Å bli mamma vil nok være én av de aller største og viktigste opplevelsene i de fleste kvinners liv, enten man nå har drømt om baby siden man lekte med dukker, eller fikk akutt baby-trang når plutselig alle venninnene begynte å dukke opp med kul på magen. For andre igjen er det møtet med drømmemannen som får eggstokkene til å vri seg i forplantningstrang. Uansett hvordan man kommer til beslutningen om å ønske seg familie , det å skulle få lov til å bli noens mamma burde være alle som vil det forunt å få oppleve.

Men slik er det dessverre ikke.

33-år gamle Camilla Trøen Tobekk og mannen Christian Tobekk, også 33, har lengtet etter og prøvd på å bli foreldre i over 4 år nå, men er fortsatt like barnløse. For ikke bare har Christian fått bekreftet dårlig sædkvalitet, noe som minsker sjansene for å bli gravid på vanlig vis, men noen hjelp til assistert befruktning kan de også bare glemme. Camilla er nemlig HIV-positiv.

Fikk sjokkbeskjed 3 dager før bryllup

Dagene før man gifter seg skal naturlig nok være fylt med både litt stress og sommerfugler i magen. For Camilla skulle et brev i posten 3 dager før bryllupet sitt vise seg å forandre hele livet.

- Jeg var 26 år da brevet kom, forklarer Camilla Trøen Tobekk til Foreldre og Barn.

- Samme uke som jeg skulle gifte meg fikk jeg på denne måten vite at en tidligere kjæreste av meg nylig hadde testet positivt for HIV, og at jeg måtte teste meg så raskt som mulig.

Allerede dagen etter testet Camilla og forloveden seg. Han testet negativt. Camilla positivt.

Lever med HIV og drømmer om å bli mamma.

SJOKKBESKJED: Da Camilla var 26 år kom sjokkbeskjeden: En tidligere kjæreste hadde testet positivt for HIV, så hun måtte skynde seg å la seg teste. © FOTO: Privat

- Vi giftet oss, men forholdet tok slutt etter 6 måneder, forklarer Camilla.

- Det som hadde skjedd og min status på ble rett og slett for mye for oss begge.

I en lang periode slet den unge jenta med angst og depresjon.

- Det var så mange tanker som kvernet i hodet mitt hele tiden, forklarer Camilla.

- Jeg var helt sikkert på at jeg kom til å måtte leve livet alene. Ingen ville vel være sammen med en HIV-positiv jente, og ta sjansen på et forhold med meg. Allerede da kom tanken om at jeg helt sikkert aldri heller kom til å få oppleve å bli mor.

Møtte drømmemannen

Men så i 2008 fant Camilla lykken igjen.

- Jeg møtte min nåværende mann gjennom felles bekjente ute på byen, forklarer 33-åringen, som jobber som arkivar.

- Vi likte hverandre umiddelbart, begge to, og ble sammen ganske raskt.

Camilla forklarer at de som par på mange måter fikk en pangstart på forholdet i og med at såpass mange alvorlige ting måtte snakkes om veldig tidlig i forholdet.

- Men til tross alle utfordringer, vi visste at det måtte bli oss to, og vi flyttet raskt sammen og giftet oss allerede i 2011.

I snart 4 år har Camilla og Christian prøvd å få barn, uten hell.

Camilla har valgt å stå åpent fram om HIV diagnosen og ønsket om barn.

PRØVER PÅ "NATUR" METODEN: Camilla og mannen Christian prøver å bli gravide på den "gode gammeldagse" måten. Så lenge Camilla går på medisiner er sjansen for at verken Christian eller et eventuelt barn skal bli smittet av HIV omtrent lik null. © FOTO: Privat

Prøver på vanlig måte

For paret har det vist seg å ligge mange utfordringer på veien mot familie.

- Mannen min har fått bekreftet dårlig sædkvalitet, forklarer Camilla, som legger til at Christian lot seg teste for dette da paret hadde prøvd en stund å bli gravid uten hell.

- Vi prøver å bli gravide på den naturlige måten, noe som vi som par har bestemt for sammen. Jeg går jo på medisiner og blir tett fulgt opp av lege med tanke på hvordan disse medisinene virker. Og så lenge jeg går på vellykket behandling, er smitterisikoen for Christians del lik null.

Camilla forklarer at også med tanke på et eventuelt barn er sjansen for at det skal bli smittet med HIV tilnærmet ikke-eksisterende.

- Så lenge jeg går på vellykket medisinering er det omtrent ingen sjanse for at jeg skal smitte noen, forklarer Camilla.

- Men dette er også selvsagt noe vi som par har snakket mye om og tenkt mye igjennom. Det er ingen barn født i Norge de siste 10 årene som er smittet med HIV så lenge moren har gått på vellykket medisinering.

Ble gravid, men spontanaborterte

Høsten 2012 skulle likevel det utrolige skje: Camilla ble gravid.

- Vi hadde i grunn gitt opp å bli gravide den sommeren, forklarer Camilla, som etter hvert begynte å blogge om sin diagnose og drømmen om å bli mamma.

- Men så skjedde det plutselig at testen var positiv. Vi kunne nesten ikke våge å tro at det kunne være sant.

Men lykken skulle ikke vare lenge.

- Jeg spontanaborterte etter tre måneder, forklarer Camilla.

- Det var både veldig traumatisk å gå gjennom selve spontanaborten, og det psykiske etterpå. Gleden av å ha blitt gravid når håpet egentlig var ute, før det ble revet bort så fort.

Linn Hanssen

Valgte å få barn alene

Ingrid Skogrand (35) har aldri møtt mannen som gjorde henne gravid.

Ikke rett på assistert befruktning

Stadig flere par sliter med ufrivillig barnløshet og infertilitet. Mange får hjelp av assistert befruktning, enten dette dreier seg om IVF eller sæddonasjon. Men for Camilla og Christian er ikke dette et alternativ.

- Siden jeg er HIV-positiv har vi ikke rett til assistert befruktning på noen måte, forklarer bloggeren.

- Ikke har vi lov til å adoptere heller. Vi vurderte å søke hjelp i utlandet. Blant annet i England, hvor de tilbyr hjelp til kvinner som er HIV-positive. Men dette er veldig dyrt, og vi får ikke noen økonomisk støtte til dette på grunn av min diagnose.

Camilla forklarer at de i fjor sommer la fra seg tanken om å søke hjelp i utlandet.

- Om vi ikke klarer dette selv på "gamlemåten", så blir vi dessverre barnløse.

Men både hun og Christian velger å tenke positivt.

- Jeg ble jo faktisk gravid, selv om det ikke gikk bra den gangen. Men bare at jeg ble det ser vi på som et godt tegn, og vi krysser fingre og håper at det skal skje igjen. Og at alt denne gangen skal gå bra.

Camillas blogg, hvor hun deler av tanker av følelser rundt både sin diagnose og kampen for å bli mor, kan du finne her.

- Jeg har valgt å være åpen om HIV-statusen, forklarer bloggeren.

- Både jeg og min mann snakket på TV om hvordan det er å leve med HIV, og hvordan det er å ønske seg barn når man har denne diagnosen. Jeg ønsker å opplyse folk om at HIV ikke lenger er den dødsdommen mange fortsatt tror det er, og at man med dagens medisiner er kommet så langt at man faktisk kan bære frem et barn uten å smitte barnet.

Norske lover og EU-regelverk bestemmer

Lege og enhetsleder ved Reproduksjonsmedisinsk seksjon på Rikshospitalet, Dr. Peter Fedorcsak, bekrefter at mennesker som er smittet med HIV ikke vil få støtte til assistert befruktning i Norge i dag.

- HIV er vanskelig sånn rent medisinsk sett, og det foreligger både et eget EU-regelverk i forhold til dette, i tillegg til norsk forskrift, som ikke støtter assistert befruktning i disse tilfellene, forklarer Fedorcsak til Foreldre og Barn.

- Behandlingen som må til er veldig krevende, og det er kun få laboratorier på kontinentet, blant annet et i Danmark, som har de nødvendige ressurser til å gjennomføre dette, da det kreves egne instrumenter for å unngå krysskontaminering.

Legen forklarer at saken til Camilla og Christian gjøres mer komplisert på grunn av det faktum av at det er Camilla som er HIV smittet, og ikke Christian.

- Når det er mor som er smittet, må man jo også tenke på smitterisiko hos det kommende barnet, avslutter Fedorcsak.

Disse har rett på assistert befruktning

1. Lesbiske par som er gifte eller lever i ekteskapslignende forhold.

2. Heterofile par som er gifte elller lever i ekteskapslignende forhold som er ufrivillig barnløse. Ved offentlige klinikker er det et krav at kvinnen er under 40 år ved behandlingens start.

3. Par som har henvisning fra fastlege der det er vurdert om man er skikket til å bli foreldre. Legene har her reservasjonsrett, og kan nekte å henvise.

Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste

(Kilde: Bioteknologinemda, Landsforeningen for lesbiske og homofile og Ønskebarn)

Reguleres av bioteknologiloven

Hvem som har rett til og hvem som ikke kan få hjelp til assistert befruktning i Norge i dag reguleres av bioteknologiloven som er vedtatt av Stortinget.

- Dette er et omfattende lovverk, og innebærer strenge reguleringer når det gjelder retten til hjelp med å få barn, forklarer styreleder i Ønskebarn- Norsk forening for fertilitet og barnløshet, Renate Kurszus, til Foreldre og Barn.

- Reglene her har vært - og fortsetter å være - bakgrunn for mye debatt, da vi i Norge i dag er rimelig restriktive på hvem som kan få hjelp til assistert befruktning, og hvem som faller utenfor denne loven.

- I dag er ingen av delene lov her i landet, og de som vil benytte seg av assistert befruktning som enslig, eller trenger eggdonasjon, må reise utenlands for å få hjelp med dette.

Kurszus forklarer at det for tiden er oppe til diskusjon om assistert befruktning til enslige og eggdonasjon skal lovliggjøres i Norge. Det ligger an til at loven vil bli endret når det gjelder HIV-smittedes adgang til assistert befruktning. Stortinget skal behandle et forslag fra regjeringen om å endre loven 27. mai.

Sykehuset og legen vurderer hvert tilfelle

Det er i dag sykehusene og klinikkene som vurderer om pasientene tilfredsstiller de krav som settes til blant annet helse når et par ønsker å få hjelp til assistert befruktning.

- Lesbiske par har i dag samme rett som heterofile par til å motta assistert befruktning, forklarer Kurszus.

- Men fastleger kan reservere seg mot å henvise lesbiske par til behandling ved fertilitetsklinikker ene og alene på grunnlag av deres seksuelle orientering.

Les hele saken