Positive til surrogatmødre
Leder i Bioteknologinenemdna, Lars Ødegård, tror folk svarer slik fordi de synes synd på folk som sliter med å få barn.
I en undersøkelse Visendi AS har gjort for Klikk.no, kommer det fram at 51,3 prosent synes det burde være lovlig å være surrogatmor i Norge. Dette er i dag forbudt.
Det er de yngste og de med lavest utdanningsnivå som er mest positive til surrogatmoderskap. 1198 personer ble spurt.
En surrogatmor er en kvinne som, mot betaling, lar seg inseminere med et prøverørsbarn og går gravid og føder barnet. Oppdragsgiveren er vanligvis de biologiske foreldrene eller en homofil /enslig far. Surrogatmoren har signerer på at hun skal gi fra seg barnet etter fødselen.
Vanskelig debatt
- Jeg er overrasket over dette høye tallet som er positive i undersøkelsen, sier Lars Ødegård, leder i Bioteknologinemnda.
Han tror tallet illustrerer at det er viktig med en etisk debatt med surrogatmoderskap, fordi mange kun ser på ett perspektiv av saken.
- Når så mange som 50 prosent er positive til dette, er det nok fordi mange synes synd på dem som ikke kan få barn. Men jeg tviler på at 50 prosent har tenkt over de etiske, sosiale og juridiske dilemmaene som følger med surrogatmoderskap, eller at de kunne tenkt seg å gjøre dette selv.
Hett tema
I løpet av neste fireårsperiode skal bioteknologiloven revurderes, og hele feltet med assistert befruktning vil bli grundig debattert. Ødegård er sikker på at surrogatmoderskap blir et hett tema.
- Årsaken til at dette er forbudt i Norge, er at det er uklare etiske og juridiske premisser for hvem som er moren, både i forhold til foreldrene og barnet.
Lettere for søstre
- Dette er den mest kompliserte siden av assistert befruktning. Ikke medisinsk, men etisk og juridisk, sier Arne Sunde, seksjonsleder på fertilitetsseksjonen på St. Olavs Hospital i Trondheim.
Han møter daglig folk som ikke klarer å få barn, og har forståelse for at man vil prøve alt.
- Men selv i land der dette foregår i ganske ordnede former, har man mange eksempler på historier med blandede erfaringer både for barnet, surrogaten og foreldrene. Dette er psykologisk vanskelig for alle som er involvert.
- Det betyr ikke at det ikke kan gå bra. Man ser f.eks. at saker der søster bærer fram en søsters barn, er lettere fordi barnet bli i storfamilien.
Ferie som betaling
Sunde vil ikke kommentere om når eller hvorvidt han tror det vil bli lov å være surrogatmor i Norge, men er mer opptatt av at surrogatmoderskap kan bidra til å skape sosial nød for mange kvinner i fattige land.
- En indisk kvinne kan f.eks. "leie " ut livmoren sin til vestlige par. Det er jo ikke hun som blir rik av dette, men de store byråene som formidler slik kontakt. Det er åpent for mye svindel på dette markedet, der alle parter kan bli utnyttet
Et ferskt eksempel er at østeuropeiske kvinner har fått tilbudt ferie i Spania mot å donere egg. Et nytt EU- direktiv forbyr å gi kvinner lønn for eggdonasjon, og dermed ble ferie løsningen.
- Dette er jo ikke surrogatmoderskap, men man ser at reproduksjon er et stort marked som fattige land kan tjene penger på. Vi må ha forståelse for dette, men det er viktig med felles internasjonale kjøreregler som kan bidra til at færrest mulig blir utnyttet. I januar skal kanadiske myndigheter arrangere en verdenskonferanse om dette, der målet er å gjøre dette markedet så åpent og trygt som mulig.
Ikke tatt stilling
Foreningen Ønskebarn, en interesseorganisasjon for ufrivillige barnløse, har ikke tatt noe standpunkt til om surrogatmoderskap bør legaliseres.
- Vi ser at behovet er der for noen av våre medlemmer. Samtidig ser vi at dette er kompliserte prosesser, der alle parter er veldig sårbare. Man overleverer ferdige barn, i motsetning til ubefruktede egg, som er tilfelle ved sæd- og eggdonasjon. Vi har derfor i lang tid arbeidet for at eggdonasjon skal bli lovlig i Norge på lik linje som sæddonasjon, sier leder Ingvild Brunborg Morton.