På landsbasis fikk barneverntjenesten over 27.000 bekymringsmeldinger i løpet av første halvdel av 2013. Det er en økning på fire prosent bare fra samme periode i 2012, skriver NRK.

Maria Reklev er organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn. Til Foreldre.no sier hun at foreningen er glade for at flere barn som sliter oppdages og får den hjelpen de trenger.

- Det beste både for barna og familien er at barnevernet kommer inn på et så tidlig tidspunkt som mulig og kan tilby hjelp før det er blitt for sent. Det er langt verre for barnet om situasjonen får utvikle seg over tid og til slutt fører til en akuttplassering når barnet er blitt 14, sier hun.

- Fokus på skolen

Fosterforeldre får bedre oppfølging enn tidligere, og er dermed mer fornøyde, viser ny rapport.

Reklev tror en del av økningen skyldes at skoler, barnehager og andre som jobber med barn er blitt bedre til å melde fra om bekymringer på et tidligere tidspunkt.

- Mange av våre medlemmer har opplevd det motsatte, nemlig at bekymringsmeldingen kommer altfor sent, sier Reklev.

- Mer åpenhet

Foruten barnevernstjenesten selv, er det skolen som oftest sender bekymringsmeldinger til barnevernet. Ifølge tall fra Barne- ungdoms- og familieetaten mottar i dag 4,5 prosent av barn i Norge en eller annen form for hjelp fra barnevernet. 1 prosent er plassert i fosterhjem.

Rekordmange barn bor i dag i fosterhjem. Franz-Alexander mener fosterforeldrene reddet ham.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne presiserer at økningen i antall bekymringsmeldinger kan ha flere årsaker.
- Det kan skyldes mer åpenhet og kunnskap, men også at det er flere som sliter, sier statsråden til NRK.

Horne sier hun tror terskelen for å melde fra er blitt betydelig lavere de siste årene, og understreker at alle som ser et barn som sliter, har plikt til å melde fra til barnevernet.

Les også:

Er du bekymret for et barn? Slik melder du fra

Atferdsproblemer hos barn - dette bør du være obs på

12 råd til positiv barneoppdragelse

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!