fritt for komplikasjoner, babyen måtte være frisk, og den måtte ikke være for stor eller for liten, og så videre. Mine tidligere fødsler ble også satt under lupen, for å vurdere om jeg var en kandidat for hjemmefødsel.

Dette var ikke noe helsepersonellet gjorde for å være kjipe. De gjorde bare jobben sin.

Tryggest mulig fødsel

På et tidspunkt i svangerskapet, fikk jeg beskjed om at det kunne hende jeg måtte ha et planlagt keisersnitt, pga en morkake som lå ugunstig til for normal fødsel. Og selv om keisersnitt var det siste jeg ønsket, så jeg ikke på dette som noe tyranni eller bedreviter-oppførsel fra mine leger og jordmødre.

Det handlet om å få en tryggest mulig fødsel. Uansett om det ble keisersnitt eller hjemmefødsel.

Krenkende og respektløst

Kritikk fra utenforstående personer, om hvordan en kvinne velger å føde, er ikke forbeholdt dem som velger keisersnitt. Både de som velger epidural, de som velger å føde uten smertestillende, og de som velger hjemmefødsel, opplever stadig vekk at deres valg blir plukket på.

Dette fortjener ingen av oss. Det å bli anklaget for å ikke være tøff nok fordi man vil ha smertestillende, eller bli fremstilt som en skrulling som tror at man må kjenne smerte for å være kvinne, er så krenkende og respektløst at jeg blir trist hver gang denne debatten dukker opp.

Bortkastet debatt

Det er riv ruskende likegyldig hva andre måtte mene om hvordan vi føder, og denne debatten om hva som er «best» er bortkastet. Hver enkelt kvinne må finne ut hva som er best for henne selv, i samråd med jordmor.

Bortsett fra legen og jordmora vår, har ingen noe med hvordan en kvinne føder. En fødsel er en dypt personlig, sårbar, vakker og noen ganger skremmende opplevelse som setter spor hos kvinnen.

Og de aller, aller fleste av oss tar valget om hvordan vi vil føde med hensyn til barnets og vår egen trygghet.

Mangel på empati

Vi må tåle at enkelte velger å føde via keisersnitt, og vi må tåle at andre føder helt uten medisiner. Vi må også tåle at leger og jordmødre er eksperter på sitt felt, og stole på dem.

Det vi ikke bør tåle, er at kvinner blir hakket på for hvordan de føder. Det er hennes fødsel, ikke vår. Å slenge fornedrende kommentarer til disse kvinnene har ikke noe for seg, bortsett fra å avsløre sin egen mangel på empati og toleranse.

Les hele saken