Han var verdens søteste. Han sa hele tiden at han elsket meg og ville ofre alt for meg.

Da «Emilie» (27), som ønsker å være anonym, møtte «Kristian» på Roskildefestivalen, var det kjærlighet ved første blikk.

To år senere ventet de to sitt første barn sammen, og var et lykkelig par. Det trodde i alle fall Emilie.

Men etter at hun kom hjem fra en helgetur i Kristiansand sammen med en venninne, var Kristian borte. Det eneste han hadde etterlatt seg, var en lapp på soveromsdøra hvor det stod:

«Jeg fikser ikke dette mer. Sorry.».

Da var Emilie åtte måneder på vei.

Usikker på om dere ønsker barn? En studie viser at 90 prosent har det bedre uten.

Positiv graviditetstest

Emilie og Kristian bodde sammen i en liten leilighet i Oslo sentrum.

Han var da ferdig med studiene sine og klar for å finne seg jobb i hovedstaden.

Hun jobbet fulltid i en klesbutikk, etter at hun hadde fullført sin bachelorgrad i HR og personalledelse ved NKS.

- Kristian var verdens søteste. Han sa hele tiden at han elsket meg og ville ofre alt for meg, noe han for så vidt også gjorde da han flyttet fra venner og familie i Stavanger for å bo sammen med meg, forteller Emilie til Foreldre.no.

Hun var forelsket og så for seg både to og tre barn med han hun trodde var mannen i hennes liv, men de ville vente med barn til de hadde fått økonomien i orden.

To år etter at de møttes første gang, viste graviditetstesten positiv.

- Jeg ble så overrasket og samtidig helt satt ut. Jeg ble litt fortvilet og visste ikke helt hvordan jeg skulle fortelle det. Men heldigvis tok han det veldig bra, sier Emilie.

Etter mye frem og tilbake overtalte «Kristian» henne til å beholde barnet. Han sa at «dette skal vi greie sammen» og at det forsåvidt passet bra med et barn der og da.

På den tiden hadde begge to stabile inntekter. Fremtiden så lys ut.

Dro på jentetur

Etter hvert fikk Emilie vite at hun ventet en liten gutt. Svangerskapet ble trøblete, med bekkenløsning og en hodepine som ikke ville slippe taket.

Da Emilie var åtte måneder på vei, bestemte fastlegen at hvile var det beste, og sykmeldte henne ut resten av svangerskapet.

- Venninnen min foreslo at hun og jeg skulle ta en langhelg sammen i Kristiansand for å slappe av og prate om jenteting før lille «Oliver» kom, forteller hun.

Emilie pakket sakene sine, sa farvel til kjæresten og dro. Hun så frem til å tilbringe litt tid med venninnen.

=

ALENE: «Emilie» ble forlatt av kjæresten og måtte klare seg alene den siste måneden før fødselen. © Ilustrasjonfoto: Thinkstock

«Jeg fikser ikke dette mer»

Men da Emilie kom hjem fra Kristiansand, var leiligheten tom.

Først trodde hun at Kristian hadde dratt ut for å møte venner.

- Jeg tenkte ikke så mye over at alle skoene hans var borte fra garderoben i gangen, og gikk mot soverommet for å legge fra meg baggen. Jeg ble møtt med en lapp på soveromsdøra hvor det stod: «Jeg fikser ikke dette mer. Sorry.» Det var som et slag i magen. Som om å bli knivstukket i hjertet, forteller hun.

Emilie forsøkte å ringe Kristian flere ganger, uten hell.

Hun gikk gjennom hele leiligheten og så at alle tingene Kristian eide var borte - bortsett fra spisestuestolene og tv-en.

- Jeg knakk helt sammen. Hva skulle jeg gjøre? Jeg var åtte måneder på vei og kunne i prinsippet føde når som helst. Min første tanke var at han hadde vært utro og at dette var hans måte å takle det på. Jeg fikk en melding av ham litt senere på kvelden hvor det sto «Beklager. Jeg kommer ikke hjem igjen. Ikke kontakt meg mer. Kristian.».

Knut Bjørheim

Du vet du er mamma når ...

21 sikre tegn på at du er en fullstendig utslitt, helt alminnelig mamma.

Verdens blideste lille go'gutt.

Emilie prøvde flere ganger å få kontakt med Kristian, både før og etter Oliver ble født. Uten resultat.

I dag er lille Oliver tre år, og Emilie har fremdeles ikke hørt noe fra eks-kjæresten, bortsett fra en mail like etter fødselen, hvor han skrev at han planla å betale månedlige barnebidrag, og bad om kontonummeret hennes.

Det kom som en overraskelse på Emilie. Etter det har hun verken sett eller hørt noe, men han har holdt løftet om å betale bidrag.

- Han er i hvert fall mann nok til å bidra økonomisk, sier Emilie, som ikke angrer på at hun fikk med barn med Kristian. Hun trodde jo på den tiden at det kom til å bli dem.

Emilie har fått masse støtte av venner og familie og har nå fulltidsjobb i et rekrutteringsbyrå, hvor hun stortrives.

Hun har også fått en ny kjæreste, og venter nå sitt andre barn med ham.

Hun vil ikke spekulere i hvor Kristian befinner seg, eller hva som fikk ham til å dra helt uten videre.

At han en dag vil komme og kreve samvær med sønnen, har hun heller ingen tro på.

Akkurat nå har hun det veldig bra, og har lagt Kristian bak seg.

- Jeg ser lyst på fremtiden sammen med samboeren min, og vi gleder oss til den lille prinsessen som kommer i januar. Jeg ville aldri vært foruten den lille gutten min. Hva skulle jeg gjort uten ham? Han er verdens blideste lille go-gutt. Mammahjertet er en forunderlig ting, sier hun.

Dersom man uheldigvis skulle befinne seg i Emilies situasjon, kan det være greit med noen tips til hvordan man klarer seg som aleneforelder.

Slik takler du å bli forlatt

  • Ta en samtale hos en terapeut eller psykolog, enten sammen eller alene. Man bør snakke om problemet slik at det ikke gjentas.
  • Ikke snakk mye om han. Bli opptatt av alt mulig annet i livet.
  • Ikke kast deg inn i et nytt forhold, men hold deg opptatt med alt annet som betyr noe. Slikt som venner, familie og hobby.
  • Ha tro på at det er en fortsettelse. Man faller og slår seg, renser såret, såret gror og man kommer seg videre.
  • Når man er gravid eller har barn så vil det alltid være noe som minner deg om han. I den sammenhengen kan det være lurt å forberede barnet på at pappa er borte.
  • Omring deg med positive mennesker.
  • Få snakket og grått det av deg, enten til en venninne eller en fagperson som kan gi deg litt bedre innsikt.
  • Bli engasjert i noe utenfor deg selv.
  • Husk at tiden leger alle sår.

Kilde: psykolog og advokat Grete Nordhelle

Dobbelt dumt

Privatpraktiserende psykolog og advokat, Grete Nordhelle, forteller at det å bli forlatt er sårt og vondt. Spesielt smertefult vil det være hvis partene også har mindreårige barn sammen.

- Det er helt opplagt at det er dobbelt dumt. Hvis man selv er veldig opptatt av personen, og den forlater deg, så er jo det veldig vondt. Og så er det dobbelt så belastende når man er gravid, sier hun til Foreldre.no

Man har ikke bare seg selv å tenke på i en slik situasjon, og man vil det beste for barnet. Det mest ønskelige er at barna har en far som er til stede under oppveksten.

Nordhelle forteller at en del menn ikke er spesielt gode på å snakke om følelser. Ofte kan de si én ting, men mene noe annet. Eller så sier ikke noe om hva de føler, i det hele tatt.

- Han kan si at han vil beholde barnet, men det er ikke sikkert det er dét, han føler. Kanskje var det vanskelig for ham å si at han ønsker hun skal ta abort, fordi han frykter hennes følelsesmessige reaksjoner, sier hun..

En kombinasjon av flere ting

Nordhelle har hatt flere klienter som har vært i en tilsvarende situasjon som Emilie og Kristian. Hennes erfaring er at det ofte er en kombinasjon av flere ting som gjør at mannen drar.

- Graviditeten i seg selv kan være nok. Det kan oppleves skremmende for unge menn å få så mye ansvar tidlig i livet. Eller han kan mistrives i forholdet. Hun er dominerende, eller han føler at hun er det. Men det kan også være ting han irriterer seg over, som hun ikke endrer på. Kanskje har han drømmer i livet som han vil oppleve før han får barn, eller han kan være usikker på om han har valgt riktig person å få barn med, sier hun.

Hun råder kvinner i slike situasjoner å tenke over om det er noe man kan gjøre annerledes, hvis man ønsker å reparere forholdet.

Det er fort gjort å kreve, kritisere og mase. Hvis man virkelig ønsker å dele livet sitt med en person, bør man stille seg spørsmålet: «Hva kan jeg gjøre for at han skal ha det bra?»

- Man må snakke sammen og fortelle hverandre om hvordan man opplever forskjellige situasjoner, og ikke beskylde den andre. Si «jeg føler» eller «jeg mener». På den måten får man en lettere forståelse. Ofte så holder en bedring av kommunikasjonen hvis konflikten skyldes en misforståelse.

Se muligheter, ikke begrensninger

Som aleneforelder har man har krav på overgangsstønad fra NAV den første perioden, samt ekstra barnetrygd og barnebidrag.

Er du arbeidsledig, kan du få økonomisk støtte fra det offentlige, samt barnetrygd.

Er du så uheldig og bli forlatt, er det veldig viktig å planlegge slik at økonomien blir forutsigbar. Et budsjett er fint.

- Man bør sette opp alle inntektene man har i måneden, og alt man har av faste utgifter. Det er sånn man må innrette seg. Bli kreativ. Arve klær etter folk du kjenner, gå på loppemarked. Man blir mer engstelig når man begynner å bruke mye, forteller Nordhelle.

Eller, som det heter i det gamle ordtaket: «å sette tæring etter næring.» Det betyr at man ikke må bruke mer penger enn man tjener.

Videre råder Nordhelle å forsøke å unngå å bli fiksert på at man er så fattig. Se mulighetene, ikke begrensningene.

- Tenk at alt er midlertidig. Etter hvert så kommer det kanskje en ny partner og en bedre jobb. Man må ikke tenke så langt frem. Hvem vet hva som kan dukke opp av positive overraskelser rundt neste sving, sier hun.

Les også:

Dette må du skåne barna for

Disse foreldrene får de lykkeligste barna

Er barnet ditt lykkelig? Her er tegnene.

Les hele saken