Abort
Alt du bør vite om abort
Hva er medikamentell abort? Hvor tidlig kan man ta abort? Hva er ventetiden, reglene og fristen for abort?
– Dersom graviditetstesten er positiv, og du vet at du ønsker å ta en abort, kan du enten kontakte helsesøster, helsestasjonen, fastlegen eller sykehuset du hører til. Du vil da få spørsmål om hvor lenge det er siden første dag i siste mens, for å avgjøre hvor langt på vei du er, sier lege ved Sex og samfunn, Trine Aarvold.
Hvis det viser seg at du bare er tre eller fire uker på vei, kan det hende du må vente noen uker på første timen på sykehuset.
En abort kan nemlig tidligst utføres fra 6. svangerskapsuke.
Medikamentell eller kirurgisk abort
Under den første timen på sykehuset vil det blir foretatt en ultralydundersøkelse for å fastslå hvor langt på vei du er.
– Legen vil så snakke om de ulike inngrepene som finnes og komplikasjoner som kan oppstå, og dersom du ønsker det kan du få informasjon om alternativer til abort, sier hun.
Legen har imidlertid ikke lov til å prøve å overtale deg til å endre valget ditt dersom du er sikker på at det er abort du ønsker.
– Valget står i så fall mellom medisinsk abort, enten hjemme eller på sykehuset, og kirurgisk abort. Kvinnen skal bli hørt når denne avgjørelsen tas, men det er legen som har siste ordet, sier hun.
Velger oftest medisinsk abort
Gynekolog i Bergen, overlege ved Abortregisteret på Folkehelseinstituttet og styremedlem i Amathea, Mette Løkeland, bekrefter dette.
– Valget mellom medisinsk eller kirurgisk abort blir tatt på sykehusets poliklinikk sammen med behandler. På de fleste sykehusene er det i dag vanlig å anbefale medisinsk abort som standardmetode, men kvinnen skal også bli hørt dersom hun ønsker kirurgisk abort i stedet, sier hun.
Hvis dere kommer frem til at du skal ta en medisinsk abort, vil du ifølge Aarvold ved det første besøket på sykehuset få en tablett som stanser svangerskapet.
– På det tidspunktet er det viktig at du er helt sikker, for da er det ingen vei tilbake, sier Aarvold.
Les også: Å bli gravid igjen etter en abort
Blødninger og smerter ved abort
Ved noen sykehus får kvinner over 18 år, som har noen hos seg, tilbud om å utføre den medisinske aborten hjemme. Du får da med deg fire tabletter som skal plasseres i skjeden neste dag.
– Hvis den medisinske aborten skal utføres på sykehuset, vil du som regel få en ny time om en til tre dager da du skal ta tablettene på sykehuset. Tablettene gjør at livmoren begynner å trekke seg sammen, sier hun.
Det er vanlig å få både blødninger og mensaktige smerter etter dette, men hvor mye blod og hvor sterke smerter det er snakk om, varierer veldig.
– Dersom du skal ta en kirurgisk abort, får du en kort narkose på maks ti minutter. I løpet av denne tiden utvides livmorhalsen, og det som finnes i livmoren fjernes med et lite sug. Etter dette våkner du, sier Aarvold.
De fleste kan reise hjem samme dag, mens noen få må sove en natt på sykehuset.
– Også etter en kirurgisk abort er det vanlig med blødninger og noe smerter, sier hun.
Ventetid for abort
Det er sjelden det oppstår komplikasjoner etter en abort. Blødningene kan vare i alt fra noen dager til fire uker, men fortsetter du å blø etter dette, bør du kontakte legen eller sykehuset.
– Den vanligste komplikasjonen er at det er graviditetsrester igjen i livmoren. Hvis dette er tilfellet, vil du fortsette og blø og du kan få en infeksjon som gjør at du får magesmerter og feber, sier Aarvold.
For å unngå at infeksjonen utvikler seg, er det viktig å starte med antibiotika så snart den oppdages.
– Enkelte vil også kunne få rifter eller sår i livmoren etter et kirurgisk inngrep. Dette skjer imidlertid meget sjelden og er heller ikke farlig. Sårene gror som regel fint av seg selv, sier hun.
Hun forteller at ventetiden på abort varierer fra sykehus til sykehus, men at det gjerne tilstrebes å få utført aborten som raskt som mulig. Sykehusene vil imidlertid som oftest prioritere å ta dem som har kommet lengst i svangerskapet først.
Kan søke om sen abort
Siste frist for å utføre en abort er i utgangspunktet 12. svangerskapsuke, men det er også mulig å søke om å få ta abort etter dette.
– Vanligvis vil det bli innvilget dersom du søker et par uker etter 12. uke. Du får hjelp av legen til å fylle ut denne søknaden, og den vurderes av abortnemnd på sykehuset. Hvis denne nemnden avslår, blir søknaden vurdert av en sentral abortnemnd, sier hun.
Sen abort kan ifølge norsk lov blant annet være aktuelt dersom svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse, det setter henne i en vanskelig livssituasjon eller dersom det er stor fare for at barnet får alvorlig sykdom.
Omstendighetene kvinnen ble gravid under vektlegges også, samt om hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad. Kravet for grunn for innvilgelse av sen abort øker med svangerskapet lengde.
Abort eller ikke?
Hvis du er over 16 år er du helserettslig myndig. Det betyr at du kan bestemme hvilke medisiner du skal ta og hvilke kirurgiske inngrep du skal få utført uten at foreldre eller foresatte får uttale seg om dette.
– Dette gjelder også aborter. Er du under 16, kan det imidlertid også være mulig å få utført en abort uten at foreldrene dine får vite om det. Du snakker da med legen på sykehuset, og han eller hun kan avgjøre om foreldrene dine bør involveres og kan eventuelt stå ansvarlig dersom de ikke skal det, sier hun.
Dersom foreldrene involveres, og de ikke ønsker at kvinnen skal ta abort, vil saken gå til fylkeslegen. De kan derfor ikke uten videre tvinge jenta til å beholde barnet.
– Men i enkelte tilfeller kan det kanskje være vanskelig for jenta å leve videre sammen med familien dersom hun har tatt abort mot deres ønske, og i slike tilfeller er det i blant bedre å ikke involvere dem, sier hun.
Les også: Om å være ung og gravid
Lever godt med valget
– Dersom du er usikker på valget ditt, er det aller viktigst at du diskuterer det med noen som kjenner deg godt og som du stoler på. Hvis du ikke føler at du har noen du kan prate med og ønsker å diskutere det med, kan du eventuelt snakke med en fagperson, sier Løkeland.
Dette kan for eksempel være helsesøster på helsestasjonen eller skolen, fastlegen din eller en sykepleier på poliklinikken.
– Sykehuset skal også ha tilgang på sosionom eller du kan eventuelt kontakte Amathea for veiledning der, sier hun.
Aarvold forteller at de aller fleste som tar abort lever godt med valget sitt.
– Det er en del fokus på at tiden etter aborten kan være vanskelig for kvinnen, men for de fleste går det veldig greit. Noen føler på skam fordi de ikke sliter med vonde tanker i ettertid, og lurer på om det er noe galt med dem fordi de ikke gjør det, men det at du ikke har det vanskelig gjør deg ikke til en dårlig person. Alle reagerer forskjellig, og ingen reaksjoner er feil, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 04/10 2017, og sist oppdatert 17/04 2018.
