Kan jeg tillate meg selv å gå fra barnefar?

Spørsmål:

Hei

Jeg er en kvinne i midten av 30-årene som befinner seg i en vanskelig situasjon. Jeg har en kjæreste, og sammen har vi et lite barn.

Kjæresten min og jeg er veldig forskjellige, og jeg har alltid følt at noe manglet - kanskje et større åndelig fellesskap.

Kjæresten min er utrolig snill og gjør alt for meg og barnet vårt, men følelsene mine for ham har endret seg fra kjærlige til vennlige.

Det har ført til at jeg innledet en affære med en kollega.

Vi ble - og er - veldig forelsket, og han venter nå på at jeg skal gå fra kjæresten min. Jeg har prøvd, men det har ikke lyktes meg fordi jeg har vært veldig redd for hva familien min vil si og for å bli en alenemor.

Jeg er også veldig redd for at barnet mitt skal bli ødelagt på grunn av mitt egoistiske valg. Jeg har veldig sterke følelser for denne mannen, og vi har mye til felles.

Jeg kan lett forestille meg en lykkelig fremtid med ham, og jeg tror at han kan oppfylle langt flere av mine behov enn kjæresten min kan.

Jeg har alltid hatt kjærester, og det har skjedd gang på gang at jeg til slutt begynner å kjede meg.

Jeg har alltid sagt til meg selv at det er fordi jeg ikke har møtt den rette, men tanken på at det kanskje er noe galt med meg, plager meg.

Så hva gjør jeg?

Hilsen Tanja

Svar:

Hei

Vi har alle både heldige og uheldige atferdsmønstre som vi bærer med oss gjennom livet.

De heldige skal vi sette pris på, mens de mindre heldige mønstrene heldigvis kan endres hvis vi er villige til å gjøre arbeidet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå vet jeg jo ikke om din nåværende trang til å gå fra kjæresten din har rot i et mønster, men jeg kan ikke la være å stusse når du skriver at du tidligere har hatt en tendens til å gå fra et forhold når du begynner å kjede deg.

Alle mennesker kjeder seg til tider i et forhold uten at de av den grunn velger å gå.

Mangler det nærhet og samhold, så jobber de fleste par med å løse utfordringene i stedet for å skynde seg bort - nok fordi de fleste av oss vet at apen følger med oss.

Det vi løper fra, har en tendens til å dukke opp igjen, hvis vi ikke prøver å finne ut hva flukten vår bunner i.

Nå har du fått et barn med en mann som elsker deg, og jeg forstår derfor godt at du denne gangen nøler med å gå.

For dels skylder du å gjøre ditt for at forholdet blir godt, nå som dere har et barn. Dels vet du ikke om du kommer til å kjede deg igjen i det nye forholdet ditt, når den første berusende forelskelsen har lagt seg.

Hva du til slutt bestemmer deg for å gjøre, er du den eneste som kan bestemme. Mitt råd til deg er imidlertid at du innser at du har en modus operandi som går ut på at du går når ting blir vanskelige (kjedelige).

Om det skyldes en dypliggende angst for nærhet, en manglende evne til å gi deg hen eller noe helt tredje, det vet jeg ikke.

Jeg synes du skal gi forholdet ditt en sjanse før du drar videre. Det er ikke bare for din lille families skyld, men mest for din egen.

For som sagt, mønstre har vi en tendens til å gjenta, de uheldigste av dem skal vi derfor skynde oss å endre på, før de får lov til å ødelegge livene våre.

Hilsen samlivsekspert Vibeke Dorph

Artikkelen ble først publisert på alt.dk

Jeg trodde at han hadde en annen. Da jeg krevde skilsmisse, fikk jeg svaret

Han skulle forlate sin kone og komme til meg den kvelden. Så her satt jeg og ventet spent

Denne saken ble første gang publisert 05/01 2024, og sist oppdatert 05/01 2024.