Forbudte egg
I Norge er eggdonasjon forbudt, i motsetning til i de fleste europeiske land. I Sverige har dette vært lov siden 2003 og i Danmark siden 1992.
Dette er eggdonasjon
- Egg fra en donor blir befruktet med partners sæd ved prøverørsmetoden, og så satt inn i mottagerens livmor.
- I dag er det ikke lov at en kvinne får transplantert en annens kvinnes egg og slik får bære fram et barn med sin partners sæd.
- Dette blir regulert av Bioteknologiloven, som slår fast at man ved eggdonasjon overskrider en grense når det gjelder å gripe inn i naturen og forholdet mellom mor og barn
- Eggdonasjon er lovlig i mange europeiske land, bl.a. de andre nordiske
"Anne" produserer ikke egne egg, og kan ikke bli gravid på naturlig måte. Derfor har hun og mannen dratt til utlandet for å få utført eggdonasjon.
Føles urettferdig
- Det føles galt og urettferdig at vi måtte reise til utlandet. Hadde sæddonasjon også vært forbudt i Norge, kunne jeg levd med det. Men når det er tillatt, synes jeg det er kjønnsdiskriminerende at ikke mannen min og jeg skal få lov til å prøve å bli gravide her, sier Anne.
Det kom ikke som noen overraskelse på Anne at hun ikke kunne bli gravid. Da hun var 21 år fikk hun diagnosen Turners syndrom, en kromosomfeil som innebærer at kroppen ikke produserer egg, eller slutter å produsere egg i veldig tidlig alder. Derfor bestemte hun og mannen seg tidlig for å prøve eggdonasjon i utlandet.
- Vi snakket om ulike måter å få barn på, og fant ut at vi ville satse på eggdonasjon i utlandet. Gjennom foreningen til Turners syndrom, og på Internett fant vi den informasjonen vi trengte.
- Hva gjorde at dere ville satse på eggdonasjon?
- Det er mange etiske sider ved dette valget, og det var ikke enkelt å ta. Ved eggdonasjon ville ikke jeg bli genetisk mor til barnet, men mannen min ville bli genetisk far. Det var viktig for oss å bringe hans gener videre, og det var viktig for meg å kunne få oppleve å bli gravid, føde og amme et barn. Jeg følte at det ville gi meg en sterkere tilknytning til barnet, og jeg har alltid har hatt et enormt ønske om å bære fram et barn.
Fem forsøk
Mangelen på donorer gjør ventetiden lang. Men etter nesten tre år på venteliste hos en dansk fertilitetsklinikk, fikk Anne og mannen telefonen de hadde ventet på. Klinikken hadde funnet en donor. Anne måtte begynne med hormoner for å modne livmoren til å motta et befruktet egg. Det var nervepirrende og tøffe uker. Anne ble gravid. Men etter seks uker aborterte hun. Det samme skjedde året etter. Nedturen var tøff.
- Det er en nesten uutholdelig situasjon å gå og vente på donor og så etterpå vente på om du er eventuelt er blitt gravid. Jeg prøvde alt jeg kunne å tenke på andre ting, men det var umulig.
Etter to mislykkede eggdonasjons-forsøk bestemte hun og mannen seg for å samtidig sette i gang med en adopsjonsprosess. De ville også fortsette forsøkene i Finland, der ventetiden er kortere, og man kan kjøpe et parti med egg som man fryser ned.
- Jeg var helt knekt etter forsøkene i Danmark, men sa til meg selv at jeg ville prøve igjen og ikke gi opp.
Vær åpen mot familie og venner
Å velge eggdonasjon er vanskelig, og setter i gang mange etiske problemstillinger man må ta stilling til som par og som menneske, mener Anne. Men forbudet i Norge, tenkte ikke Anne og mannen mye på.
- Så lenge dette var lovlig i de landene vi dro til, synes jeg det var greit.
De var også åpne imot venner og familie om hva de gjorde. Ingen viste negative holdninger overfor dem.
- For meg var det veldig viktig med åpenhet rundt dette, særlig fordi vi ikke lyktes. Da visste folk rundt oss hvorfor vi var lei oss.
Anne og mannen dro til Finland for ytterligere to forsøk. På det siste forsøket hadde de med seg barnet de hadde adoptert.
- Har du forståelse for at noen synes eggdonasjon er et egoistisk valg, fordi barnet ikke vokser opp med sin genetiske mor?
- Jeg skjønner den tanken. Men når sæddonasjon er lov, burde også dette være lov. Å adoptere er en fantastisk måte å bli foreldre på, og kanskje burde vi gjort det tidligere. Men det må være lov til si at jeg også har et sterkt ønske om å være gravid og føde.
Anne og mannen har ikke fått noe svar på hvorfor eggdonasjon ikke har fungert for dem. De har sjekket om kroppen til Anne danner motstandsstoff mot et annet egg eller hans sæd, men bare fått vite at de er innenfor den normale "ikke få det til"-statistikken.
Anne og mannen venter på sitt andre adoptivbarn. Hun skulle gjerne prøvd enda en gang, men mannen hennes har satt foten ned. Den psykiske påkjenningen er for stor.
- Har du tenkt mye på hvem som er donor?
- Nei. Jeg har tenkt at jeg synes det er utrolig bra at noen kvinner vil dette, men jeg har bevisst unnlatt å tenke på hvem hun er. Hadde vi fått til å lage et barn ved hjelp av eggdonasjon, hadde vi fortalt barnet om hvordan det ble til, på samme måte som vi nå så smått begynner å fortelle vårt adoptivbarn hvor det kommer fra, sier Anne.
Få kvinner
På Rikshospitalet-Radiumhospitalet i Oslo sitter overlege Gudvor Ertzeid. Hun jobber daglig med ufrivillig barnløshet. Til par der årsaken til barnløsheten er at kvinnen mangler egg, kan hun ikke foreslå annet enn at de kontakter Ønskebarn ( tidligere Foreningen for ufrivillig barnløse.. Hun kan opplyse om, men ikke henvise til, klinikker i utlandet som tilbyr eggdonasjon.
- Det er en frustrerende situasjon å være i som lege når du ser hvor viktig barn er for disse parene, og det finnes medisinsk teknikk som kunne hjulpet dem, sier hun.
Mellom 50 og 100 kvinner vil trolig trenge eggdonasjon årlig. Man vet ikke hvor mange av disse som drar til utlandet for behandling.
- Det er aktuelt for kvinner som enten er kommet tidlig i overgangsalderen (før 40 års alder), eller som er blitt behandlet for sykdom som har resultert i nedsatt /manglende eggstokkfunksjon, og for kvinner med medfødt manglende eggproduksjon (Turner syndrom).
Det kan også være aktuelt for kvinner med arvelige sykdommer som ikke ønskes videreført. Vi snakker her om betydelig færre kvinner enn dem som trenger vanlig IVF-behandling. I utlandet ligger aldersgrensen på dem som mottar egg på rundt 40 - 45 år, og det vil nok bli strenge restriksjoner i forhold til alder hvis eggdonasjon blir lov i fremtiden i Norge.
Mange lykkes
Ertzeid mener egentlig det heller er snakk om når dette blir lovlig, og ikke hvis. Hun tror det bare er et tidsspørsmål før holdningene endrer seg.
- Spørsmålet om eggdonasjon utfordrer vår oppfatning om at "mor alltid har vært mor ". Ved eggdonasjon får kvinnen som mottar egget en biologisk tilknytning til barnet gjennom svangerskap, fødsel og amming, selv om det ikke er hennes gener som føres videre. Dette burde være et gode for tilknytningen mellom mor og barn. Men av motstandere blir det sett på som noe negativt at "mor ikke er mor". Ifølge barneloven er det dog slik at kvinnen som føder barnet er barnets mor.
Hun synes sæddonasjon og eggdonasjon burde sidestilles, og tror vi har et godt nok utviklet i apparat i Norge for å kunne gi kvinner eggdonasjon. I dag er ikke lenger sæddonasjon anonymt, og Ertzeid mener derfor at heller ikke eggdonasjon bør bli anonymt.
- I dag anser vi det som et gode at barnet kan få kjennskap til sitt genetiske opphav, hvis barnet selv ønsker det, når det blir 18 år. Det vil nok også gjelde for eggdonasjon, sier hun.
I Sverige er det egg-og sæddonasjon med ikke-anonyme givere og det er vanskelig å verve donorer når donor ikke kan være anonym. Der er i tillegg foreldre lovpålagt å fortelle barnet at det er blitt til ved eggdonasjon. I Norge er det også vanskelig å verve sædgivere når han ikke lenger er anonym.
- Det vil nok også bli et problem i Norge å verve eggdonorer, sier Gudvor Ertzeid.
Eggdonasjon er mer komplisert
- Risikoen for både donor og mottager er likevel liten. Donor må igjennom hormonbehandling med sprøyter før det hentes ut egg. Mottager får en enklere hormonbehandling med piller så livmoren hennes blir mottagelig for å ta imot donoregg som er befruktet med sæd fra hennes mann.
Når det befruktede egget er satt inn i livmoren, er det ca. 30-40 prosent sjanse for å lykkes. Det er samme odds som ved vanlig assistert befruktning.
- Sannsynligheten for å lykkes er avhengig av kvaliteten på eggene, og av hvor mange egg som settes inn. Eggkvaliteten er bedre, jo yngre donor er.
Hvis en kvinne blir gravid ved eggdonasjon, er det ikke økt risiko for abort eller misdannelser hos fosteret.
- Man ser at enkelte kvinner litt hyppigere får svangerskapskomplikasjoner som høyt blodtrykk og blødninger, men dette tror man like gjerne skyldes alderen til disse kvinnene.
Stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo fra SV er klar i sin oppfatning.
- Jeg er imot eggdonasjon fordi det overskrider helt naturlige skillelinjer. Ved sæddonasjon får barnet fortsatt to biologiske foreldre. Hvis man utfører eggdonasjon, får barnet tre biologiske foreldre, i og med at mottagerkvinnen får et slags biologisk forhold til barnet ved å bære det i ni måneder og å føde det.
- Eggdonasjon bryter ved sosiale og biologiske tradisjoner knyttet til svangerskapet der mor både er biologisk og genetisk mor. Dessuten er sæden tilgjengelig uten et operativt inngrep, og det synes jeg er en stor forskjell, sier han.
Han har ingenting til overs for argumentet om kjønnsdiskriminering.
- Vi må tenke på barnets beste, ikke på at en mor eller et par ønsker seg et barn. Adopsjon er et godt alternativ. Det vil i fremtiden dukke opp ny reproduksjonsteknikk, men det er vårt ansvar som politikere å trekke opp de ytre grensene, sier Ballo.
Ser for seg uenighet
Leder i Bioteknologinemnda Lars Ødegård kan ikke si annet enn at han tror det vil være stor uenighet innad i det rådgivende organet når dette spørsmålet kommer opp.
- Bioteknologinemnda har ennå ikke fått forespørsel om å utrede spørsmålet om eggdonasjon. Det eneste jeg kan si er at tidligere nemnder har diskutert dette, og vært svært uenige. Det har likevel hver gang vært et flertall imot eggdonasjon.
Begrunnelsen har vært at man bryter et biologisk bånd mellom mor og barn som alltid har vært der.
Et pluralistisk samfunn
Høy alder på kvinnen som vil bli mor, har vært et sterkt argument mot eggdonasjon. Dersom dette blir lovlig, vil det om ti år yngle av gravide 50-årige kvinner?
- Kvinner vil sette en grense selv, og det er jo ikke mange kvinner på 50 som ønsker seg barn. Det har alltid vært kvinner som har blitt mødre på naturlig måte i moden alder, uten at de har vært dårlige mødre for det. Uansett vil dette høre til unntakene, og unntakene skal ikke lage et forbud for hele samfunnet, sier Johan Hazekamp. Han er overlege ved IVF-klinikken på Volvat medisinske senter i Oslo og president i Nordic Fertility Society.
Han mener vi må huske på at de få kvinnene som opplever denne sorgen, er unge kvinner som ønsker å stifte en familie.
- I Norge fødes det for få barn, og jeg mener det ikke finnes gode argumenter for at disse få kvinnene ikke skal få lov til å bli gravide og føde barn. Hvorfor er genetikk viktigere når det gjelder kvinner, spør han.
I dag donerer vi bort nyrer og andre organer. Dette er mye større og alvorligere inngrep for donoren, påpeker Hazekamp
- Dette gjør folk av altruistiske årsaker, fordi de vil hjelpe andre. Det samme er tilfelle ved eggdonasjon. Hvis noen kvinner vil hjelpe andre kvinner som ikke kan bli gravide selv, bør ikke dette forbys. Selvfølgelig skal man ta etiske diskusjoner rundt dette, og kvinner må ikke gjøre dette ut ifra økonomisk eller familiært press.
I Norge må vi innse at vi lever i et mer moderne og pluralistisk samfunn enn før. Vi kan ikke definere oss ut av verden fordi vi skal være "etiske", mener Hazekamp.
Hazekamp har ingenting til overs for argumentet om at ufrivillig barnløse "bare kan adoptere".
- Samfunnet har misforstått dette med adopsjon. Det er ikke de infertile som skal ha ansvaret for å adoptere barn. Adopsjon er et allment samfunnsansvar. Man skal adoptere fordi man vil hjelpe barn, ikke fordi man ikke klarer å få dem selv, mener Hazekamp.
Denne saken ble første gang publisert 26/08 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.