Dette må du skåne barna for

- Man bør krangle minst mulig foran barna. Det er viktig å passe på ordbruk og lydstyrke. Barn tåler mindre lyd, og binder seg fort hvis det kjeftes høylytt. Det er heller ikke bra å smelle i dører, kaste ting eller banke i bordet. Det er ikke bra for noen. Jeg kan ikke skjønne de som sier at en krangel er bra for å "lufte ut". Da har jeg heller tro på diskusjon, sier psykolog Karen Kollien Nygaard.

Glemmer å debrife barna

- Ytterpunktet er jo hvis man aldri har hørt en krangel. Det er ikke bra, da kan barnet bli konfliktsky og få sjokk når det skjer. Et av de store problemene med krangling, er at ikke barna får se hele forsoningen. At det kan være en happy ending. Forsoningen kommer gjerne etter at barna har sovnet, og da glemmer man å få barna helt i mål, de debrifes ikke, sier psykolog Karen Kollien Nygaard.

Lett å tro en krangel er introduksjon til skilsmissen

- Det er lurt å sjekke om barna har noen spørsmål i forhold til det som har skjedd. Foreldrene er jo grunnmuren i familien, og i vår tid, der så mange skilles, er det lett for barna å tro at en krangel er en introduksjon til skilsmissen, sier psykologen.

Hun mener det er viktig å vise at man blir venner igjen.

-Ellers blir gjerne krangelen et troll som dukker opp med jevne mellomrom, og barna kan være i konstant beredskap. Det blir som små minitraumer.

Debatt om krangling foran barn

De fleste barn opplever for mye krangling

- Men jeg opplever at de fleste barn hører for mye krangel. I vår tid stresser vi sånn, det er høyt adrenalinnivå og dermed mye aggresjon. Det blir det lett krangling av. Ofte handler kranglingen om fordeling av arbeidsoppgaver, og da er det lett at barna tar skyld i krangelen, sier psykolog Karen Kollien Nygaard.

Men det er klart, man må diskutere. Man kan ikke være enig hele tiden.

Grensa går ved kallenavn og drøye karakteristikker

Psykolog Peder Kjøs er enig. Sammen med kona Hanne Weie Oddli, har han skrevet en bok om krangling: "Vi må snakke sammen!".

- I utgangspunktet mener jeg det bør være en slags nullvisjon. Barn skal slippe å høre foreldrene krangle. Men det er viktig å skille mellom krangel og diskusjon. Grensa går ved hva man kaller hverandre, om det er drøye karakteristikker som egoistisk eller skjellsord som dust eller idiot. Det bør ikke gå utover forholdet eller barna, og det gjør det ved slike ord, sier psykolog Peder Kjøs.

Bør ikke kaste ting eller smelle i dører

Han mener heller ikke man skal slå i dører, kaste gjenstander eller slå hardt i bordet.

- Dette bør ungene få slippe å oppleve, mener psykologen.

Høy lyd virker skremmende på barn

Hvis man har kranglet foran barna, bør man forklare etterpå. Høy lyd kan virke skremmende på barn. De kan bli redde på et dypere plan, redde for at forholdet skal gå i stykker. For barna innebærer skjellsord og karakteristikker at det ikke er så god idé at man er sammen. Da kan de bli redde for at fundamentet rakner.

Mer skremmende å overhøre samtalen enn å delta

Det er viktig å huske at det kan være mer skremmende å overhøre samtalen enn som voksen å delta i den. Da har man oversikt og er delaktig.

Går an å snakke sammen uten å krangle

- Det blir som å overhøre legen si til helsesekretæren at du har en alvorlig sykdom. At de diskuterer uten at du har innflytelse, sier psykolog Peder Kjøs.

Psykologen sier par selvsagt må diskutere og være uenige i blant.

-Men kaller du partneren dum, går det på selve forholdet løs. Dere bør ikke tillate dere å "av og til" krangle foran barna. Hvis det skjer jevnlig, bør dere gjøre noe med det. Det går an å snakke om ting uten å krangle, sier Kjøs.

Han definerer at det er en krangel hvis dere kaller hverandre nedsettende ting, ikke er interessert i å høre på partnerens argumenter og bare kommer med det samme om og om igjen.